10.05.2016

Tøffe år i vente for kraftbransjen

(Montel) Kraftselskapene står foran flere vanskelige år der de må sjonglere lave inntekter på kraftproduksjon med krav om nyinvesteringer og utbytte fra eierne, sa Paretos Lars Ove Skorpen tirsdag.


– Vi så et betydelig fall i kraftprisene i 2014, og ved inngangen til 2015 sa vi at det året måtte bli bedre. Men det ble faktisk bare verre og vi må tilbake til 2001 for å se like lave priser, sa Skorpen på advokatfirmaet Grettes kraftseminar i Oslo.


– Prisutsiktene framover er i tillegg ganske stusselige greier, med bare en 2 prosents årlig økning i prisene frem mot 2026 for kraftkontraktene på Nasdaq. Så bransjen må være forberedt på at det blir tøft framover, fortsatte han.


Systemprisen på Nord Pool falt til 20,98 EUR/MWh i snitt i fjor, det laveste på 15 år, og fremtidskontraktene på Nasdaq indikerer priser under 25 euro fram til 2022.


På grunn av prissikringen som kraftselskapene har gjort er det først i år man vil se den fulle effekten av de lave kraftprisene. Derfor vil situasjonen for bransjen bli vanskelig framover, fremholdt Skorpen.


I tillegg til det bratte prisfallet i kraftmarkedet, har også prisene på elsertifikater kommet ned, noe som gjør det krevende å finansiere nye utbygginger.


– På toppen av dette skal det investeres mye i årene fremover, både innen nett og produksjon. Det gjør situasjonen litt krevende, spesielt når eierne vil ha utbytter som ligger over resultatet til mange av selskapene, sa Skorpen.


Vanskelig å opprettholde utbyttenivået
Blant de 30 største kraftselskapene i Norge tok eierne ut rundt 6 milliarder kroner i utbytte i 2014, ifølge en oversikt fra Pareto. Tallene for 2015 er ikke klare ennå.


– Men vi ser at utbyttene for flere av selskapene har gått nedover, og utbyttenivået for 2014 vil bli krevende å opprettholde framover, fremholdt Skorpen.


En annen effekt av trangere tider er at selskapene innfører sparetiltak eller selger ut virksomhet som ikke defineres som kjernevirksomhet, blant annet fiber, vindkraft og småkraft.


– Jeg tror at utbyttepolitikken til selskapene må høyere på agendaen fremover. Det er krevende å ha eiere som er avhengige av stabile, høye utbytter. I tillegg må selskapene kritisk vurdere hva de investerer i. Her har de vært altfor dårlige tidligere. Man må også ha en helt annen disiplin når det gjelder kostnadskutt, sa Skorpen.


Stor interesse fra finansielle investorer
Swedbanks Ove Gusevik pekte på at selv om kraftprisene har falt mye de siste årene, så har også det internasjonale rentenivået mange steder gått ned mot null.


Det tvinger finansielle investorer til å ta større risiko, noe som kan være en god mulighet for å få investeringer i kraftbransjen.


– Fortsetter de lave rentene, så tror vi risikovilligheten vil øke. Infrastrukturfondene vi snakker med er mer opportunistiske på avkastningskravene, noe som gir fantastiske muligheter for kommunalt eide kraftselskaper som vil ha inn kapital, sa Gusevik.


Han kom også med et sleivspark mot regjeringspartiene og støttepartiene som kuttet i egenkapitalen til Statkraft ved budsjettbehandlingen på Stortinget i fjor høst.


– Det er trist å se på at man tar utbytte fra Statkraft for å få saldert budsjettet. Norske kommuner fremstår som langt mer profesjonelle vannkrafteiere enn staten. Dette er den fremste grunnen til at Statkraft burde være børsnotert, slik at en slik behandling kan unngås, sa Gusevik.


Gert Ove Mollestad
gert@montel.no

Rapport: Vind- og solkapasitet vil dobles i Sverige før 2030

Fornybarkapasiteten, ekskludert vannkraft, i Sverige er ventet å øke fra 14,8 GW i 2019 til 30,4 GW i 2030, ifølge en ny rapport fra Global Data.

Les mer

Elsikkerhet i Landbruket - Energisenteret

Visste du at nærmere syv av ti branner i landbruket har en elektrisk årsak? Det har Energisenteret i Hunderfossen Eventyrpark tenkt å gjøre noe med.

Les mer

Markedskommentar uke 26 2019

Spotprisene har i uke 26 vært på samme nivå som i forrige uke og har ligget rundt 30 øre/kWh, med mindre variasjoner fra dag til dag.

Les mer

Markedskommentar uke 24 2019

Etter flere uker med store nedbørsmengder er den hydrologiske balansen forbedret med rundt 6 TWh siden starten av juni. Denne uken vil mest sannsynlig ende på normale nedbørsmengder i Norge, men bare rundt halvparten av normalen i Sverige. Fremtidsmarkedet har svekket seg med nesten 2 øre i fronten og rundt et halvt øre på de lengre kontraktene.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?