Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 1,9 øre/kWh. Denne uken ser prisen ut til å bli rundt 3,9 øre/kWh. Det er ventet stigende priser fremover og forventet pris neste uke for Østlandet er rundt 5 øre/kWh.

På tirsdag så vi ekstreme prisforskjeller mellom de ulike prisområdene i vårt børsområde. Mellom klokken 8 og 14 var timesprisene over 140 øre/kWh i hele Sverige, Finland samt på Sjælland (DK2). I de samme timene var prisen i Bergensområdet (NO5) 2 øre/kWh. Det er med andre ord et stort potensial for bedre ressursutnyttelse av kraftproduksjonen i Norden, men da må det bygges mer overføringskapasitet. Årsaken til at prisene ble så høye som over 140 øre/kWh skyldes en kombinasjon av lite tilgjengelig kjernekraft, lite vind og begrensninger i overføringsnettet som gjør at oljekraftverk settes inn for å få nok kraft til å dekke forbruket i disse områdene.

Langtidsvarselet for de kommende seks ukene heller mot vått og varmt vær fremover sammenlignet med normalen. Prognosert nedbør for de kommende seks ukene for børsområdet (Norge, Sverige & Finland) er 39 TWh med tilsigsnedbør, noe som er rundt 10 TWh mer enn normalt. Langtidsvarselet antyder også høyere temperaturer enn normalt for brorparten av perioden. Som tidligere nevnt er det stor usikkerhet i disse langtidsprognosene i sommerhalvåret. Får langtidsvarselet rett vil det dempe prisoppgangen fremover.

Den hydrologiske balansen (også kalt energibalansen) som er summen av vann og snø i magasinene samt grunnvann er denne uka rundt 14 TWh over normalen i Norge og Sverige til sammen. I prognosen ligger det inne at denne balansen vil styrke seg med rundt tre TWh de kommende tre ukene.

Fyllingsgraden i norske vannmagasin er per uke 33 (16.8) på 90,9 prosent, ned 0,3 prosentpoeng fra uke 32. Det er 10,7 prosentpoeng over normalen. Det er store forskjeller i fyllingsgraden innad i landet. Mens Østlandet (NO1) har en fyllingsgrad på 94 %, har Nord-Norge (NO4) en fyllingsgrad på 83,9 %. Dog er kapasiteten ved helt fulle vannmagasin på 20,7 TWh i Nord-Norge og bare 5,9 TWh på Østlandet.

Mens vannkraften utgjør om lag 95 prosent av kraftproduksjonen i Norge, er svenskene langt mer avhengig av kjernekraft. Kjernekraften utgjør rundt 40 prosent av kraftproduksjonen i landet. For tiden har flere av kjernekraftverkene vært ute til årlig revisjon. Dette har gjort kraftsituasjonen mer kritisk og var også deler av årsaken til de svært høye kraftprisene vi observerte på tirsdag, hvor såkalte reservekraftverk måtte tas i bruk. Ringhals 1 (881 MW, SE) skulle etter planen starte opp på tirsdag, men tekniske problemer har gjort at produksjonen enda ikke har tatt seg ordentlig opp. Det har også vært problemer ved Ringhals 3 (1063 MW, SE) denne uken, men kjernekraftverket ser nå ut til å gå som normalt. 

I Sverige og Finland er henholdsvis 40 og 77 prosent av installert effekt av kjernekraft i drift. Ringhals 1 kommer etter planen tilbake i full drift i løpet av helga, Ringhals 4 (1130 MW, SE) skal etter planen starte opp igjen ved månedsskiftet og Forsmark 3 (1167 MW, SE) kommer etter planen tilbake i produksjon i midten av september, da vil kraftsituasjonen bedres. Mot slutten av september vil overføringskapasiteten mellom Østlandet (NO1) og Sør-Sverige (SE3) økes med rundt 1000 MW som også vil bedre på kraftsituasjonen i Sverige.

Skrevet av Magnus Nordrum Brøste
Handel i Innlandskraft (Gudbrandsdal Energi og Eidsiva Marked)