20.06.2013

Ti millioner til folkets klimaforskning

Solar energyForskningsrådet har nylig vedtatt å bevilge ti millioner kroner til forskningsprosjekter innenfor klimafeltet, der de konkrete spørsmålene og temaene er definert av folket.

Det er første gang at Forskningsrådet inviterer det norske folk til å være med og bestemme hva slags forskning de vil ha innenfor klimafeltet – og folket har svart: De vil vite både hva verdenssamfunnet kan gjøre og hvordan enkeltindividet best kan bidra for å møte og motvirke klimaendringene.

– Undersøkelsen forteller oss at det norske folk er opptatt av klimaendringene og konsekvensene av dem. Det er dessuten nyttig for oss å vite hvilke konkrete temaer befolkningen er opptatt av, da er det lettere å engasjere dem videre. Forskningsrådet har en viktig oppgave i å bidra til en opplyst og god offentlig debatt. Ved å invitere til folkelig engasjement håper vi å kunne høyne kunnskapen hos folk flest, sier Camilla Schreiner, avdelingsdirektør i Forskningsrådet, avdeling for klima og polar.

På oppdrag fra Forskningsrådet har Ipsos MMI gjennomført en større undersøkelse for å kartlegge hva nordmenn vil at det skal forskes på. Gjennom fire fokusgruppesamtaler ble det først definert åtte spørsmål og temaer innenfor klimaforskning, deretter ble disse åtte spørsmålene rangert av deltakerne i en landsdekkende, representativ undersøkelse. De åtte spørsmålene favner bredt – fra det store, overordnede og globale perspektivet til hva den enkelte kan bidra med for å møte, motvirke og tilpasse seg klimaendringene.

Spørsmålet som deltakerne i spørreundersøkelsen ble stilt, lød: «Hvis du skulle bestemme hva norske forskere skal arbeide med, hvor stor tror du nytteverdien vil være for samfunnet av å forske på følgende temaer?»

Her er noen av resultatene:

  • 77 prosent svarte at det ville ha ganske eller meget stor nytteverdi å få vite mer om hvilke endringer eller tiltak som kan gjøres i ulike land for å motvirke klimaendringer. (høyeste score)
  • 71 prosent mener det har ganske eller meget stor nytteverdi å finne ut hvordan vi kan løfte verdens befolkning ut av fattigdom uten økt bruk av ikke-fornybar energi.
  • 69 prosent mener det har ganske eller meget stor nytteverdi å få avklart hvilke effekter som kan oppnås av tiltak som enkeltpersoner kan gjennomføre for å motvirke klimaendringer, for eksempel kildesortering. Kilde: Ipsos MMI

Markedskommentar uke 38 2018

Høsten har for alvor gjort sitt inntog denne uken og med høsten kommer vind og regn, men også lavere temperaturer og økt forbruk.

Les mer

Høstregnet gir lavere strømpriser

Mens fyllingsgraden i vannkraftmagasinene går opp, er strømprisene på vei ned – i alle fall på kort sikt. Prisene har falt kraftig de siste to ukene.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2018

Denne uken har vært preget av kraftig nedgang i CO2-kvotemarkedet, noe bedret hydrologisk balanse og konkurs for en stor aktør på Nasdaq-børsen.

Les mer

Vannmagasinene begynner å fylles - Norge har Nordens laveste kraftpriser

Sommeren er over og lavtrykkene finner på nytt veien til Norge. Det betyr også at vannmagasinene sakte men sikkert begynner å fylles. Men det er fremdeles en stund til at fyllingsgraden er tilbake til normalen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?