(Europower) Markedsavtale skal bestå av spotpris pluss påslag. Ved å kalle avtalen «Innkjøpspris», inkluderer enkelte leverandører mer enn selve spotprisen. – Lureri, hevder konkurrent.

Spotavtale med påslag er nå den mest vanlige strømavtalen hos norske forbrukere. Avtalen har gjerne vært omtalt som Markedspris. For noen år tilbake begynte flere leverandører å tilby strøm til innkjøpspris, uten at det var tydelig hva som var forskjellen mellom markedspris og innkjøpspris. Nå grupperer også Forbrukerrådet på prisportalen strømpris.no, de to avtalene i samme kategori.

Spotavtaler har kun vært gjennomsnittlig spotpris i det aktuelle prisområdet. Det var i hvert fall det vi antok. Nå viser det seg at enkelte strømleverandører har et påslag før påslaget legges til ved at de også inkluderer regulerkraftkostnaden i selve strømprisen. Det gjør de i avtaler kalt Innkjøpspris, der det jo ikke spesifiseres at det kun dreier seg om spotprisen.

LOS er en av leverandørene som benytter denne praksisen og de skriver følgende på sin nettside:

«LOS Innkjøpspris følger prisvariasjonene i spotprisen på kraftbørsen Nord Pool på timenivå. Prisen er basert på spotprisen i området der kraften blir levert inklusive regulerkraftkostnad.»

Norgesenergi gjør det samme;

«Prisen er basert på Nord Pools områdepris i kundens leveringsområde, inklusive regulerkraftkostnad og andre innkjøpskostnader, og beregnes gjennomsnittlig per måned. I prisberegningen tas det hensyn til variasjon i forbruket (veid spotpris).»

Enig i at det kan forvirre

– Hva legger dere i at dere inkluderer regulerkraftkostnaden og andre innkjøpskostnader?

– Per i dag baker vi ingen ting inn i innkjøpskostnader. Når det gjelder regulerkraftkostnader så mener vi at det er en kostnad som vi viderefakturerer til kundene basert på kostnader vi har ved å måtte handle og selge i regulerkraftmarkedet, forklarer Christian Valland, ansvarlig for salg og kundekonsept i Norgesenergi.

– Er ikke det en kostnad som man burde lagt inn i et påslag?

– Det kan man jo si. Nå har vi valgt å følge det vi oppfatter som bransjestandarden ved å legge dette inn i prisen og så tar vi et fast lite beløp på det. Det er en kostnad som vi anser som en del av innkjøpselementet, sier Valland.

Beløpet de fakturerer kundene er beregnet ut ifra Norgesenergis kostnader i regulerkraftmarkedet. Hvor stort beløp de viderefakturerer til kundene, vil imidlertid ikke Valland si noe om.

– Nå kan jo det bli litt forvirrende for kunden ettersom det vil variere hva man faktisk får som markedspris, avhengig av hvilken praksis leverandøren velger?

– Det kan jeg forstå, men nå er dette en faktisk kostnad og vi har ikke noe marginelement på den. Det er sånn standarden har blitt, hevder Valland, som forteller at de foreløpig ikke har fått noen spørsmål fra kunder om dette.

Da Europower tok kontakt med kundeservice hos Norgesenergi, fikk vi heller ikke oppklart hva som lå i regulerkraftkostnad og andre innkjøpskostnader. Det hadde ikke kundekonsulenten noen anelse om.

– Hva om dere har tatt inn for mye i dette fastbeløpet for regulerkraften. Blir det resterende da betalt tilbake til kundene?

– Foreløpig har vi satt dette beløpet noe under for å unngå å måtte gjøre det, men det vurderes på årlig basis når vi får oppgjør for hele året, forklarer han.

Når det gjelder andre innkjøpskostnader, som også er nevnt i vilkårene, så er det et forbehold hevder Valland.

– Det er et forbehold i tilfelle det skulle komme andre kostnadselementer. Det er mer for å slippe å oppdatere vilkår dersom noe slikt skulle oppstå, forklarer han, uten å kunne presiserer hva slags type kostnader det kan være.

Ikke bransjestandard

Bransjestandarden det vises til er ikke helt hvordan vi har oppfattet ordlyden tidligere. Det stemmer heller ikke helt med hva Energi Norge og næringspolitisk rådgiver Ole Haugen, som har vært med og utforme standarden, har oppfattet den.

– Innkjøpspris spot er uten alle leverandørens kostnader. Hvordan skal kunden ellers kunne sjekke den?, skriver Haugen i en melding til Europower.

Han kan ikke se at inkludering av regulerkraftkostnaden er en standard som Energi Norge har bidratt til eller vært med på. Samtidig viser han til at man før innføringen av AMS benyttet veid innkjøpspris, ettersom det var det beste man hadde.

Lureri

Andre leverandører forholder seg kun til spotprisen i det aktuelle prisområdet. Dette gjelder blant annet Ishavskraft og Gudbrandsdal Energi.

– Vår spotavtale er timebasert og inneholder ikke regulerkraftpåslag. Kundene betaler for det de bruker per time. Å legge inn et regulerkraftpåslag på toppen av faktisk avregnet forbruk per time ville ikke vært riktig, påpeker administrerende direktør i Ishavskraft, Stig A. Hanssen.

Jan Jansrud, daglig leder i Gudbrandsdal Energi, forklarer at de aldri har oppfattet at bransjestandarden tilsier at de kan inkludere noe annet enn selve spotprisen som grunnpris.

– Det gir ulike konkurranseforhold i bransjen om noen inkluderer regulerkraftkostnaden. Det kan vi ikke leve med. Hvis det skal bli slik fremover, vil ikke påslaget man formidler til kunden ha noen mening. Reelt påslag blir umulig å se. Dette kan ikke oppfattes som noe annet enn lureri, sier Jansrud til Europower.

Tydelig kommunikasjon

Lars Ragnar Solberg, også han næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, legger til at Energi Norge mener det er viktig at det er enkelt for kunden å sammenligne produkter mellom ulike aktører, og at det er viktig at kommunikasjonen er tydelig.

Det samme påpeker juridisk direktør i Forbrukertilsynet, Frode Elton Haug. Han bekrefter at de har mottatt reaksjoner fra enkelte konkurrenter om denne praksisen, men at de foreløpig ikke behandlet eller hatt noen sak på dette i forhold til markedsføringsloven.

– I henhold til standardkontrakten så skal markedskraft eller spotpris, være prisen fra børsen uten ekstra kostnader. Men så kom innkjøpspris-produktet, og der er det nok en del som dytter inn litt flere kostnader enn ren spotpris. Det er vi kjent med. Bruker man benevningen spotpris og legger inn andre kostnader, kan det være villedende, men dersom man bruker et annet begrep så er det kanskje ikke like klart. Men det er komplisert for kundene å forstå dette, og prisingen blir litt lite gjennomsiktig, sier Elton Haug.

Han mener det kan være grunn til å se litt nærmere på dette for å sikre at kundene forstår hva som ligger i prisen.

– Vi kan vel konkludere med at dette har vi ikke sett på, men det er et grunnleggende prinsipp når man markedsfører noe som koster penger, at opplysningene om prisen skal være klar. Da er det spørsmål om de ekstra kostnadene som legges inn her medfører at dette blir uklart for kunden, sier han.

Når det gjelder de ekstra innkjøpskostnadene som Norgesenergi tar forbehold om at kan bli inkludert i innkjøpsprisen, mener Elton Haug at dette er noe leverandøren i hvert fall må informere kundene om minst to uker i forkant.

– Pris skal være tydelig og klart. Det er en generell tendens som vi har sett mange eksempler på at det er blitt konkurranse innenfor dette markedet å prøve å tilsløre prisen for kunden for å kunne hente inn en litt høyere margin, sier juridisk direktør i Forbrukertilsynet.

Skrevet av Mona Adolfsen, Europower.