28.11.2012

Usikkert om kabler vil sikre dansk effektbehov

(Montel) Utfasing av termiske kraftverk gir store utfordringer for Danmarks effektbalanse i årene framover, mener EU-kommisjonen. Bransjeorganisasjonen Dansk Energi tror flere kabler til utlandet kun er en delvis løsning.

– Diskusjonen rundt effektmangel i Danmark er helt prekær, og det er viktig at vi finner løsninger i løpet av kort tid, sier EU-sjef Ulrich Bang i Dansk Energi til Montel.

Som Montel tidligere har skrevet, la Dansk Energi i september fram en analyse som viste at Danmark kan mangle opptil 2 GW med produksjonseffekt i 2020, som følge av utfasing av ulønnsom termisk kraft og mer variabel fornybar energi fra vindkraft.

I midten av november kom EU-kommisjonen med en rapport om det indre elmarked hvor den pekte på at Danmark allerede i 2016 vil få problemer med effektbalansen vinterstid, altså et betydelig kortere perspektiv enn hva Dansk Energi varslet om kun to måneder tidligere.

– Ja til kabler
Dansk Energi mener effektbristen som varsles neppe kan løses utelukkende på effektimport via flere kabler.

– Flere kabler og mer nett er en del av en større løsning, men vil ikke kunne bøte på alle problemene. Nylig fikk vi vite at Skagerrak 4-kabelen mellom Norge og Danmark vil ha redusert kapasitet deler av året. Det gjør det vanskelig å regne med denne kabelen som et sikkert bidrag til å styrke den danske effektbalansen, sier Bang.

Som Montel har skrevet, varslet Statnett tidligere i år at SK4-kabelen (700MW) etter idriftsettelsen i 2014 vil kjøre på redusert kapasitet deler av året, som følge av restriksjoner i sentralnettet i Sør-Norge.

– Dette viser at slike kabler har store usikkerhetsfaktorer ved seg som gjør at de ikke nødvendigvis løser alle framtidige effektproblemer, sier Bang.

– Nabolandene har tilsvarende problemer
Danmark planlegger i årene framover både en kabel til Nederland (700MW), og det diskuteres en kabel også til Storbritannia. Men Dansk Energi har nylig har foretatt en analyse som viser at også nabolandene har problemer med effektbalansen. Dermed vil bidragene også fra disse forbindelsene være usikre, slik situasjonen ser ut nå.

Ifølge analysen vil Polen måtte erstatte 14 GW kullkraft innen 2020 og ytterligere 10 GW fra 2020 til 2030, mens Tyskland vil stenge ned ca 30 GW kraftverk innen 2020 og ytterligere 33 GW mellom 2020 og 2030. I Storbritannia skal det erstattes henholdsvis 24 og 26 GW. Situasjonen i disse landene er altså i prinsippet veldig lik den Danmark opplever.

– Det kan være problematisk for Danmark å skulle basere sin effektbalanse på forbindelser til land som selv opplever liknende utfordringer, sier Bang.

Koordinering av offshore vind
– For å løse dette problemet må det derfor bygges mer ny produksjon, uten at vi begynner å bygge ut nasjonale kapasitetsmarkeder. Vi tror på felleseuropeiske, markedsbaserte løsninger og at kraftverk dermed bygges med utgangspunkt i hva som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, sier Bang.

Men et karbonmarked som ikke har fungert siden finanskrisen oppstod bidrar i dagens situasjon ikke med adekvate prissignaler til markedsaktørene, og gjør dermed dette målet vanskeligere å oppnå på kort sikt, ifølge Bang. Derfor vil også andre virkemidler kunne bli nødvendig for å sikre at nok ny produksjonseffekt bygges ut.

– På sikt må vi vurdere om utbygging av offshore vind, som vil kunne bli en betydelig del av Europas framtidige energiforsyning, bør samordnes på et overnasjonalt plan for å sikre at vi unngår byråkratiske nasjonale prosesser og kan sørge for at flere parker bygges ut hurtigere enn i dag, sier Bang.

Danmark utsatte i midten av november byggestart på havvindprosjekter på tilsammen 1.500 MW i inntil tre år, til fordel for en ny ordning for småskala solcelleanlegg. (se egen sak)

Øystein Meland

oystein@montel.no
Oslo, Tuesday, 27 November 2012


Potensialet for flytende havvind er stort

Potensialet for flytende vind er veldig stort. Hovedutfordringen er at det er dyrt, sier Emil Smilden fra Equinor.

Les mer

Statnett: 99,98 prosent oppetid på strømforsyningen

Statnett forteller i en pressemelding at tallene for 2018 viser at leveringspåliteligheten på strøm er på 99,98 prosent. - Sikker strømforsyning med god kvalitet er en forutsetning i det samfunnet vi har, og det er samtidig vesentlig for å utvikle dette samfunnet videre mot mer klimavennlige løsninger, sier konserndirektør Peer Østli i Statnett.

Les mer

Markedskommentar uke 48 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 41,3 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 42,5 øre/kWh. Dette skyldes blant annet noe lavere temperaturer denne uken som har gitt økt forbruk, samtidig som det også har vært mindre vind denne uken sammenlignet med forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 47 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 43,4 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 41 øre/kWh. Dette skyldes blant annet høyere temperaturer som gir redusert forbruk og redusert pris, det har også vært mer vind og en liten økning av tilsig.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?