Hjem > Siste nytt > Hva skjedde med CO2-prisen?

Hva skjedde med CO2-prisen?

Europower Energi
Publisert 05.06.2019, sist oppdatert 05.06.2019

Prisen på CO2-kvoter påvirker strømprisen, og det siste halvannet året har CO2-prisen steget kraftig. Her er en forklaring på CO2-markedet fra C til 2.

(Europower) Prisen på CO2-kvoter påvirker strømprisen, og det siste halvannet året har CO2-prisen steget kraftig. Her er en forklaring på CO2-markedet fra C til 2.

I 2005 lanserte EU verdens første, store internasjonale system for handel av CO2-kvoter, EU ETS. Kvotene det handles med gir hver for seg rett til å slippe ut et tonn CO2 eller tilsvarende mengde med andre klimagasser som regnes om til CO2. Det kalles CO2-ekvivalenter.

Målet med kvotesystemet er å kutte klimagassutslipp i Europa, uten å skape i overkant mye økonomisk trøbbel for industrien. Man har rett og slett forsøkt å sette en pris på forurensing. Med det har man ønsket å gi kraftsektoren og industrien insentiver til å få fart på det grønne skiftet.

Men med lave kvotepriser har ikke akkurat effekten av CO2-markedet vært til å ta og føle på. Inntil nylig. For med økte kvotepriser det siste halvannet året har europeiske politikere endelig fått viljen sin; det ser ut til at systemet begynner å virke slik det var ment å gjøre.

    

Kvotene

Så hvordan er egentlig systemet ment å fungere? Jo, myndighetene i de europeiske landene (EU, Norge, Island og Liechtenstein) har med kvotesystemet satt et tak på de totale utslippene i Europa. Det er for å unngå at man må regulere utslipp ved hvert enkelt anlegg på hele kontinentet.

Hvert land får dermed et gitt antall CO2-kvoter som man kan auksjonere bort, og et gitt antall man kan gi bort gratis til industrien, såkalte frikvoter. Hvor mange kvoter et land får til å auksjonere bort, er basert på tidligere utslipp, mens frikvotene regnes ut avhengig av hvilken industrisektor man tilhører.

I Norge har vi siden 2013 spart opp rundt 50 millioner kvoter som kan auksjoneres bort, ifølge Energi og Klima. Kvotene har kommet inn årlig og er en del av markedet der det i mai i fjor sirkulerte rundt 1,6 milliarder kvoter. Det er først i år de norske kvotene skal selges, og det er fordi detaljene rundt den norske andelen i kvotemarkedet nylig ble klare.

Norges CO2-kvoter har kommet inn i en periode der kvoteprisen sjelden gikk over 8 euro,  og med dagens verdi, som i skrivende stund er over 25 euro, sier det seg selv at det er penger å tjene ved salg.

   

Industrien

Av sektorene som er inkludert i CO2-markedet er kraftproduksjon, varme og energikrevende industri som stål og aluminium og sement. Hele systemet består av rundt 11.000 fabrikker, kraftverk og andre anlegg i de europeiske landene, ifølge Europakommisjonen.

Industrien er med andre ord en svært viktig del av systemet. Det er ved utdeling av frikvoter man beskytter de ulike sektorene mot for store økonomiske konsekvenser ved det grønne skiftet. Alle selskaper i kvotepliktig sektor kan få, kjøpe eller selge CO2-kvoter i markedet.

I Norge er det Miljødirektoratet som har ansvaret for å dele ut frikvoter til industrien, og for å overvåke utslippene. Kort sagt får bedriftene frikvoter inn på kontoen en gang i året, som er i månedskiftet februar/mars. Når man så sitter på kvotene skal en kvote leveres inn igjen for hvert tonn CO2, eller CO2-ekvivalenter man slipper ut.

Men det er ikke nødvendigvis slik at norske bedrifter får nok frikvoter til å dekke alle utslippene. Man får nemlig kvoter basert på de beste i klassen i hver sektor, mens antall kvoter reduseres hvert år. Det vil si at de i klassen som ikke er like gode må kjøpe ekstra kvoter, eller sørge for en grønnere drift.

   

For lave priser

Det har lenge vært et problem for EU ETS at det har vært et for stort kvoteoverskudd. Det har gjort at prisene har holdt seg lave, og at systemet ikke har hatt like stor virkning som politikerne har ønsket. Begrensningen for antall kvoter i markedet ble kanskje ikke gjort stram nok, og i tillegg påvirket finanskrisen prisene. Trenden med lave priser fortsatte helt til i fjor.

For å øke prisene bestemte Europa seg for å holde tilbake 900 millioner kvoter i 2014, 2015 og 2016, samtidig som man begynte å utarbeide andre virkemidler.

Et av disse nye virkemidlene ble kalt «Market Stability Reserve» (MSR). Det skal starte opp i år, men allerede før MSR er i gang har reformen vist seg å være effektiv.

Innføringen av MSR betyr at man skal redusere overskuddet i markedet med 24 prosent hvert år. Man holder altså igjen kvoter fra markedet og plasserer dem i reserven. Samtidig er det bestemt at taket på antall kvoter i markedet skal senkes med 2,2 prosent i året mellom 2021 og 2030.

    

Hvorfor økte prisen?

Siden februar 2017 har markedet vært klar over at kvotene skal begrenses.  Det er MSR, eller rettere sagt forventningene til MSR, som i all hovedsak har drevet prisstigningen det siste halvannet året. Fra priser som lå og sluret rundt 5 euro i 2017, passerte man 20 euro i fjor og 25 euro i april i år. Markedet har altså priset inn MSR på forhånd.

Noen analysebyråer mener prisen skal ned igjen. Wattsight ser for seg en pris ned mot 20 euro, mens Refinitiv mener snittprisen i 2019 vil ligge rundt 23 euro.

Kvotesystemet er uansett prisgitt Europas politikere. Dersom de synes prisen blir for høy og nok industri må flytte ut av Europa, kan det godt tenkes at de begynner å løse opp markedet igjen. Samtidig skaper Brexit usikkerhet ettersom Storbritannia sitter på et stort volum kvoter.

    

Vil vi ha høy pris, eller?

Høyere karbonpris er villet politikk, selv om norske politikere er forsiktige med å snakke om det når temaet er høy norsk strømpris.  Hensikten med kvotesystemet er at det skal bli dyrere å forurense, og både industri og kraftproduksjon er tjent med at endringene skjer gradvis. Et voldsomt byks i CO2-pris rundt 2030 er det få som ønsker, særlig tatt i betraktning at industri kan bli tvunget til å flytte ut av Europa.

Dermed er høyere karbonpris nå, og en gradvis innstramming av kvoter i markedet, trolig til det beste for de fleste. Markedet vil kunne prise inn riktige forventninger, og basert på riktige forventninger investeres det trolig også bedre.

    

CO2-prisens dalende betydning

Kraftbransjen har fått merke betydningen av karbonprisen den siste tiden. De stedene der de skitne energikildene er viktigst merker det mest. Som for eksempel i Tyskland der kull spiller en stor rolle, men også i Norden. Kull forurenser mest og betaler følgelig mest for sine CO2-utslipp, og jo mer skitten kraft jo større betydning får også karbonprisen.

Med andre ord dytter kvotesystemet ut skitten kraft fra energimiksen, og det kan vi se resultatet av blant annet i Tyskland. Mer fornybar kraft i Europas energimiks vil altså bety at CO2-prisen får mindre å si. Det er et fenomen som også kan bidra til å stabilisere kvoteprisen fremover.

Økningen i CO2-pris er altså et tegn på at Europas kvotesystem har begynt å fungere skikkelig. Det straffer seg å forurense, og det lønner seg med fornybar energi. Hvilke konsekvenser det vil få frem mot 2030 er det mange meninger om, men at skitten kraft og industri får det tyngre er det ingen tvil om. For først etter nesten 14 år har kvotemarkedet blitt det man planla det skulle bli: Europas viktigste klimapolitiske virkemiddel.


Skrevet av Mats With Greger - Europower.

Du vil kanskje også se

Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?