AV: Nanna Johansen (VG) Les VG artikkelen her

Endelig en gladmelding etter den regntunge sommeren; nå blir det superbillig strøm i vinter!

Billig i år. - Historisk har strømprisene svingt mye mellom hver vinter. Vi har hatt dyre vintre og billige vintre. I år ser det ut til at vi får en billig strømvinter, sier redaksjonssjef Geir Ormseth i Dine Penger.

I dag selger Gudbrandsdal Energi strøm til 15,93 øre per kilowatt time:

- Det er en pris som vi per dags dato ikke har noen planer om å justere opp. Det er sjelden man kommer inn i en sesong med så gode forhold - det er veldig gode fyllinger i magasinene. Samtidig kan vi selge strømmen billig fordi vi bl.a. bare er syv ansatte som drifter 80 000 kunder, sier markedssjef Jan Jansrud

I forrige uke kom NVE med ferske tall på fyllingsgraden i vannmagasinene. De viser at magasinene rommer 89,8 prosent av vannet det er plass til.

Flomkontroll.– Vannmagasinene renner nesten over nå. Utfordringen blir å drive flomkontroll. Vi er på et historisk høynivå når det kommer til fyllingsgrad, det har kanskje vært litt høyere i løpet av de siste 30 årene, men det er bare nesten, sier kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe i Energi Norge.

Ormseth mener vi kan takke den regnfulle sommeren for de lave prisene.

– Den gode magasinfyllingen har gitt oss lave priser nå, som vi tar med oss inn i vinteren. Hvis vinteren blir kald kan prisene stige noe, men om det blir mildt fremover kan de fortsatt synke, sier han til VG.

Ifølge redaktør Mona Adolfsen i Europower, vil årets vinterstrøm ligge enda lavere enn fjorårets:

– Per i dag har vi en situasjon hvor alt tilsier at forbrukerne vil fortsette å få lave strømpriser utover vinteren. I fjor var prisene relativt lave, men vi kan nok få strømpriser ned mot 10 prosent av fjorårets, sier redaktør Mona Adolfsen i Europower.

Hun forklarer de lave strømprisene med den regnfylte sommeren:

– Det er en ressurssterk situasjon i vannmagasinene, og forbruket har vært lavt fordi det ikke har vært kaldt. Samtidig er det god drift i kjernekraftverkene i Norden. Slik det er nå er det rimeligere å fyre med strøm enn med ved.

Adolfsen tror likevel at de aller billigste strømleverandørene vil sette opp prisene litt fra dagens prisnivå:

– Ettersom det blir kaldere vil nok prisene gå litt opp slik at de ikke selger strøm med tap, men likevel er det ikke snakk om mye sammenlignet med tidligere år.

De fem billigste akkurat nå:

Dette er de fem billigste tilbyderne av spotpris akkurat nå. Oversikten viser kraftselskap, navn på produktet og prisenpåslaget på spotprisen inkl mva.

• Gudbrandsdal Energi, Kvitfjell World Cup Spot: 0,19 øre
• Kraftinor AS, Kraftinor Lavpris: 0,65 øre
• Fortum, eStrøm:1,05 øre
• Tafjord Marked AS, Tafjord Webspot 1,40 øre
• SKS Kraftlag, Spotpris - Enkel: 1,75 øre

 

Forutsetninger: Tilbyderen skal være landsdekkende og fakturering skal skje etterskuddsvis på bakgrun av mål forbruk. Prisene forutsetter avtalegiro/eFaktura. Kilde: Konkurransetilsynet.

 

De fem dyreste akkurat nå:

• Meløy Energi AS*, Spotpris: 3,25 øre
• Nord-Salten Kraft AS*, Spotpris: 3,25 øre
• Oppdal Everk AS*, Spotpris: 3,44 øre
• Gudbrandsdal Energi, Markedskraft (spot): 3,50 øre
• Evenes Kraftforsyning AS*, Markedskraft (spotpris) 4,38 øre

* betyr at tilbudet ikke er landsdekkende.

NB: Ikke alle leverandører er med i oversikten. Se forklaring i bunn av saken.

 

Korte pristopper.- Hvordan vil prisene påvirkes om det blir en veldig kald vinter?

– Den hydrologiske situasjonen kan snu hvis det er kaldt og tørt, slik at magasinene ikke fylles opp igjen. Dette kan kanskje gi enkelte kortvarige pristopper over noen dager og påvirke industri som betaler strøm fra time til time, men det vil ikke gi utslag på strømregningen til den jevne forbruker. Det er liten sannsynlighet for langvarige høye priser, sier Adolfsen.

Hun anbefaler å sjekke betalingsbetingelsene hos de billigste strømleverandørene:

– Slik kan du forsikre deg om at du har det aller billigste produktet. Hvis leverandørene skal gjøre endringer i prisen må de varsle konkurransetilsynet to uker i forveien, sier hun.

Ormseth mener det er lett å finne den billigste strømleverandøren:

– Sjekk hva som finnes på Konkurransetilsynets hjemmesider, og velg en spotpris eller fastprisavtale. De avtalene som ikke ligger der er mer kompliserte og kostbare. Det er hard konkurranse blant leverandørene, og de billigste avtalene gir lav fortjeneste. Det de tjener penger på er de avtalene som selges over telefon, på egne nettsider eller fra gateselgere. Dette er ofte svært kostbare avtaler, sier han.

De to siste månedene er det avtalene med standard variabel pris som har vært mest lønnsomme, mener Adolfsen.

- Sjekk betingelsene.- Det viktigste er at du følger med, og sjekker bruks- og betalingsbetingelsene i avtalen. Har du for eksempel ikke tegnet avtalegiro kan du risikere å få det dyreste produktet til dobbel pris, sier hun.

Også Heløe gir den våte sommeren skylden for de lave strømprisene, og understreker at norske strømkunder har svært liten grunn til å frykte høye strømpriser:

– Selv om det blir endringer i prisen vil ikke det forbrukeren betaler bli veldig merkbart grunnet skatter, avgifter og nettleie, som er fast uavhengig av strømprisen, sier han.

 

SLIK BRUKER VI STRØM

• Oppvarming: 64 prosent
• Varmtvann: 15 prosent
• Belysning: 6 prosent
• Kjøl/Frys: 5 prosent
• Elektronikk: 5 prosent
• Annet: 5 prosent

Kilde: SINTEF, 2008/Grønn Hverdag

 

STRØMPRISEN

• Når du bruker strøm, betaler du for to produkter: Strømpris og nettleie
• Du betaler for strømmen til en kraftleverandør, som du kan velge fritt. Du bestemmer selv om du vil ha spotpris, variabel standard eller fastpris.
• Spotpris følger markedsprisen som fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. I tillegg må du betale et påslag.
• Variabel standard kraftpris varierer, basert på utviklingen i kraftmarkedet. Over tid har statistikk vist at variabel pris er 2-3 øre dyrere per kWh enn spotpris.
• Fastpriskontrakt kan sammenlignes med fastrente i banken. Du betaler en gitt pris i et visst tidsrom, som oftest ett år.
• Nettleie betaler du til det lokale nettselskapet, for å få overført strøm til huset ditt. Du kan ikke velge selskap. Myndighetene bestemmer prisen.
• Det er fire elspot-områder i Norge: Nord-Norge, Midt-Norge, Sørvestlandet og Øst-Norge med Nordvestlandet.

 

Kraftproduksjon

I Norge utgjør vannkraft 95 prosent av produksjonen. Staten, kommunene og fylkeskommunene eier nær 90 prosent av norsk kraftproduksjon.

Husholdningene står for rundt 30 prosent av kraftforbruket, privat og offentlig tjenesteyting 25 prosent, kraftkrevende industri 30 prosent og øvrige sektorer 15 prosent.

Strøm kan ikke lagres og må forbrukes i samme øyeblikk som den produseres.

Kilde: Hafslund og Energi Norge

 

Mer om tallene

Om beregningene i illustrasjonen øverst: Grafen viser fremtidsprisen på den såkalte systemprisen på den nordiske kraftbørsen. Norge er delt inn i fem kraftsoner (elspotområder), og prisen i de enkelte områdene kan variere kraftig. Det er lagt til kraftselskapenes gjennomstnittlige påslag (1,5 øre), merverdiavgift på 25 prosent og nettleie inkl. fastledd (priser fra Hafslund på 20.000 kwh i året). Kilde: Nasdaq OMX Commodities og Dine Penger

Om hvem som er med i oversikten: Flere av de store kraftleverandørene er ikke med på Konkurransetilsynets oversikt. Det gjelder bl.a. Hafslund i Oslo, LOS i Kristiansand og Trønderenerig i Trondheim. Konkurransetulsynet påpeker at mange leverandører beregner markedskraft-/spotprisen som et veid gjennomsnitt hvor det antas at forbruket har vært større i perioder av døgnet hvor forbruket i nettområdet totalt sett har vært størst. Dette vil vanligvis være de timene med høyest pris og slike veide avtaler vil derfor typisk være dyrere enn de uveide. Slike strømavtaler er ikke med i Konkurransetilsynets oversikt.