28.04.2014

Vindkraftbransjen vil ha avskrivninger på 140 prosent

Vindmøller Gunnveig_edited-1Europower Haakon Barstad.

Den norske vindkraftbransjen har lenge krevd at avskrivingsreglene må være lik i Norge og Sverige. Norweas forslag er at norske vindkraftselskaper skal kunne skrive av 140 prosent av investeringene.

14. mai kan bli en avgjørende dato for norsk vindkraftbransje. Da legges revidert nasjonalbudsjett fram. Om ikke alle vindkraftutbygginger skal havne i Sverige, krever norske utbyggere at regjeringen må justere avskrivningsreglene slik at forholdene blir likere mellom Norge og Sverige.

Revidert budsjett er første anledning for regjeringen å gjøre dette. Neste anledning er statsbudsjettet som legges fram i oktober, men da kan tiden bli knapp for å rekke sertifikatfristen i 2020.

Ulike satser

I Sverige kan utbyggerne velge å avskrive verdiene med 30 prosent per år, eller en lineær avskriving over 5 år.

I Norge er reglene mer innfløkte. Her er det ulike satser for ulike investeringer. Investeringene defineres i ti forskjellige kategorier, såkalte saldogrupper.

Turbiner plasseres for eksempel i saldogruppe D, som har en avskrivingssats på 20 prosent, med en tilleggsats på 10 prosent første året.

”Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak”plasseres i saldogruppe G, som har en avskrivingssats på 5 prosent. Bygg og anlegg havner i saldogruppe H med en sats på 4 prosent.

140 prosent avskrivning

Både i Norge og Sverige er avskrivningen 100 prosent til slutt, men nedskrivingshastigheten er større i Sverige. Det gir høyere overskudd tidlig, noe som påvirker den totale lønnsomheten. I sum mener bransjeorganisasjonen Norwea at forskjellene på svenske og norske regler utgjør mellom 4 og 5 øre per kWh.

For å rette opp forskjellene mellom Norge og Sverige, har Norwea foreslått å innføre en ekstraordinær avskrivning på 10 prosent de første fire årene. Dette skal komme i tillegg til ordinære avskrivinger. Det betyr at den totale avskrivningen blir 140 prosent av investeringene.

Energi Norge har foreslått en lignende løsning, men med en prosentsats på 7,5 på den ekstraordinære avskrivningen. Altså en ekstraordinær avskrivning på 30 prosent i løpet av de første fire årene, og 130 prosent avskriving totalt.

Både subsidier og lavere skatt

Det er rådgiver for nett og marked, Andreas Thon Aasheim, som håndterer avskrivningsreglene i Norwea.

– Vi mener en ekstra avskrivning på 10 prosent de første fire årene vil rette opp skjevhetene i forhold til Sverige, sier han.

– I tillegg til subsidier i form av elsertifikater, ønsker dere altså avskrivinger 40 prosent høyere enn investeringene?

– Ja.

– Har dere forståelse for at andre kraftprodusenter kan reagere på dette? At både subsidier og lavere skatt vil gjøre det i overkant gunstig for vindkraftbransjen?

– Vårt forslag gjelder ikke bare vindkraft, det vil også gjelde småkraft og vannkraft. Oljeplattformer skrives dessuten av på bare seks år. Det er altså forskjeller i Norge allerede, sier Aasheim.

Vil ikke påvirke mengden ny kraft

– Hvordan tror dere den etablerte vannkraften vil reagere på forslaget om at ny vindkraft både skal få elsertifikater og ekstraordinære avskrivninger. Det eneste de merker er at kraftprisen stadig blir lavere på grunn av nye utbygginger.

– Forslaget betyr ikke at det vil bli bygd ut mer kraftproduksjon. Målet med sertifikatordningen er uansett 26,4 TWh, og den kraften vil komme på nett uavhengig om produksjonen bygges ut i Norge eller i Sverige. Poenget med forslaget er at en større andel av utbyggingene skal skje i Norge, sier Aasheim.

I Norwea-forslaget erkjennes det at forslaget innebærer at avskrivingene blir større enn investeringene. I et gitt regneeksempel synker den samlede skatten fra 903 til 565 millioner kroner.

– Men alternativet er ikke 903 millioner kroner i skatt, for denne parken blir heller bygd i Sverige, noe som gir 0 i skatt i Norge, heter det i notatet fra Norwea.

Arbeid pågår

Olje- energiminister Tord Lien (Frp) har konsekvent ikke ville svare på om vil gjøre det lettere for den norske vindkraftbransjen ved å endre avskrivningsreglene. Han har gjentatte ganger sagt at det vil regjeringen eventuelt komme tilbake i et budsjett – uten å definere om det er revidert budsjett eller statsbudsjettet det er snakk om.

Hans partifelle på Stortinget, klimapolitiske talsmann Jan-Henrik Fredriksen, har derimot kommet med signaler om at noe er på gang.

– Vi har ambisjoner om utbyggingen skal være noenlunde lik i Norge og Sverige. I så måte er det å få harmonisert skatten særdeles viktig. Det er et arbeid som gjenstår, men vi har tatt et initiativ på området. Jeg tror vi skal få det til. Jeg er optimistisk, sa Fredriksen i et tidligere intervju med Europower.

 

Foto: Gudbrandsdal Energi

Vindmøller dekket 130% av dansk døgnforbruk

Vindmøller produserte søndag for første gang mer strøm enn danskene hadde bruk for over et helt døgn, ifølge foreløpige tall fra Energinet.

Les mer

Markedskommentar september 2019

I denne markedskommentaren for september 2019 ser vi at det er en bedring i hydrologisk balanse og at den totale strømregningen til forbrukeren ligger an til å bli noe lavere i 2019 enn den var i 2018.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2019

Denne uken har terminmarkedet for kraft steget kraftig etter usikkerhet rundt fransk kjernekraftproduksjon og produksjonskutt ved det nederlandske gassfeltet Groningen. Spotprisene har til forskjell fra terminmarkedet vært langt mer stabile og spotprisene har holdt nivået fra forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 36 2019

Denne uken har vært preget av mye vind og ditto nedbør. I Norge er det 166 prosent av normal nedbør og i Sverige er det kommet over dobbelt av normalen for årstiden. Dette har ført til en forbedret energibalanse og lavere fremtidspriser.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?