Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 5,6 øre/kWh. Denne uken ser prisen ut til å bli rundt 5,9 øre/kWh. Neste uke ventes rundt denne ukens pris. Det er de tre prisområdene i Sør-Norge, NO5 (Bergensområdet), NO2 (Sørlandet) og NO1 (Østlandet) som har lavest pris. Både NO5 og NO2 er overskuddsområder og eksporterer stort sett kraft til andre områder. I begge disse prisområdene er vannmagasinene fremdeles godt over normalen og med de store snømengdene i fjellet vil tilsiget til magasinene bli veldig høyt gjennom sommeren. I NO4 (Nord-Norge) er fyllingsgraden godt under normalen, men til gjengjeld er det også her store mengder snø som vil gi godt med tilsig og en veldig høy fyllingsgrad på sensommeren. Skal kraftprisene få et betydelig løft er det vannverdiene i disse prisområdene som må oppjusteres og det skjer mest sannsynlig ikke før til høsten.

Hvordan kraftprisene vil utvikle seg i et våtår som i år er i all hovedsak avhengig av været, og mye mindre avhengig av prisene i nærliggende områder som ofte bestemmes av produksjonskostnadene i fossile kraftverk. Dette skyldes at prisområdene i Norge som oftest er lavest priset i et våtår noe som gjør at kraften i all hovedsak flyter en vei, som eksport ut av Norge. Med de store snømengdene blir det spennende å følge smeltingen gjennom sommeren. Sannsynlighet for flom i år er veldig høy og vi får bare håpe det ikke blir både høye temperaturer og mye nedbør samtidig, som vil være det verst tenkelige scenarioet med tanke på flom.

Siden værmeldingene i all hovedsak er kortsiktige er det fremtidige energipriser som prisen på gass, kull, CO₂-kvoter og olje som avgjør kraftprisen frem i tid. Gasslagrene i Europa i sentrale land som Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia er 20% høyere i år enn i fjor og nesten 4 ganger så høye som i 2018. Etter at gassprisene falt mye i løpet av første halvår i fjor har gass fortrengt kull i kraftproduksjonen i deler av Europa. Dette har medført til at gass har vært prissettende i de periodene hvor det har vært behov for fossil kraft, og i mye mindre grad kull som har vært prissettende i tidligere år.

I oljemarkedet har det vært behov for å kutte produksjonen siden etterspørselen har blitt betydelig redusert som følge av restriksjonene rundt koronaviruset. Produksjonskutt har ikke vært problemfritt noe som har satt OPEC+-samarbeidet på prøve.

Ser vi disse markedene i sammenheng er de alle preget av et høyt tilbud og en svak etterspørselsside. En fortsatt svak etterspørselsside vil gi fremtidige lave energipriser. Kombinert med at tilbudssiden er svært høy og at mange produsenter har mulighet til å øke produksjonen hvis prisene skulle bevege seg oppover vil kunne begrense oppgangen på energiprisene fremover.

CO₂-kvotemarkedet i Europa er litt i samme situasjon hvor etterspørselssiden er lavere som følge av lavere industriproduksjon i Europa. Fristen selskapene har for å kjøpe inn kvoter tilsvarende utslipp for 2019 er i dag (30.4), så det blir spennende å følge prisutviklingen kommende uke. 

Skrevet av Magnus Nordrum Brøste
Handel i Innlandskraft (Gudbrandsdal Energi og Eidsiva Marked)