25.05.2018

Sverige har et stort dilemma

(Europower) Om et par år vil kraftproduksjonen i Sverige en vindstille vinterdag være 1500 MW lavere enn forbruket. En ekstra kald vinter vil underskuddet være 3000 MW.

– Hvor spennende ønsker vi egentlig at det skal bli, spurte Hilda Dahlsten da hun nylig presenterte en ny beregningen av kraftbalansen i landet.

Dahlsten er sjef for energianalyser i Svenska Kraftnät, tilsvarende Statnett i Norge. Saken er omtalt av nettstedet Second Opinion, som drives av Energiföretagen Sverige.

Det er utfasing av kjernekraft i kombinasjon med stadig større forbruk som gjør at regnestykket ikke lenger går opp i Sverige. To reaktorer ved Oskarshamn er allerede stengt, og ytterligere to reaktorer ved Ringhals (1700 MW) vil stengt ned før 2021. I tillegg forsvinner ulike former for kraftvarmeproduksjon (500 MW).

Rundt 2021 regner Svenska Kraftnät med at forbruket har økt med 300 MW. Det som drar mest er befolkningsøkning og nye datasenter. I løpet av de to neste årene vil altså den svenske effektbalansen bli forverret med 2500 MW.

Kraftproduksjonen som forsvinner ut, vil i stor grad bli erstattet med vindkraft. Innen 2021 regner man med at 1600 MW ny vindkraft er på plass. Problemet er at kraftproduksjonen som forsvinner ut er stabil, mens effekten fra vindkraften svinger med vinden.

  

3000 MW i minus

Svenska Kraftnät har regnet på dette, og konkludert med at allerede vinteren 2020/2021 vil Sverige ha en negativ kraftbalanse på 1500 MW. Beregnet maksimal produksjon vil altså være 1500 MW lavere enn antatt forbruk en vinterdag. Da er alle reserver tatt i bruk

Men dette er hvis det blir en normal vinter. Ved en tiårsvinter, altså en ekstra kald vinter man kan forvente inntreffer hvert tiende år, vil den negative kraftbalansen i Sverige være 3000 MW.

Dette er Sverige som helhet. Ser man på Sør-Sverige isolert sett, er underskuddet betydelig høyere. Der vil det være en negativ kraftbalanse på 9000 MW en normal vinter, og 10.500 MW en ekstra kald vinter.

Situasjonen i Norge er ganske annerledes. Her er det ingen kraftproduksjon av betydning som skal fases ut. Den nye norske vindkraften som er på vei inn, vil komme på toppen av den regulerbare vannkraften.

Det høyeste forbruket noensinne i Norge var 24.485 MW. Det skjedde 21. januar 2016 mellom klokken 8 og 9 om morgen. Samme time var den norske produksjonen 26.351 MW. Selv i den timen med aller høyest forbruk hadde altså Norge en positiv kraftbalanse på nesten 2000 MW.

Disse tallene kan ikke direkte sammenlignes med de beregnede fremtids-tallene fra Sverige, men gir et bilde av forskjellene mellom de to landene. Den høyeste produksjonen noensinne i Norge var for øvrig 26.738 MW, også det i 2016.

  

Kaldt og vindstille

Sverige fikk testet kraftsystemet onsdag 28. februar i år. Driftstimen mellom klokken 9 og 10 var den med høyest forbruk i Sverige så langt i år. Da var forbruket 1100 MW høyere enn produksjonen - 26.300 MW forbruk mot 25.200 MW produksjon.

Karlshamnsverk, et oljefyrt kraftverk, ble startet opp, men trengte ikke å levere kraft inn på nettet. Svenskene klarte seg med å importere kraft, blant annet fra Norge.

Men Svenska Kraftnät har sett nærmere på den aktuelle timen og dagen. Det blåste brukbart, og vindkraften leverte 2500 MW. Noen dager tidligere hadde det imidlertid vært tilnærmet vindstille. Da leverte vindkraften kun 100 MW i den samme driftstimen.

Hadde den kalde timen med det høye forbruket skjedd en vindstille dag, ville det knaket kraftig i den svenske strømforsyningen. Da ville landet hatt en negativ kraftbalanse på 3500 MW.

Situasjonen med underskudd kan løses med import, det skjer hele tiden. Og Sverige er blant de landene i verden med størst overføringskapasitet til naboland. Men hvis den negative effektbalansen er for stor, og skjer for ofte, har svenskene ingen garanti at nabolandene har kapasitet til å dekke hele underskuddet.

Ved et massivt lavtrykk over Nord-Europa, er det gjerne kaldt og vindstille i flere land samtidig, og det er ikke gitt at Sverige får importert nok.

I denne situasjonen er altså Sverige i ferd med å fase ut ytterligere 2300 MW, mens forbruket øker.

Svenske Kraftnät jobber selvfølgelig med saken. Nettkapasiteten skal økes, tekniske løsninger hos forbrukerne kan sørge for automatisk utkoblinger, reservekraft vurderes, og bedre markedsdesign vil sørge for mer effektiv prising av forbruket.

Men likevel, Sverige har en utfordring. Og det er da analysesjef Hilda Dahlsten spør:

– Hva er akseptabelt usikkerhetsnivå for et system som er så kritisk for et moderne samfunn. Hvor spennende ønsker vi egentlig at det skal bli?

Skrevet av Haakon Barstad - Europower.

Varsler endringer i strømprisportalen før jul

Forbrukerrådet tar grep for å hindre at lokkeavtaler kommer på topp på portalen Strømpris.no, og varsler at lengden på avtalen vil få en avgjørende betydning for plassering på listen.

Les mer

Markedskommentar uke 45 2019

Denne uken har gradestokken krøpet langt ned på minussiden og det har fått direkte følger for spotprisene. Det toppet seg på onsdag med over 53 øre/kWh i gjennomsnitt for hele døgnet. I timen mellom 18 og 19 var timesprisen helt oppe på 85,7 øre/kWh. Årsaken til de høye prisene er kombinasjonen kaldt vær og lite vind.

Les mer

Markedskommentar uke 43 2019

Spotprisene i forrige uke på Østlandet i prisområde NO1 ble marginalt høyere enn uken før og endte på 36,4 øre/kWh. Denne uken er høyere priset og ser ut til å bli rundt 37,9 øre/kWh.

Les mer

NVE varsler gradvis innføring av effekttariffer

NVE vil lansere flere forskjellige modeller for effekttariffer, og disse kan innføres gradvis over flere år, ifølge et nytt forslag til innretning av nettleien som snart sendes ut på høring.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?