05.08.2013

Tysk folkebevegelse for fornybar strøm

156-Fornybar energi 200x230Berlin (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Tysklands massive omlegging til fornybar energi skjer med stor folkelig oppslutning. Mer enn 1,3 millioner tyske husholdninger, bønder og kooperativer produserer nå grønn energi til strømnettet.

Du ser dem overalt – solcellepanelene og vindmøllene som er dynamoen i den akselererende omleggingen til fornybare energikilder i Tyskland. Den viktigste årsaken til at stadig større deler av strømproduksjonen flyttes fra store kraftselskaper til solcellekledde hustak og vindturbiner, er et strategisk valg som ble gjort i 2000. Da innførte Tyskland en ny strømtariff som gir fortrinnsrett for fornybar energi i strømnettet. Småprodusenter får dessuten garantert avsetting for overskuddsenergi i 20 år til en fast bestemt pris.

Stor oppslutning

Strømsubsidiene er nå under press fra industrien i den tyske valgkampen. Men Energiewende – storsatsingen på en omlegging fra kull og atomkraft til fornybar strømproduksjon – har stor oppslutning i befolkningen.

– Meningsmålinger viser at 70-80 prosent av de spurte støtter opp om Energiewende. Det er skapt 2 millioner arbeidsplasser i fornybarsektoren, sier en av de fremste ekspertene på den tyske energitransformasjonen, Dr Felix Matthes fra det anerkjente Öko Institute.

Ifølge Matthes er svært mange tyskere villige til å betale ekstra for å kunne bruke fornybar energi. Subsidieringen gir et påslag på strømprisen på 5 cent per kilowattime (ca. 40 øre) til forbrukerne.

– Men vi har Europas dyreste strøm fra før, og du kan spare mer – 7 cent – på å bytte til den billigste strømleverandøren. Likevel har 45 prosent av tyske forbrukere aldri byttet strømleverandør, påpeker Matthes.

Bygde vindmøller

Eplebonden Peter Stehr (70) var en av de mange som grep sjansen til å bli strømprodusent da strømmarkedet ble liberalisert og de offentlige støtteordningene ble innført.

– Det var ikke pengene som var drivkraften. Men etter at jeg fikk hjerteproblemer i 2002, ville jeg ha flere bein å stå på. Derfor investerte jeg først i én vindmølle, og senere fem til i samarbeid med mine naboer, sier Peter Stehr.

Nå produserer eplebonden om lag 1 million kilowattimer i året som han selger for rundt 700.000 kroner i året.

– Og om fire år er lånene nedbetalt, forteller Stehr.

Kollektivbevegelse

Det er mange som har gjort som Peter Stehr og slått seg sammen med naboer og bekjente i kollektiver som produserer fornybar strøm.

– De siste årene har vi sett en formidabel vekst. Ved inngangen til 2013 hadde vi 736 fornybar-kooperativer med mer enn 30.000 medlemmer. I 2004 var det 12 slike kooperativer, sier Andreas Weig i den tyske samvirkebevegelsen DGVR, som organiserer mer en 21 millioner medlemmer.

De aller fleste fornybarkollektivene er solenergiprodusenter, men både vindmølleparker og biomasseanlegg for oppvarming har poppet opp. Ifølge Weig er det mange motiver for danne nye kollektiv.

Sesongbilletter

Han viser til et pionerprosjekt i Bad Neustadt, der fotballklubbens ønske om et nytt tak på stadion ble et kindereggprosjekt for innbyggerne. De dannet kooperativ og dekket stadiontaket med solceller.

– Alle som investerte, fikk 20 års sesongbillett og en garantert avkastning på sine investeringer på 4 prosent. Vår erfaring er at folk støtter lokale initiativ som gir noe tilbake til lokalsamfunnet, sier Andreas Weig.

Nytt og framtidsrettet

I en flunkende ny blokk i sentrum av Berlin har Annette Jensen nylig flyttet inn i sitt nye hjem. Ikke fordi hun var misfornøyd med sin gamle leilighet som lå i en bygård fra før første verdenskrig. Men naboene hennes ville ikke være med på en kostbar rehabilitering og strømsparende investeringer. Hun valgte da å flytte til et av de aller første passivhusene i den tyske hovedstaden.

– Dette handler om mye mer enn å bytte leilighet. Derfor grep jeg sjansen til å være med på noe nytt som er fremtidsrettet, ser Annette Jensen til NTB.

Hun og naboene forventer nå å få årlige strøm- og oppvarmingsutgifter på 300 euro (2.360 kroner) i passivblokken, som også leverer overskuddsstrøm til strømnettet i Berlin. Det er en firedel av en normal strømregning.

– Min drivkraft er ikke å spare penger. Det er et hyggelig biprodukt. Dette er min måte å støtte opp om Energiewende på. Vi må gjøre noe. Det viktigste er å få stengt atomkraftverkene, så får vi alle bidra med det vi kan, sier 67-åringen.


Markedskommentar uke 38 2018

Høsten har for alvor gjort sitt inntog denne uken og med høsten kommer vind og regn, men også lavere temperaturer og økt forbruk.

Les mer

Høstregnet gir lavere strømpriser

Mens fyllingsgraden i vannkraftmagasinene går opp, er strømprisene på vei ned – i alle fall på kort sikt. Prisene har falt kraftig de siste to ukene.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2018

Denne uken har vært preget av kraftig nedgang i CO2-kvotemarkedet, noe bedret hydrologisk balanse og konkurs for en stor aktør på Nasdaq-børsen.

Les mer

Vannmagasinene begynner å fylles - Norge har Nordens laveste kraftpriser

Sommeren er over og lavtrykkene finner på nytt veien til Norge. Det betyr også at vannmagasinene sakte men sikkert begynner å fylles. Men det er fremdeles en stund til at fyllingsgraden er tilbake til normalen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?