Viktig info til våre kunder!

Grunnet nasjonal lansering av Elhub «fryses» strømmarkedet i store deler av februar. For deg som kunde betyr det at du ikke får byttet strømleverandør i perioden 23.01 – 18.02. Dette gjelder ALLE strømleverandører! Du kan fortsatt legge inn bestilling, men leverandørbytte skjer først i uke 8-9. Les mer her.

20.02.2013

Trenger både CO2-pris og fornybar-støtte

 


(Montel) Statnetts sjeføkonom, Jan Bråten, mener at man både trenger en pris på CO2 utslipp kombinert med fortsatt støtte til ny fornybar kraftproduksjon, og går i rette med UiO-professor Michael Hoel.– For å nå ambisiøse klimamål er det nødvendig med en betydelig vekst i fornybar energi, og det er – i hvert fall i en del år framover – behov for særskilt støtte til ny fornybar energi, skriver Bråthen i siste utgave av tidsskriftet Samfunnsøkonomen.Der går han i rette med UiO-professor Michael Hoel, som i NRK-programmet Brennpunkt fjor høst slo fast at siden EU har vedtatt et utslippstak, så vil ekstra kutt et sted gi tilsvarende mindre utslippskutt andre steder.

– Hoel tar feil, skriver Bråten.

Han peker på at utslippstaket som EU har satt fram til 2020 kan justeres. For perioden etter 2020 har EU ennå ikke bestemt mål for totale utslipp, og fornybar energi som bygges fram mot 2020 vil først og fremst bidra til utslippskutt etter 2020.

Mer fornybar energi gjør det også lettere for EU å sette ambisiøse klimamål, fremhever Bråten, som også viser til det langsiktige 2050-målet om at energiproduksjonen i EU da skal være nærmest utslippsfri.

– Ambisjonsnivået kan endres
Bråten viser til at selv om 2020-målet formelt sett er bindende, så kan det bli endret. Statnett-økonomen trekker fram EU-kommisjonens rapport fra i fjor om tilstanden i CO2-markedet. Der foreslås det blant annet å heve ambisjonsnivået fra 20 til 30 prosents utslippskutt, alternativt å innføre en strammere reduksjon i den årlige kvotereduksjonen, som i dag er på 1,74 prosent.

– Det er med andre ord en aktuell problemstilling å endre ambisjonsnivået for perioden fram til 2020, skriver Bråten.

Han trekker også fram at det ikke foreligger forpliktende mål for perioden etter 2020, men at EU setter i gang arbeidet med dette i år. Bråten mener dette er den mest relevante perioden når man diskuterer Hoels påstand om at fornybarutbygging ikke gir lavere utslipp.

– En vindturbin som bygges i 2015 vil levere om lag 75 prosent av sin kraft etter 2020. Et vannkraftverk bygd i 2015 vil levere 90 prosent eller mer av sin kraftproduksjon i 2020. Utbygging av fornybar energi i årene fram til 2020 vil først og fremst ha virkning på utslippene etter 2020, hvor det i dag ikke finnes forpliktene utslippsmål, argumenterer Bråten.

Tror på flere virkemidler
Bråten tror at EU neppe vil basere hele klimapolitikken framover utelukkende på CO2-prising. Det er flere årsaker til dette, blant annet at energimarkedene og klimapolitikken har en rekke imperfeksjoner og begrensninger, i tillegg til at myndighetene har mange hensyn som påvirker virkemiddelbruken.

To av disse forholdene er behovet for å begrense karbonlekkasje, siden det ikke finnes en global CO2-pris, i tillegg til å stimulere til en langsiktig teknologiutvikling. Prisen på CO2 måtte vært svært høy hvis den alene skulle fått fram teknologier som anses som nødvendige på lang sikt, som for eksempel offshore vind.

I tillegg kommer hensynet til forsyningssikkerhet, og en rendyrket karbonprising ville stimulert gassetterspørselen, og dermed gjort EU mer importavhengig. En svært høy CO2-pris ville også ha hatt en rekke fordelingsvirkninger der eiere av utslippsfri kraft, som for eksempel gamle kjernekraftverk og Norge som gasseksportør, ville tjent mye, mens forbrukerne måtte betale, argumenterer Bråten.

– Uansett hva man selv måtte mene om en optimal virkemiddelbruk, er poenget i denne sammenheng at beslutningstakerne i EU ville redusert ambisjonsnivået i klimapolitikken både på kort og lang sikt dersom det enste tilgjengelige virkemiddelet var karbonprising, skriver Bråten.

Produsentene ønsker kutt i subsidier
Den europeiske interesseorganisasjonen for kraftprodusenter, Eurelectric, har flere ganger tatt til orde for at subsidiene til fornybar kraft strupes etter 2020, og at man i stedet satser på få på plass et slagkraftig CO2-kvotesystem. Dette poenget ble gjentatt av Vattenfall-sjef Øystein Løseth i et intervju med Finansavisen onsdag. (se relatert sak)

Gert Ove Mollestad

gert@montel.no
11:47, Wednesday, 20 February 2013


Related news:
20 Feb 2013 - Vattenfall-sjefen vil ha bort fornybar-subsidier
Related Companies




Lansering av Elhub: Dette betyr det for deg som kunde

I slutten av januar implementerer Statnett Elhub, en felles nasjonal måledatabase. Som følge av det «fryses» kraftmarkedet i perioden 01.02.2019 – 18.02.19, og det omfatter alle strømleverandører og netteiere i Norge.

Les mer

Klimakabler til Europa

Anders Skonhoft hevder i Klassekampen 2. januar at eksport av fornybar energi til Europa ikke bidrar til lavere utslipp av klimagasser. Det er feil, skriver EnergiNorge.

Les mer

Markedskommentar uke 3 2019

Denne uken har temperaturene vært langt lavere sammenlignet med forrige uke som har gitt spotprisene et løft, og som også markerer starten på en lengre kuldeperiode. Langtidsvarselet viser dominerende høytrykk som vil gi mindre vind, mindre nedbør og lavere temperaturer som vil gi høye spotpriser fremover.

Les mer

Markedskommentar uke 2 2019

Denne uken har vært relativt mild med temperaturer over normalen og med nedbørsmengder og vind rundt normalen for årstiden. Terminmarkedet holder fortsatt stand og er høyt priset.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?