21.05.2014

Vil ikke ha svensk sertifikatfrist

Vindmøller Gunnveig_edited-1Europower. Haakon Barstad. Foto: Gudbrandsdal Energi

En norsk vindmølle som ikke leverer strøm innen torsdag 31. desember 2020, får ikke produsere elsertifikater. I Sverige er reglene mindre strenge. Norsk fornybarbransje frykter at svenske regler kan få sertifikatmarkedet til å kollapse, og krever at svenskene tilpasser seg. Foto: Haakon Barstad

Fornybarbransjen har lenge påpekt at det er urimelig med ulike sertifikatfrister i Norge og Sverige. Men norske aktører vil ikke ha svenske vilkår, de vil at svenskene skal tilpasse seg.

I Norge er sertifikatfristen absolutt. Et kraftverk må være i drift og på nett senest torsdag 31. desember 2020. Blir tilkoblingen utsatt - om så bare én dag - får kraftverket ikke selge sertifikater i det hele tatt.

I Sverige er fristen mer flytende. Svenske kraftverkene som blir satt i drift etter 31. desember 2020 får selge sertifikater, men salgsperioden på 15 år blir avkortet tilsvarende. Kommer kraftverket i drift for eksempel i desember 2022, vil det kunne selge sertifikater i 13 år.

Nye svenske kraftverk og vindparker vil være sertifikatberettiget selv om de kommer i drift så sent som i 2034, men da vil salgsperioden kun være ett år.

Bankene sier nei

I 2015 skal svenske og norske myndigheter gjøre justeringer i sertifikatordningen. NVE og Energimyndigheten har utarbeidet grunnlaget for justeringene, og høringsfristen for disse dokumentene gikk ut i forrige uke. I grunnlagsdokumentet fra NVE ligger det ikke forslag til endringer, men den absolutte fristen er nevnt som en av flere risikofaktorer.

I høringsuttalelsene er norske aktører samstemte i at det må gjøres noen med den absolutte norske sertifikatfristen. Et argument er at jo nærmere man kommer fristen, jo vanskeligere vil det bli å finansiere prosjekter.

– I løpet av den senere tid har finansinstitusjoner gitt klart uttrykk for at de ikke vil være med på finansiering av prosjekt med ferdigstillelse i 2020 på grunn av frykten for forsinkelser som utsetter oppstarten til etter fristen, skriver Trønder Energi, NTE og Sarepta i sin felles uttalelse

Ketchupeffekten

Et annet argument er det som omtales som ketchupeffekten. Når alle skal være ferdig samtidig, vil det bli enormt press på entreprenører, og leverandører av turbiner og generatorer.

– For mange blir det er sterkt fordyrende kappløp med tiden å rekke 2020, skriver Småkraftforeninga.

Et tredje forhold er urimeligheten i at eksterne forsinkelser, for eksempel i nettet, vil kunne hindre sertifikatsalg for all framtid. Statnett sliter også med at mange aktører vil på nett innen en bestemt frist.

– Statnett ser at mange prosjekter planlegges satt i drift nært opptil fristen 31. desember 2020. Dette vil kunne gjøre planleggingen av Statnetts nettinvesteringer mer krevende. Vi ber om at departementet vurderer tiltak for å begrense usikkerheten ved at mange investeringer gjennomføres samtidig, skriver Statnett.

Får støtte av Svensk Energi

Flere av aktørene uttrykker bekymring for at den svenske ordningen vil gjøre at sertifikatmarkedet kollapser. Energi Norge oppsummerer det på denne måten:

– Den svenske ordningen gir høy risiko for at prisen på elsertifikater kollapser, med tap både for nye anlegg og for alle de anlegg som allerede er inne i ordningen, skriver de

For å unngå en kollaps, er norske aktører, samt Svensk Energi, enige om at det er svenskene som må tilpasse seg norske regler, og ikke motsatt. De vil likevel ikke at fristen skal være så absolutt som den er i Norge i dag.

Flere aktører trekker fram Energi Norges gamle forslag om en overgangsordning. Prosjekter som ikke rekker fristen på grunn av utenforliggende årsaker, skal kunne få selge sertifikater. Forutsetningene er at eksterne årsaker til forsinkelsene kan dokumenteres, og at kraftverkene er i drift og på nett innen 31. desember 2022, altså to år etter den opprinnelige fristen.

– Statkraft anmoder den nåværende regjering om å fremme dette forslaget til vedtak i Stortinget, heter det i uttalelsen fra statens eget kraftselskap.

 For tidlig å si noe

Sist gang olje- og energiminister Tord Lien (Frp) uttalte seg om sertifikatfristen var i mars. Da ville han ikke si noe om hvorvidt han vil ta opp saken med svenskene. Han ga uttrykk for at det var for tidlig å vurdere om det blir for knapp tid og knapp tilgang på entreprenører og andre ressurser når tiden nærmer seg.

– Det er alt for tidlig å si noe om, sa Lien til Europower i forbindelse med Småkraftdagane.


Markedskommentar mai 2019

Hydrologisk balanse var tidlig i mai dårligere enn på samme tid enn i fjor. Nedbør de siste dagene samt varsler om mer nedbør fremover vil dog være med å bedre denne.

Les mer

Markedskommentar uke 19 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 40 og 43 øre/kWh, mot 28-40 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Bygger Nordens største batteri

Det finske vindkraftselskapet TuuliWatti Oy bygger Nordens største batteri til 3,5 millioner euro i vindparken Viinamäki i Finland.

Les mer

Norsk Kundebarometer 2019

Gudbrandsdal Energi ble for 9. gang kåret til å ha landets mest fornøyde strømkunder. Selskapet fikk hele 4 stjerner i 2019-undersøkelsen. Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI har i over tjue år målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?