26.01.2015

Svenskene setter i gang arbeidet med 30 TWh

2014.12.12+Ibrahim+Baylan+Foto+Haakon+Barstad+(3)Sveriges energiminister Ibrahim Baylan vil ha utredet konsekvensene av å øke kvotene slik at svenske forbrukere gjennom elsertifikater totalt finansierer 30 TWh fornybar energi. Forslaget innebærer i praksis at det felles sertifikatsystemet øker fra 26,4 TWh til 28,4 TWh. Foto: Haakon Barstad

(Europower) Ibrahim Baylan ga i går Energimyndigheten oppdrag om å utrede konsekvensene av å utvide den svenske sertifikatfinansieringen til 30 TWh. I praksis betyr en slik økning at sertifikatmarkedet øker med 2 TWh.

– Regjeringen gir Energimyndigheten i oppdrag å komme med forslag til justeringer av gjeldende kvotekurver for å muliggjøre regjeringens varslede ambisjonsøkning til 2020, heter det i oppdragsbrevet fra den svenske energiministeren.

Energimyndigheten tilsvarer NVE i Norge. Videre i brevet definerer Baylan hva ambisjonsøkningen går ut på:

– Ambisjonsøkningen innebærer at Sverige skal finansiere 30 TWh ny fornybar kraft innenfor rammen av elsertifikatsystemet til 2020 sammenlignet med 2002, heter det.

Energimyndigheten får svært kort frist på seg for å komme med analysen. Rapporten skal leveres torsdag 5. februar, kun to uker etter at oppdraget ble gitt.

Utgangspunkt i 2002

Et sentralt spørsmål er hva denne ambisjonsøkningen egentlig betyr i forhold til dagens målsetning på 26,4 TWh.

Som kjent har Sverige og Norge har et felles utbyggingsmål på 26,4 TWh, men landene hver for seg har finansieringsmål på halvparten av dette, altså 13,2 TWh. Disse tallene stammer imidlertid fra da sertifikatmarkedet ble felles i 2012. Da hadde svenskene allerede holdt på i ti år, og i oppdragsbrevet kommer det klart fram at 2002 skal være utgangspunkt.

Betyr ikke en økning på 5 TWh

Da Sverige startet med sertifikater i 2002, var målsetningen å bygge ut 25 TWh innen 2020. Da forhandlingene med Norge startet i 2009, ble det bestemt at Norge skulle bli med i ordningen fra 2012. Beregningene i 2009 viste at Sverige ville ha bygd ut 11,8 TWh i 2012.

Det ville altså gjenstå 13,2 TWh. Siden Norge skulle ha samme ambisjonsnivå, doblet man dette tallet og fikk 26,4 TWh.

Med dette som utgangspunkt vil formuleringen "…Sverige skal finansiere 30 TWh ny fornybar kraft" bety at svenskenes finansieringsmål øker med 5 TWh. (11,8 TWh + 13,2 TWh + 5TWh= 30 TWh).

Om det norske finansieringsmålet blir stående urørt, vil dermed det totale sertifikatmarkedet etter kontrollstasjonen bli 31,4 TWh.

Så enkelt er det imidlertid ikke.

Ny målsetning: 28,4 TWh

I 2012 viste det seg nemlig at svenskene hadde bygd mer enn 11,8 TWh i 2009. Gustav Ebenå, enhetssjef i Energimyndigheten, har i dag sittet i møte med det svenske departementet for å avklare hva ambisjonsøkningen skal være.

– I praksis er ambisjonsøkningen en økning på 2 TWh, fordi det ble bygd 3 TWh mer enn beregnet i perioden fra 2009 til 2012. Det betyr altså at når det svenske finansieringsmålet øker fra 25 TWh til 30 TWh, så øker det felles utbyggingsmålet med 2 TWh. Fra 26,4 TWh til 28,4 TWh. Det er konsekvensene av dette vi skal utrede, forklarer Ebenå.

Legger ikke opp til økning i Norge

Han forteller at Sverige ikke legger opp til at Norge skal øke sitt finansieringsmål tilsvarende.

– Nei, det legges det ikke opp til. Det vil det være opp til norske myndigheter å ta initiativ til. At den svenske regjeringen ønsker å øke sitt finansieringsmål, betyr overhode ikke at Norge må gjøre det samme. Norge må imidlertid godkjenne den svenske økningen siden det er en felles ordning, sier Ebenå.

Om økningen blir godkjent, vil konsekvensen for forbrukerne bli at de svenske kvotekurvene blir oppjustert, mens norske strømkvotene ikke blir rørt. For kraftutbyggere vil konsekvensen være at det totale sertifikatmarkedet øker med 2 TWh, og den ekstra utbyggingen kan like godt skje i Norge.

– Ja, det er riktig. Den totale etterspørselen etter sertifikater vil jo øke, sier Ebenå

– Visjonen er 100 fornybart

Det konkrete oppdraget til Energimyndigheten er å vurdere hvilke konsekvenser ambisjonsøkning vil få, både når det gjelder pris på elsertifikater, kraftprisen og strømkundene i Sverige.

I brevet forteller energiminister Ibrahim Baylan hvorfor den svenske regjeringen ønsker å utvide sertifikatordningen:

– Regjeringens visjon er at Sverige skal ha et 100 prosent fornybar energisystem. Sverige har spesielt gode forutsetninger for å bygge ut fornybar energi, og den bør derfor bygges ut ytterligere. Regjeringen anser sertifikatsystemet som et effektivt virkemiddel, og derfor mener regjeringen at ambisjonsøkningen for fornybar energi bør skje innenfor rammene av sertifikatsystemet, skriver Baylan.

 

Energi Norge krever at det svenske forslaget må avvises. Les mer i egen sak.

Markedskommentar uke 41 2019

Denne uken startet med en høy systempris på hele 44,1 øre/kWh, den høyeste systemprisen på nesten seks måneder. Lite vind, lavt tilsig kombinert med lave temperaturer som resulterte i høyt forbruk var årsaken til den høye systemprisen.

Les mer

Flytende vindkraft opptil fem ganger dyrere enn landvind

Norgessjef Ben Bjørke i Siemens Gamesa mener det er realistisk med bunnfast havvind på norsk sokkel, men at det er behov for stor skala dersom en skal få ned kostnadene for flytende havvind.

Les mer

Regjeringen jekker elavgiften til 16,13 øre/kWh

Etter å ha kuttet elavgiften med ett øre i statsbudsjettet i fjor, vil regjeringen nå øke avgiften med 1,9 prosent til 16,13 øre/kWh.

Les mer

Markedskommentar uke 40 2019

I forrige uke ble gjennomsnittsprisen for Østlandet (NO1) 31,4 øre/kWh, denne uken blir prisen rundt 35 øre/kWh som for det meste skyldes høyere forbruk etter hvert som gradestokken kryper mot kuldegrader.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?