Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 36,3 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli marginalt lavere, rundt 36 øre/kWh. Prisene har de to siste ukene ligget i underkant av 36 øre i helgene og i overkant på hverdagene som henger sammen med at forbruket er høyere på hverdagene.

Den hydrologiske balansen (også kalt energibalansen) som er summen av vann i magasinene, snø og grunnvann er nå rundt 1 TWh under normalen i Norge og Sverige, som skyldes mindre vann i norske og svenske vannmagasin. I prognosene for de kommende to ukene er det ventet nedbørsmengder litt over normalen, men med eksport så vil energibalansen holdes rundt dette nivået.

Fyllingsgraden i norske vannmagasin er per uke 41 på 81,1 prosent, ned 0,3 prosentpoeng fra uke 40. Dette er tredje uke på rad med redusert fyllingsgrad i norske vannmagasin som skyldes at vannmagasinene i NO3 (Trøndelag) har fyllingsgrad over normalen, så her kjøres det unna. Tappingen av vannmagasinene i prisområde NO3 var hele 1,8 prosentpoeng i 41. Normal fyllingsgrad samlet for hele Norge er 84,5 prosent, så det er fortsatt under normal fyllingsgrad i norske vannmagasin. I Sverige er fyllingsgraden 79,1 prosent per uke 41, to prosent under normal fyllingsgrad. Magasinkapasiteten i Sverige utgjør om lag 40 prosent av kapasiteten i Norge.

Storbritannias vei ut av EU har mildt sagt vært trøblete. Denne uken fremforhandlet Storbritannias statsminister Boris Johnson en ny BREXIT-avtale med EU. Avtalen skal etter planen behandles i det britiske parlamentet i morgen, lørdag. Med en avtale vil Storbritannia forbli en del av EUs kvotesystem som regulerer utslipp av CO₂ i EU. Uten en avtale vil Storbritannia etter alt å dømme ikke lenger være en del av dette kvotesystemet og frykten har derfor vært at britiske selskaper da vil selge ut alle sine CO₂-kvoter. Dette ville i så tilfelle gitt et betydelig fall i CO₂-kvotene og i kraftprisene som avhenger av disse kvotene.

Den norske krona satte en ny bunnotering mot euroen denne uken. I skrivende stund koster en euro rundt 10,2 NOK. Alt annet likt, bidrar dette til dyrere strøm i Norge da handelen av strøm foregår i euro på kraftbørsen Nordpool. Gitt det norske rentenivået som er to prosent over rentenivået i eurolandene skulle det tilsi at den norske kronen skulle styrke seg mot euroen. Som hovedforklaringer på hvorfor den norske krona er så svak, pekes det på at investorene frykter fall i det norske boligmarkedet og at overgangen fra en oljesmurt økonomi vil bli svært krevende for landet og at investorene derfor holder seg unna valutaen.

Terminmarkedet for kraft har steget svakt denne uken grunnet høyere CO₂-kvotepris som også har styrket det tyske terminmarkedet for kraft. Sammenlignet med forrige fredag har kontrakten for november steget rundt 1,5 øre denne uken og omsettes fredag ettermiddag for 39,5 øre/kWh. Kontrakten for første kvartal 2020 omsettes for 42,2 øre/kWh, 0,7 øre høyere sammenlignet med forrige fredag. Årskontrakten for 2020 omsettes for 35,7 øre/kWh det samme nivået som forrige fredag.

I løpet av uke 41 eksporterte Norge 180 GWh og importerte 127 GWh, som gir en netto eksport på 53 GWh i løpet av uken. Til sammenligning var netto eksport 84 GWh i uke 40, som primært skyldes høyere eksport i uke 40 sammenlignet med uke 41.

Skrevet av Magnus Nordrum Brøste
Handel i Innlandskraft (Gudbrandsdal Energi og Eidsiva Marked)