06.02.2019

Utviklingen i strømprisene fremover pr. februar 2019

På bakgrunn av en nedbørfattig høst i fjor, og så langt i vinter, er strømprisene betydelig høyere enn fjorårets strømpriser. 


Som figuren nedenfor viser er spotprisene hittil i år høyere enn de var på samme tid i fjor. Årsaken er at vi har fått et stort kraftunderskudd i Skandinavia samtidig som marginalkostnaden på kull er høy. I tillegg har vi en kald og kjølig værtype. Dette har drevet opp strømprisene det siste året. Markedet er fortsatt preget av høytrykksdominert vær, men det ser ut til å bli noe mildere fremover. Strømprisene for levering frem i tid er svakt fallende. 

Spotprisene  i figuren er oppgitt inklusive elsertifikater, påslag til strømleverandør og mva. 

Spotprisene ved inngangen til februar måned ligger godt over fjorårets strømpriser på samme tid. Rød kurve er spotprisene hittil i år. Gul kurve er prognosen for resten av 2019 og referer seg til prisene i terminmarkedet frem i tid.

Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.


Hvordan er situasjonen i øyeblikket?

Våre vannkraftressurser er svekket. Et måltall for dette er hydrologisk balanse, som er summen av vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. 

Som vi ser av den gule kurven i figuren under er hydrologisk balanse svak sammenlignet med normalen for årstiden.

For øyeblikket har vi en hydrologisk balanse på minus 20 TWh innenfor el-børsområdet. Dette tilsvarer 20 milliarder kWh, eller forbruket til en million boliger. 

Betyr underskuddet at vi må importere strøm? Nei. Hittil i år har det vært litt eksport ut av landet, men det er minimalt. Selv om det er mindre vann i magasinene og mindre snø i fjellet enn normalt er det nok til å forsyne kundene med strøm. 

Hvorfor er det da så høye priser i vinter? Jo, årsaken er at det settes en felles spotpris for hele Skandinavia og inne i den produksjonsmiksen er det en god del kullkraftverk. Disse kraftverkene må ha en pris på over 50 øre/kWh for å dekke sine marginalkostnader. Det er stort sett økning i prisene på CO2 som har drevet marginalkostnaden på kull til over 50 øre/kWh. Derfor får vi spotpriser på dette nivået. Legger man på elsertifikater, påslag til strømleverandør og mva havner fort prisen på 70 øre/kWh til kundene.

Hydrologisk balanse:


I Skandinavia produseres det nå cirka 69 000 MW på det meste. Cirka 38 000 MW produseres fra vannkraft, 11 900 MW fra termisk, 6 200 MW fra vind, 11 000 MW fra kjernekraft og 1 300 MW uspesifisert. Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går på 96 % av full produksjon. Det er kun kjernekraftverket Ringhals 2 som har begrenset produksjon som følge av en ødelagt generator.

I grafen ser man krafttilgangssiden i Skandinavia. Kilde: Thomson Reuters Eikon. Grønn kurve er vind, brun kjernekraft, gul termisk og blått vann. Mørkeblå kurve er kraftutvekslingen mot Europa. Som en ser av diagrammet er det fortsatt mye produksjon fra gass og kullfyrte kraftverk i Skandinavia.

Termisk produksjon er produksjon fra olje, gass og kullfyrte kraftverk.


Årlige strømutgifter for kundene; historisk og forventet. 

Som vi ser av stolpediagrammet som viser kundenes årlig strømutgifter, forventes det en høyere strømregning til kundene i år enn tidligere år, men dersom vi får mye nedbør fremover kan situasjonen fort endre seg. 

Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag, elsertifikater og mva. er inklusive.

Diagrammet under gir en tilnærmet oversikt over kundenes årlige strømutgifter. I tillegg tilkommer nettleie. 

Hva er spotpris? 

Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, time for time, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. 

Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.

For priser ut til kunder, kan du se våre kraftavtaler her.


Oppsummering

I øyeblikket er strømprisene betydelig høyere enn det strømprisene var i fjor på samme tid. Høye priser på CO2 har drevet opp marginalkostnaden på kull og derav strømprisene i hele Europa inklusive Norge. Det har blitt betydelig dyrere å produsere fra gass og kullfyrte kraftverk.

Vi må helt tilbake til år 2010 for å finne tilsvarende høye strømpriser. Vi har i øyeblikket en svekket hydrologisk balanse, men samtidig vet vi at mye kan endre seg i tiden fremover på nedbørsiden. 

Vi tror at marginalkostnaden på kull må ned for at det skal slå ut i vesentlig lavere priser fremover såfremt vi ikke går inn i et veldig vått og vindfylt år. For å få ned marginalkostnaden på kull må prisene på kull og CO2 falle.


Skrevet av Jan Jansrud
Daglig leder i Gudbrandsdal Energi

Vindmøller dekket 130% av dansk døgnforbruk

Vindmøller produserte søndag for første gang mer strøm enn danskene hadde bruk for over et helt døgn, ifølge foreløpige tall fra Energinet.

Les mer

Markedskommentar september 2019

I denne markedskommentaren for september 2019 ser vi at det er en bedring i hydrologisk balanse og at den totale strømregningen til forbrukeren ligger an til å bli noe lavere i 2019 enn den var i 2018.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2019

Denne uken har terminmarkedet for kraft steget kraftig etter usikkerhet rundt fransk kjernekraftproduksjon og produksjonskutt ved det nederlandske gassfeltet Groningen. Spotprisene har til forskjell fra terminmarkedet vært langt mer stabile og spotprisene har holdt nivået fra forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 36 2019

Denne uken har vært preget av mye vind og ditto nedbør. I Norge er det 166 prosent av normal nedbør og i Sverige er det kommet over dobbelt av normalen for årstiden. Dette har ført til en forbedret energibalanse og lavere fremtidspriser.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?