27.08.2012

Vindmøller er til stor nytte

Rune Hersvik, Torstein Thorsen Ekern og Lars Helge Helvig, Norsk Vind Energi

Odd Handegård spør i sitt innlegg i RA hvorfor Norge skal eksportere ren strøm til europeiske land som ønsker å betale for det, og sier de heller må klare seg selv!

Når vi eksporterer mer enn 90 % av vår olje og gassproduksjon til disse landene, – hvorfor skulle vi da ikke eksportere fornybar ren energi til de samme landene når de både har akutt behov for den og er villige til å betale godt for den. Våre vertskommuner, lokalpolitikere, grunneiere, storting, regjering, sentrale deler av miljøbevegelsen og mer enn 8 av 10 innbyggere i Norge ønsker landbasert vindkraft velkommen.

Det anerkjente energiinstituttet ved Stanford University, dokumenterer at av alle kjente tilgjengelige måter å produsere energi på, inklusive både fossile og fornybare, rangeres vindkraft som den mest energieffektive, minst miljøbelastende og mest kostnadseffektive energikilden. Vinneren av FNs miljøvernpris, og grunnleggeren av World Watch Institute; Dr. Lester Brown, rangerer også vindkraft som helt sentral del av framtidens energisystemer. Dette dokumenterer også FNs klimapanel (IPCC) i sin siste offentliggjorte fagrapport som omhandler valg av energiløsninger fram mot 2030.

I Texas er det bygget og planlagt bygd vindkraft som skal dekke totalbehovet for strøm til 25 millioner innbyggere (5 ganger flere enn det bor mennesker i Norge). Dette gjør den tidligere oljestaten til USAs fremste produsent og eksportør av ren strøm uten CO2 utslipp.

Norge har Europas beste forutsetninger for å produsere fornybar energi fra vann og vindkraft, og Norges fagmyndighet NVE sier at av alle fylker i Norge har Rogaland de beste og mest naturgitte forutsetninger for å utnytte vinden på en kostnadseffektiv måte. Samtidig må vi prioritere å redusere energibruken innen alle sektorer som i husholdningene, transportsektoren, i industri og næringsliv, og iverksette energieffektiviseringstiltak der det er mulig.

Erfaringene fra ett års drift på Høgjæren viser at vindkraftverket der er 40 % mer energieffektivt enn landets øvrige 19 vindparker og at produksjonen dette første året har vært cirka 20 % høyere på Høgjæren enn det som lå til grunn før utbygging. Dette skyldes blant annet Rogalands unike stabile vinder, veldig driftssikre vindmøller som har hatt en «oppetid» på nærmere 99 %, kombinert med et robust nett og nærhet til både regionalt, nasjonalt og internasjonalt marked.

Grundige studier av fuglelivet i vindparkområdet utført av uavhengige ornitologer og fagmiljø under ledelse av professor Torgrim Breihagen, gjennomført over flere år, før og etter utbygging, bekrefter at de samme artene, inklusive alle sårbare fuglearter fortsatt hekker og oppholder seg i samme antall etter utbygging og drift av vindparken. Videre er det registrert en betydelig økning i bruk av området til friluftsformål og en sterk økning i besøk av turister til området.

Utførte støymålinger viser at vindsusen fra vingene ligger betydelig under Miljøverndepartementets krav, også for husene som ligger nærmest vindparken.

Fra 1. januar i år er all ny vindkraftutbygging kun basert på kraftpris og det nye grønne sertifikatsystemet som innebærer at ingen vindkraftverk lenger vil subsidieres men må konkurrere med andre vind og vannkraftverk, og med eventuelle bioenergianlegg, på helt like vilkår.

Det er regnet ut at forbrukerne kun må betale i underkant av ett øre per kilowatt time mer for strømmen i år som følge av innføringen av det grønne sertifikatsystemet. Det er videre sannsynlig at den økningen i tilgjengelig strøm i markedet som ordningen medfører vil bidra til å presse prisene lenger ned enn tilsvarende pris før innføringen av sertifikatmarkedet. Med andre ord ingen økt belastning for forbrukerne som tvert imot får sikret mer stabile priser og mer strøm i kritiske perioder av året her hjemme.

Handegård har rett i at det er fordi vi forbruker for mye fossil energi både på land og offshore, kjører for mye bil og heller ikke klarer å lagre klimagassene på en forsvarlig måte at våre CO2 utslipp er høye. Utslippene per innbygger er på hele 11 tonn CO2/år i Norge. Dette er blant verdens største utslipp per innbygger, betydelig over store industriland som Kina (4,5 tonn per innbygger), Brasil, Sverige med flere. I India, verdens nest mest folkerike land er utslippene nede på 2 tonn CO2 per innbygger.

Store industriselskap som Siemens og flere av deres konkurrenter har også regnet ut at allerede innen 2017 vil vindkraft kunne være billigere enn kullkraft uten rensing. En styrking av utvekslingskablene til Europa; til Danmark, Nederland, Tyskland, England og Skottland vil bidra til at disse landene kan fase ut mer av sin kullkraftbaserte og atomkraftbaserte strømproduksjon. Kablene vil også bidra til at de kan styrke og videreutvikle egne vindkraftverk som følge av den «buffer- og lagringskapasiteten» de norske vannkraftmagasinene kan tilby dem.

Høgjæren vindpark bidrar alene med nok ren strøm her på hjemmebane tilsvarende totalbehovet til mer enn hver tredje husholdning i hele Stavanger kommune. Videre bidrar vindparken med reduserte CO2-utslipp tilsvarende mer enn totalutslippene fra samtlige biler i hele kommunen, hvert år i 25 år så lenge konsesjonen gjelder.

Den rene energien tas praktisk talt ut av løse luften.

Les i ra her


Forbrukertilsynet strammer grepet mot strømselgere

Fra nyttår endrer Forbrukerombudet navn til Forbrukertilsynet, og samtidig trer to lovendringer i kraft som hver for seg kan få stor betydning for markedsføring og salg av strøm.

Les mer

Tror ikke på elbiler som energilager

Batteriforsker Magnus Thomassen ved Sintef tror elbiler kan bidra til et mer fleksibelt energisystem gjennom å kople seg ut på effekttopper, men veien er lang frem til de kan bruke til de kan bli batterier i lokale strømnett.

Les mer

Forbrukerombudet med klare råd til strømkundene

Med oppdatert strømprisportal er det enklere for kundene å styre unna lokkeavtaler. Forbrukerombudet er fornøyd, men gir likevel kundene noen råd ved valg av strømleverandør.

Les mer

Forventer økt nettleie på 30 prosent

De neste 10 årene er det planlagt investert over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Dette er en nedgang på om lag 7 prosent eller 9 milliarder kroner i forhold til fjorårets analyse. Til tross for nedgangen øker nettleien med 30 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]