Hjem > Siste nytt > Flytende vindkraft opptil fem ganger dyrere enn landvind

Flytende vindkraft opptil fem ganger dyrere enn landvind

Publisert 09.10.2019, sist oppdatert 09.10.2019

Norgessjef Ben Bjørke i Siemens Gamesa mener det er realistisk med bunnfast havvind på norsk sokkel, men at det er behov for stor skala dersom en skal få ned kostnadene for flytende havvind.

(Montel) Norgessjef Ben Bjørke i Siemens Gamesa mener det er realistisk med bunnfast havvind på norsk sokkel, men at det er behov for stor skala dersom en skal få ned kostnadene for flytende havvind.

– Det er et stort sprang, vi snakker tre-fire-fem gangeren kostnaden fra landbasert til flytende vind, sa Bjørke under et frokostseminar i regi av Norwea og Hjort advokatfirma i Oslo tirsdag.

Han la til at det er mye arbeid som gjenstår hvis flytende havvindkraft skal bli en realitet, i tillegg til at det er slik at «size matters».

– Det gjelder både på teknologien, og for oss som leverandører er det viktig at det ikke blir en turbin her og en turbin der. Vi er nødt til å få industrialisert det, fremhevet Bjørke.

Olje- og energidepartementet (OED) har sendt et forslag på høring om å åpne havområdene Utsira Nord, vest for Utsira og Haugalandet, og Sandskallen – Sørøya nord utenfor Hammerfest for fornybar energiproduksjon, og bedt om innspill til området Sørlige Nordsjø II, som ligger på grensen til dansk sokkel.

Det legges i forslaget blant annet til grunn at kostnadene for tilknytning av havvindparker til sentralnettet dekkes gjennom anleggsbidrag, og at det innføres tidsbegrensninger fra konsesjonssøknadene gis til utbygging må starte.

En rapport fra Menon Economics konkluderte nylig med at flytende havvind kan bli lønnsomt om 15 år og skape verdier for opptil 117 milliarder kroner i løpet av en 30-årsperiode. Det tar imidlertid i utgangspunkt at staten bruker 36 milliarder kroner på å subsidiere to større havvindparker på 500 MW i Norge.

Bjørke pekte på at teknologiutviklingen for vindkraft har vært enorm og at Siemens Gamesa leverer 10 MW-turbiner som er klar til installasjon i 2020, mens den første turbinen de leverte i 1991 var 450 kW.

– Vi er nødt til å få større turbiner og mer produksjon for å få flytende havvind til å bli lønnsomt, sa Bjørke, som understrekte at videre teknologiutvikling var nødvendig for at flytende havvind skal kunne lønne seg.

Bjørke pekte også på at bunnfast havvind er i ferd med å bli lønnsomt i dag og at det har blitt levert nullbud i flere havvindauksjoner i Europa.

–  Med dagens teknologi er det allerede muligheter for å få bygd havvind i Norge, sa han.

Mulig med 1,5 GW bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II
Bjørke gikk nærmere inn på det foreslåtte området Sørlige Nordsjø II og mente at man kan se på utbygging der i tre faser.

– Det er nettet som er begrensningen for disse fasene. I fase én kan man bygge 1,5 GW. Man kan benytte seg av en kobling til Tonstad på den nye linjen mellom Tonstad og Ertsmyra, og så med kabel til utlandet. Dette er nett som skal være oppe fra og med rundt 2020 og teknologien for bunnfast havvind er her i dag.

Han pekte på at havdybden i området er 50-70 meter, noe som tilsvarer dybden i Storbritannia der det bygges havvind i dag, og at utbyggingen kan gjennomføres på samme kostnadsnivå.

– Det er også mulig å tenke seg en fase to med nye 1,5 GW. Der må man ha en ny kabel til kontinentet. Så kan man tenke seg en fase tre med ytterligere 1,5 GW der man kan kombinere bunnfast og flytende havvind. Da må man igjen tenke nett til utlandet og eventuelt kobling mot petroleumssektoren, sa Bjørke og fortsatte:

– Dette er ting som er helt realistisk og som er innenfor kostnadsrammene som en i dag ser andre steder i verden, sa han uten å kommentere kostnadene nærmere.

Trenger et hjemmemarked
Geir Ove Karlsen fra Aker Solutions mener at norsk industri kan levere alt fra turbinene og ned, noe som inkluderer kraftstasjoner og flytere.

– Vi har stor tro på at flytende havvind vil bli et nytt stort segment. Teknologien er på plass. Vi har byggeklossene vi trenger for å bygge havvind, sa han.

Karlsen mener det er mulig å oppnå liknende kostnadsreduksjoner for flytende havvind som for bunnfast.

– Kostnadsnivået for bunnfast har falt med 75 prosent de siste årene, og når vi vet at 70 prosent av kostnadselementene er de samme i flytende havvind, så blir vi optimistiske, sa han, og la til at norsk industri trenger en hjemmearena for å få skalafordeler og få ned kostnader, i tillegg til at det vil gi norske aktører verdifulle referanser for å bygge prosjekter i utlandet.

Han mener et hjemmemarked også må være langsiktig nok til at industrien tør å satse.

– Får vi til det, kan vi skape mange nye grønne arbeidsplasser og store eksportinntekter, sa Karlsen.

Fokus på åpning av areal
Daniel Willoch fra Norwea oppfordret aktørene til å fokusere på forskriften og åpning av areal i høringsprosessen, fordi han tror det kan bremse prosessen hvis for mange elementer dyttes inn.

– Vi må lage et konsesjonssystem som tar utgangspunkt i kraftproduksjon og parallelt snekre frem et rammeverk som får ballen til å rulle, sa Willoch, som mener at de tre foreslåtte områdene til sammen utgjør en god totalitet.

Han pekte imidlertid på at det foreslåtte systemet for fremtidig åpning av areal sannsynligvis ikke er godt nok, og han var bekymret for at tidsfrister fra konsesjonen gis til utbyggingen må starte kan dempe utviklingshastigheten.

Norwea har tidligere pekt på at det vil være nødvendig med tre flytende havvindparker på 500 MW hver for å bygge en norsk leverandørkjede for flytende havvind, noe som vil kreve tre til fire milliarder kroner i statsstøtte. (Se tidligere sak)

Høringsfristen er satt til 1. november og høringsdokumentene finnes her.


Skrevet av Kjersti Dalfest, Montel.

Du vil kanskje også se

Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?