13.08.2019

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

(Montel) NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

– Jeg vil argumentere for at vi i større grad må basere oss på effekttariffer. Akkurat hvordan tariffene utformes har jeg ikke alle svarene på, men prinsippet om at man må prise effekt tror jeg er veldig viktig og veldig riktig, sa Lund under en debatt på Arendalsuka mandag ettermiddag.

NVE foreslo i 2017 å innføre effekttariffer i nettleien, men høringsutspillet ble trukket tilbake på grunn av massiv motstand.

Lund, som overtok som NVE-sjef 1. april i år, argumenterer i likhet med sin forgjenger Per Sanderud varmt for at husholdninger må betale mer i nettleie når etterspørselen etter strøm er høy.

Han viste til at det koster rundt 14 milliarder kroner i året å drive distribusjonsnettet i Norge, og at det er viktig å holde denne regningen lavest mulig.

– Det er både et effektivitetsargument og et rimelighets- og rettferdighetsargument som peker mot større vekt på effekttariffer, sa Lund.

– Riktig ting å gjøre
NVE-sjefen viste til at det forventes økt kraftforbruk i Norge de neste årene, blant annet på grunn av elektrifisering av transportsektoren.

– Dette handler ikke om at folk skal dusje midt på natten, men der det er mulig, som elbilladning, så må dette forbruket fordeles utover døgnet og uken, slik at vi ikke belaster vår felles infrastruktur mer enn nødvending. Det er en riktig ting å gjøre, sa NVE-sjefen.

Et annet poeng er at innføring av effekttariffer vil gi incentiver til grønn forretningsutvikling, for eksempel utvikling av nye teknologier som muliggjør å spre forbruket utover uken, fremhevet Lund.

Så er det et rimelighetsargument i tillegg. Det er noen argumenter der som politikerne som skal beslutte dette til slutt, bør være klar over og ha reflektert over, sa Lund.

Han viste til at hvis en huseier investerer i et solcelleanlegg, så vil strømregningen og nettleien falle betydelig fordi kjøp av kraft fra nettet reduseres.

– Men selv om du får en lavere strømregning, betyr det at den samlede nettregningen på 14 milliarder kroner i året blir mindre? Nei. Det betyr bare at alle andre må betale, og du slipper billigere unna, sa Lund.

Samtidig vil de aller, aller fleste fremdeles være tilkoblet nettet, blant annet på grunn av det høye strømforbruket norske husholdninger har om vinteren.

– Så etter hvert som solinvesteringene øker, så vil den byrden du lemper over på alle andre bli stadig høyere. Det går det an å argumentere for at ikke er rimelig, i alle fall sett i lys av at den regningen du velter over på alle andre blir høyere, sa Lund, som la til at det nye høringsutspillet vil komme en gang i høst.

– Vi har kanskje bedre tid
Zero-leder Marius Holm sa at han prinsipielt var for effekttariffer for husholdningskundene, men la til at det kanskje kan være en idé å vente til man ser hva man får inn av data fra AMS-målerne, som nå er rullet ut.

– Kanskje de enorme datamengdene viser at behovet for nettforsterkninger er mindre enn vi trodde, eller at vi har bedre tid enn vi har trodd, sa Holm.

Men på et felt som haster med å få gjort noe med effekttariffene er for eksempel for store hurtigladere for elbiler eller ferger.

– Der kan vi få en situasjon hvor effekttariffene blir en reell, stor barriere mot at det skjer noe, og det har vi ikke tid til, sa Holm.

Han viste til at det kan bli svært dyrt å installere hurtigladere for elbiler eller ferger, som kanskje har få brukere i starten. Det trengs derfor kanskje noe støtte i en overgangsperiode, for eksempel fra Enova, eller at man innretter effekttariffene for store ladepunkter på en slik måte at det ikke hindrer etablering av slike.


Skrevet av Gert Ove Mollestad - Montel.

Vindmøller dekket 130% av dansk døgnforbruk

Vindmøller produserte søndag for første gang mer strøm enn danskene hadde bruk for over et helt døgn, ifølge foreløpige tall fra Energinet.

Les mer

Markedskommentar september 2019

I denne markedskommentaren for september 2019 ser vi at det er en bedring i hydrologisk balanse og at den totale strømregningen til forbrukeren ligger an til å bli noe lavere i 2019 enn den var i 2018.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2019

Denne uken har terminmarkedet for kraft steget kraftig etter usikkerhet rundt fransk kjernekraftproduksjon og produksjonskutt ved det nederlandske gassfeltet Groningen. Spotprisene har til forskjell fra terminmarkedet vært langt mer stabile og spotprisene har holdt nivået fra forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 36 2019

Denne uken har vært preget av mye vind og ditto nedbør. I Norge er det 166 prosent av normal nedbør og i Sverige er det kommet over dobbelt av normalen for årstiden. Dette har ført til en forbedret energibalanse og lavere fremtidspriser.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?