15.03.2017

Vedtok delprivatisering av Statkraft

(Europower) Høyre vedtok på helgens landsmøte at de vil delprivatisere av Statkraft. – Virksomheten i utlandet kan organiseres i et datterselskap hvor det åpnes for private eiere, sier Nikolai Astrup.

Allerede i september la Høyres programkomite frem et utkast hvor de gikk inn for å delprivatisere Statkraft. Forslaget har møtt protester, særlig fra LO og Arbeiderpartiet, men innad i Høyre har det ikke vært sterke protester.

Forslaget ble dermed vedtatt av Høyres landsmøte med følgende ordlyd:

«Høyre vil sikre at hele landet får inntektene fra vannkraftressursene våre. Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi, og har et betydelig potensial for å vokse videre internasjonalt. Delprivatisering av selskapet vil gi selskapet økonomisk fleksibilitet, forutsigbarhet og nye eierimpulser. Det er en forutsetning for delprivatisering at kontantstrømmen fra de norske vannkraftverkene eiet av Statkraft tilfaller staten direkte.»

I kulepunktene budskapet spisset:

«Høyre vil delprivatisere Statkrafts utenlandsvirksomhet for å gi selskapet forutsigbarhet og finansiell fleksibilitet til å forsterke satsingen på fornybar energi internasjonalt, samtidig som selskapets norske vannkraft forblir i offentlig eie.»

   

To datterselskap

I et intervju med Energi tidligere i år, fortalte stortingsrepresentant og nestleder i programkomiteen, Nikolai Astrup, om hvordan Høyre ser for seg hvordan delprivatseringen skal foregå.

– Det er mange ulike modeller for å få det til, og vi har ikke konkludert. Vi ønsker å beholde Statkraft som ett konsern, men et konsern kan ha flere datterselskaper. Virksomheten i utlandet kan organiseres i et datterselskap hvor det åpnes for private eiere, og eventuelt også børsnoteres, sier Astrup til Energi.

Han beskriver en løsning hvor Statkraft forblir samlet som ett selskap, men at selskapet deles opp i to deler. Et datterselskap hvor all den norske vannkraften er samlet, og dette datterselskapet skal fortsatt være 100 prosent eid av staten. I det andre datterselskapet skal all annen virksomhet samles, inkludert prosjekter i utlandet og vindkraft i Norge, samles. Her vil Høyre slippe til private eiere.

– Så dere vil altså dele opp selskapet?

– Nei, det vil fortsatt være ett selskap, ett konsern med flere datterselskaper. Statkraft har i dag mange datterselskaper, så det vil ikke være en ny konstruksjon sånn sett, sier Astrup.

Han understreker at denne skissen ikke nødvendigvis blir Høyres endelige løsning, men at den viser retningen partiet tenker.

– Ingenting er spikret, og det finnes andre løsninger som ivaretar det samme behovet. Formålet er å sikre at Statkraft får tilgang til kapital som de trenger i utlandssatsingen, samtidig som det offentlige ivaretar kontroll med den norske vannkraften, sier Astrup.

 

Fri flyt av kompetanse

Stortingsvalget blir dermed avgjørende. Får Høyre fortsette i regjering, vil delprivatiseringen kunne gjennomføres i neste periode. Om Ap vinner valget, vil det derimot ikke bli noe privatisering.

– Det er nok mange som ønsker at dette skal være en konfliktsak, sier Astrup og viser til de mange innleggene om salg av arvesølv.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen har i ulike sammenhenger argumentert for at Statkraft ikke bør deles opp.

– Vi vil levere høyest verdiskapning ved å holde selskapet samlet. Det er selvfølgelig eiers privilegium å bestemme dette, men av hensyn til verdiskapning bør selskapet ikke deles opp. Vi trenger kompetansen i Norge for å drive virksomhet ute. Per i dag er ikke utenlandsdelen stor nok til å stå støtt på egne ben, sa Rynning-Tønnesen i en tidligere utgave av Energi.

– Det er jeg enig med ham i, og vi skal ikke dele opp selskapet. Ambisjonen må være at Statkraft vokser seg betydelig større ute enn det de er i dag, sier Astrup.

– Men er det realistisk at kompetansen vil flyte fritt i selskapet når det er ulike eiere i ulike deler av konsernet?

– Det meste av utenlandsvirksomheten til Statkraft gjennomføres allerede i ulike konstruksjoner der privat kapital er inne. Når Statkraft bygger vannkraft i Tyrkia, så bygger de jo ikke alene, det er som regel joint ventures. Det vi foreslår er å løfte den private kapitalen høyere opp i kjeden. Når det er sagt, dette med flyt av kompetanse er en av flere problemstillinger vi må se nærmere på. Det vil være naturlig at eieren, altså Næringsdepartementet, involverer selskapet i hva slags modell som velges til slutt, sier Astrup.

 

Statkraft vs. Statoil

Høyres hovedargument for å delprivatisere Statkraft, er at selskapet skal kunne vokse seg større utenlands.

– Statkraft har et kjempepotensial til å vokse ute. Ved å slippe til privat kapital i den utenlandske satsingen, vil selskapet ha bedre forutsetninger til å vokse. Samtidig avlastes norske skattebetalere for risikoen som ligger i utenlandsprosjektene. Det er ikke til å stikke under en stol at selskapet har måtte ta en del store avskrivninger i utlandet de siste årene. Den satsingene har i stor grad vært finansiert med kontantstrøm fra norske vannfall, sier Astrup til Energi.

Her må det legges til at på tross av tapene de siste årene, har Statkraft samlet sett hatt en årlig avkastning på rundt ni prosent på utenlandsprosjektene sine. Det er godt over avkastningskravet.

– Likevel argumenterer dere i Høyre med stor risiko og store tap i utlandet, Astrup.

– Det er ingen tvil om at det er mye større risiko med nye etableringer i utlandet kontra det å høste gevinsten av ferdige utbygde anlegg i Norge. Men jeg sier ikke at det ikke er gode forretningsmuligheter i utlandet, tvert imot. Vi mener Statkraft har potensial til, og bør ha ambisjon om, å vokse fra å være en europeisk fornybargigant til å bli en global fornybargigant. Men for å klare det, må de ha tilgang til privat kapital og forutsigbarhet i eierstyringen, sier Astrup.

Han sammenligner Statkraft med delprivatiseringen av Statoil.

– Et samlet Storting var enige om at de burde kunne satse ute, men skulle de klare det måtte de ha en størrelse som gjorde det mulig, sier han.

– Statoils satsing i utlandet har ikke akkurat vært en kjempesuksess.

– Nettopp, og det er poenget mitt. Alle var enige om at det var riktig av Statoil å gå ut, fordi norsk sokkel var moden. Det er for tidlig å konkludere om hvor vellykkede satsingene har vært fordi resultatene har vært preget av fallet i oljeprisen som ingen forutså. Oljeprisfallet sier noe om viktigheten av at vi deler risikoen med andre. For Statkraft sin del er det viktig at utenlandssatsingen ikke ene og alene er finansiert av avkastning fra norske vannfall, sier Astrup.

 

Forutsigbarhet

I Høyres program vil det nå altså stå at «… delprivatisering vil gi selskapet økonomisk fleksibilitet, forutsigbarhet og nye eierimpulser.»

– Det er spenstig fra et parti som først ga Statkraft 10 milliarder kroner, og deretter trakk tilbake 5 milliarder. Er ordet «forutsigbarhet» et lite spark til dere selv?

– Jo absolutt, men det har vært skiftende regjeringer som har ført en utbyttepolitikk som ikke har vært forutsigbar nok for Statkraft. Med private inne på eiersiden kunne man ikke ha ført en slik utbyttepolitikk, og det er litt av poenget med en delprivatisering, sier Astrup.

– Så regjeringen …

– Det var ikke regjeringen som sa at utbyttet likevel ikke skulle reduseres med 5 milliarder, det var et resultat av forhandlinger i Stortinget. Regjeringen ville aldri ha funnet på å gjøre noe sånt, sier Astrup uten å nevne at det var regjeringspartiene i Stortinget som sto for manøveren.

– Hvor stor eierandel bør staten beholde i den delprivatiserte delen?

– Det er for tidlig å si noe om. Jeg tenker at det er en størrelse som kan bevege seg over tid. Etter hvert som selskapet vokser, vil det være lettere å tiltrekke seg privat kapital, men det vil være naturlig at utsalget starter i det små, sier Astrup.

– Kan det bli aktuelt med mindre enn 50 prosent?

– Jeg ser ikke på det som en aktuell problemstilling, da er vi i så fall langt frem i tid, sier han.

Siden den delen av selskapet som eier norsk vannkraft, fortsatt skal være heleid av staten, mener Høyre at en delprivatisering ikke vil ha noen konsekvenser for Statkrafts eierandeler i andre norske kraftselskaper.

– Nei, delprivatiseringen vil ikke ha noen betydning for kravet om offentlige eie, hjemfall, konsolideringsmodellen eller noen andre hensyn her hjemme, sier Astrup.

Markedskommentar uke 45 2019

Denne uken har gradestokken krøpet langt ned på minussiden og det har fått direkte følger for spotprisene. Det toppet seg på onsdag med over 53 øre/kWh i gjennomsnitt for hele døgnet. I timen mellom 18 og 19 var timesprisen helt oppe på 85,7 øre/kWh. Årsaken til de høye prisene er kombinasjonen kaldt vær og lite vind.

Les mer

Markedskommentar uke 43 2019

Spotprisene i forrige uke på Østlandet i prisområde NO1 ble marginalt høyere enn uken før og endte på 36,4 øre/kWh. Denne uken er høyere priset og ser ut til å bli rundt 37,9 øre/kWh.

Les mer

NVE varsler gradvis innføring av effekttariffer

NVE vil lansere flere forskjellige modeller for effekttariffer, og disse kan innføres gradvis over flere år, ifølge et nytt forslag til innretning av nettleien som snart sendes ut på høring.

Les mer

Markedskommentar uke 42 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 36,3 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli marginalt lavere, rundt 36 øre/kWh.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?