11.09.2012

Vindkraft løser energiproblemet

Marianne Nordahl
journalist

Vi kan dekke verdens fremtidige energibehov mange ganger ved hjelp av vindmøller, ifølge en ny utregningsmodell.

I dag dekker vi bare en ørliten del av energibehovet vårt med vindturbiner, men potensialet er der til å dekke fremtidens behov opptil flere ganger, hvis vi bare bygger møllene.

Det tyder en studie på, som forskere ved Standford University og University of Delaware har gjort.

De har laget en datamodell der de beregner hvor mye energi vindmøller kan få ut av alle verdens vinder over land og kystnært til havs.

Makspotensialet er 250 terawatt, ifølge en kompleks modell de har brukt. Det er langt mer enn de 11,5 terawatt som forskerne regner med at menneskeheten vil trenge årlig innen 2030, hvis vi skal dekke hele energibehovet i rene energikilder.

Potensialet er altså der, i motsetning til hva noen tidligere studier har tydet på, ifølge forskerne.

Store vindmølleparker

Det kan høres lett ut å regne ut hvor mange vindmøller man trenger for å dekke et bestemt energibehov, men det er det ikke. Mange faktorer må regnes inn.

Forskerne ville først finne ut nøyaktig hvor mye energi, målt i terawatt, det er mulig å tyne ut av vindene våre med vindturbiner.

Hver turbin reduserer mengden av energi tilgjengelig for andre turbiner, men studien tyder på at dette først får betydning når svært mange vindmøller er i sving. Flere enn vi noen gang vil trenge, mener forskerne.

Det ville kreve enormt med vindmøller å nå et punkt hvor det ikke er mulig å suge noe mer energi ut av vinden. Vindmøllene ville måtte stå på geledd over hele jordas areal av hav og land.

Men forskerne har ingen tro på at det blir nødvendig. I et mer realistisk scenario, som de også har undersøkt, dekker vi omtrent halvparten av verdens energibehov med vindkraft.

For å realisere dette scenariet vil vi trenge totalt rundt fire millioner vindmøller som fanger inn vinden i 100 meters høyde, ifølge beregningene.

Forskerne tenker seg at halvparten av disse kan stå ute i havet, langs kysten, mens resten vil kreve 0,5 prosent av jordas landareal – et område på størrelse med halve delstaten Alaska.

Mange faktorer

Den nye datamodellen forskerne har brukt beregner hvor mye vind én vindturbin utsettes for.

Modellen tar høyde for endringer i vinden, og hvor mye energi i vinden som brukes opp av hver turbin.

Som en forlengelse av det siste, tar modellen med endringene i vinden som turbinene skaper, og regner ut hvordan dette påvirker den globale temperaturen, luftfuktighet, skyer og klima.

Høythengende vindmøller?

Ut i fra modellen ser det altså til at vindkraft representerer en mulighet for å dekke verdens energiforbruk og fremdeles ha mye å gå på, uten å gi de store negative konsekvenser for miljøet.

Men estimatene til forskerne forutsetter at vindturbinene kan plasseres overalt på jorda, uten tanke for omgivelser, klima og samfunnsmessige- og økonomiske konsekvenser.

 

Miljøvennlig energi, men er den fuglevennlig? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)


Det finnes mange som frykter vindmølleparkenes utbredelse, og hva nærværet vil gjøre med dyr og menneskers hverdag.

Én mulighet, hvis teknologien tillot det, ville være å sende turbinene høyt til værs, ifølge beregningene.

Hvis man fant en metode for å utnytte vindstrømmene som blåser en mil oppe i atmosfæren, kunne vindturbiner der oppe hypotetisk sett dra inn ytterligere 380 terawatt med energi, skisserer forskerne.

Effekter på liv

- Vi sier ikke at man skal bygge vindmøller over alt, men vi har vist at det det ikke er noen grunnleggende hindring til å oppnå at halvparten, eller til og med at flere ganger behovet vårt for energi, kommer fra vindkraft innen 2030.

- Hvis vi bare kan bygge nok vindmøller, er potensialet der, sier Mark Z. Jacobsen, som er professor ved Standford University’s School of Engineering i USA.

Han legger til at områdene med vindmølleparker ikke trenger å tapes fullstendig til kraftproduksjon, men at de kan tjene flere formål.

Områdene kan utnyttes til både dyrka mark, rene, åpne plasser og til og med naturreservater, foreslår han og medforsker Christina Archer ved amerikanske Universty of Delaware.

Det er nok en del som vil motsi dem, i det minste på det siste punktet. Blant annet har reineiere hevdet at vindmøller er til ulempe for dyra.


Det er også debatt om hva havvindmøllene gjør av skade mot andre dyr, som fisk.

En svensk doktorgradsavhandling viste imidlertid at fundamentene til møllene i beste fall kan fungere som rev og hjem for både bunndyr og fisk.


Avsidesliggende vindmølleparker?

Ifølge modellen til forskerne, vil det være mest effektivt å fordele vindkraftverkene på flere steder på jorda, og legge dem til steder med mye vind, naturlig nok.

Gobi-ørkenen, de amerikanske slettene og Sahara kan være kandidater.

- En nøye utvelgelse av slike steder vil minimere kostnadene og det totale avtrykket på miljøet av en verdensomspennende vind-infrastruktur, sier Jacobsen.

Han og Archer har publisert studien i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

http://www.forskning.no

Nå er vannmagasinene 83,2 prosent fulle

Vannkraften er både en fornybar og fleksibel energikilde. Så lenge det er nok vann i magasinene kan strømproduksjonen justeres i takt med behovet og strømprisene.

Les mer

Omsetter for 19,9 millioner pr. ansatt

Olje- og gassbransjen er Norges største og viktigste bransje, og det er ingen som kommer i nærheten av de enorme beløpene som dras inn fra virksomheten i Nordsjøen. Faktisk er Norges nest største næring, næringen som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassbransjen.

Les mer

Grønne skatter reduserer olje- og gassetterspørselen allerede før de innføres

SSB-forskeren Halvor Briseid Storrøsten har i en ny forskningsstudie undersøkt hvordan nye skatter og avgifter på utslipp påvirker utslippene.

Som en del av arbeidet har han utviklet en dynamisk modell som viser hvordan omstillingen av elektrisitetssektoren påvirkes på veien mot utslippssamfunnet.

Les mer

Brannfarlig nattvask i over 500.000 hjem

I tre av ti norske hjem blir vaskemaskin eller oppvaskmaskin brukt nattestid eller når ingen er hjemme. En av åtte setter også tørketrommelen i gang før de legger seg eller forlater boligen. Nå advarer brannfaglige eksperter mot denne praksisen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]