16.10.2012

Vindkraft gir utslippskutt

Skrevet av  Ivar Wangensteen. Professor. Elkraftteknikk NTNU

De grønne sertifikatene kritiseres: Vindmøllene raserer norsk natur og de gir ingen reduksjon i utslippene av klimagasser.

Det først kan selvsagt diskuteres og det blir også gjort. Men det er ikke det vi skal konsentrere oss om her. Det er klimaeffekten.

Den umiddelbare virkningen av å produsere mer grønn elektrisitet i Norge er at eksporten øker. Da erstatter vi fossil produksjon i utlandet. En kilowattime i Norge fortrenger omtrent 650 g CO fra kull- og gassfyrte kraftverk på kontinentet (SINTEF Energiforskning). Det er det ingen uenighet om det. Men problemet er at vi legger flere tiltak oppå hverandre. Vi har allerede et kvotesystem i Europa. Norge deltar også i det. Det er basert på at det er satt et tak på utslippene i Europa. Så lenge dette taket ligger fast, har ikke økt norsk krafteksport noen effekt på totalutslippene.


Det som skjer er at prisen på utslippskvoter faller. Da øker utslippene fra andre kilder. I dag er prisen på CO-kvoter i Europa omtrent 7 Euro per tonn. Det har omtrent ingen utslippsreduserende virkning. Grunnen til denne lave prisen er – i tillegg til generelt svake økonomien – at mange land har subsidiert inn store menger vind- og solkraft. Det gjelder spesielt Tyskland, men også Spania og Danmark. Det er altså ikke bare Norge som fører en subsidiepolitikk for å få inn mer grønn kraft.


Dette har blitt påpekt av norske økonomer. Og de påpeker en effekt som trolig ikke har blitt innsett av arkitektene bak de grønne sertifikatene. Og kanskje heller ikke av arkitektene bak subsidieordninger i andre land.


Problemet er imidlertid at resonnementet er for kortsiktig og for enkelt. Det er basert på at utslippstaket ligger fast og at tiltaket er permanent og vil fortsette uavhengig av hva som skjer.


Den ordningen som praktiseres i Europa i dag (European Emission Trading Scheme, ETS) startet i 2005 og går nå inn i sin tredje periode nå. Den skal vare fra 2013 til 2020. Det er verdens største cap-and-trade marked med en omsetning på over to milliarder tonn CO. Ordningen er forankret i de såkalte 20-20-20 målsettingene: 20 prosent reduksjon i utslippene, 20 prosent økning i fornybar energi og 20 prosent forbedring i effektiviteten i forbruket.


Men dette er ikke tilstrekkelig og allerede nå ser vi at det utformes mer ambisiøse målsettinger. Innenfor EU er det utarbeidet en «Roadmap to 2050» Den foreslår at utslippene i Europa reduseres med 80 prosent fram til 2050. IEA (World Energy Outlook 2011) foreslår en global utslippsreduksjon på omtrent 35 prosent før 2035. I følge den samme studien må vendepunktet komme i tidsrommet 2015 til 2017 hvis vi skal ha en mulighet til å realisere målet om maksimalt 2º temperaturøkning. Regjeringens klimamelding peker i samme retning.


Problemet er at de internasjonale ordningene som er vedtatt, har altfor lave ambisjonsnivå. Det gjelder ETS og det gjelder i enda større grad Kyoto-avtalen Den opererer med utslippskutt på maksimalt 10 prosent. Og ikke engang det har det vært mulig å få alle med på. Analyser som er gjennomført viser at Kyoto-avtalen ikke har noen merkbar virkning på utslippene over hodet.


Situasjonen i dag er den at vi ikke har noen internasjonal avtale som gir riktige insentiver til å investere i grønn elektrisitet. Spørsmålet er om vi skal vente på en slik avtale eller om vi skal gjøre noe allerede nå.


Norge har en forpliktelse til å ha 67,5 prosent fornybar energi innen 2020. Dette har vi til en viss grad blitt pådyttet utenfra. Men i alle fall er det en forpliktelse. Om vi skal bruke grønne sertifikater eller andre subsidiemekanismer eren smakssak. Tidligere ble det brukt statsstøtte via ENOVA. Da betalte vi via skatteseddelen. I Danmark og Tyskland brukes det innmatingstariffer. Da betaler forbrukerne via nettleien. Med grønne sertifikater betaler vi via den ordinære strømregningen. Men det er forbrukerne som betaler subsidiene i alle fall.


På den annen side er det ikke sikkert forbrukerne blir skadelidende hvis vi tar hele regnestykket i betraktning. Med all den nye produksjonen som mates inn i markedet, vil prisen falle. Da vil kanskje forbrukerne komme bedre ut. De som betaler mye av regninga, er de tradisjonelle kraftprodusentene. De nyter ikke godt av de grønne sertifikatene, men rammes av fallende markedspriser.


Når Norge deltar i den felles europeiske dugnaden for å få mer grønn elektrisitet inn på markedet, er det en del av en stor prosess for å avkarbonisere kraftproduksjonen i Europa. På lang sikt vil det gi dramatisk reduserte utslipp. Norge bidrar til det. De virkemidlene som brukes i dag må i alle fall erstattes av kraftigere skyts når vi ser forbi 2020. De kortsiktige virkningene på kvoteprisene har derfor liten interesse. Vi må tenke langsiktig.


Men slik forbruksutviklingen og kraftbalansen i Norge ser ut, har vi en utfordring. Vi får mye ny kraft inn i et marked som allerede har overskudd. Styrking av kabelforbindelsene til Kontinentet kan være en løsning.


Statnett – sammen med aktuell motpart i utlandet – har hatt ansvaret for å bygge og drive disse kablene. Inntekten dannes av prisdifferansen mellom de to landene multiplisert med den energien som flyter. Den skal betale kostnadene for investering og drift. Kabelen mellom Norge og Nederland er et godt eksempel. Den ble bygd i samarbeid mellom Statnett og TenneT i Nederland. Inntekten fra den kabelen har dekket kostnaden og gitt et visst overskudd i tillegg. Overskuddet går til å redusere nettleien for norske konsumenter. Det er en løsning som kan anbefales. .


Tror ikke på elbiler som energilager

Batteriforsker Magnus Thomassen ved Sintef tror elbiler kan bidra til et mer fleksibelt energisystem gjennom å kople seg ut på effekttopper, men veien er lang frem til de kan bruke til de kan bli batterier i lokale strømnett.

Les mer

Forbrukerombudet med klare råd til strømkundene

Med oppdatert strømprisportal er det enklere for kundene å styre unna lokkeavtaler. Forbrukerombudet er fornøyd, men gir likevel kundene noen råd ved valg av strømleverandør.

Les mer

Forventer økt nettleie på 30 prosent

De neste 10 årene er det planlagt investert over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Dette er en nedgang på om lag 7 prosent eller 9 milliarder kroner i forhold til fjorårets analyse. Til tross for nedgangen øker nettleien med 30 prosent.

Les mer

Vannmagasinene er 86,3 prosent fulle

Det ble en liten nedgang i fyllingsgraden i vannmagasinene i forrige uke. Historisk sett pleier fyllingsgraden å synke litt på denne tiden av året og frem til jul. Det er et resultat av at det brukes mer strøm til å varme opp husene i Norge.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]