Hjem > Siste nytt > Stortingsflertallet kan vedta skjerming av små nettselskap

Stortingsflertallet kan vedta skjerming av små nettselskap

Thomas Gundersen
Publisert 11.12.2017, sist oppdatert 11.12.2017
Senterpartiet la fredag frem et lovforslag i Stortinget som sikter mot å skjerme små nettselskap med færre enn 30.000 kunder fra det såkalte funksjonelle skillet

(Montel) Senterpartiet la fredag frem et lovforslag i Stortinget som sikter mot å skjerme små nettselskap med færre enn 30.000 kunder fra det såkalte funksjonelle skillet, som ble vedtatt i 2016. KS Bedrift venter at forslaget blir vedtatt og at 90 selskaper dermed vil slippe å ha separat ledelse og styre for nett og konkurranseutsatt virksomhet.

Forslaget som ble lagt frem av Sp-representantene Marit Arnstad, Sandra Borch, Nils Bjørke og Ole Andre Myhrvold innebærer at Stortingets flertallsvedtak fra mars 2016 om innføring av fullt funksjonelt skille for alle nettselskap endres, slik at små selskap under 30.000 kunder ikke omfattes av annet enn det selskapsmessige skillet.

Et selskapsmessig skille innebærer at nettvirksomhetene skal være i eget selskap, mens det funksjonelle skillet innebærer at hver nettvirksomhet skal få eget styre og egen ledelse, og at det ikke er tillatt at de samme personene sitter i både ledelsen i nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i konsern.

– Vi mener endringsforslaget er fornuftig, og regner med at flertallet på Stortinget støtter opp om dette, sier direktør Asle Strand i KS Bedrift Energi til Montel.

Da regjeringens forslag om innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap ble vedtatt i Stortinget, skjedde dette mot Kristelig Folkeparti,
Arbeiderpartiet, SVs og Senterpartiets stemmer.

Etter Stortingsvalget har disse partiene, sammen med Rødt imidlertid flertall, noe som innebærer at forslaget kan bli vedtatt, gitt at partiene holder på nei-linjen fra forrige runde.

Strand peker på at det er om lag 90 nettselskap som vil skjermes fra funksjonelt skille dersom vedtaket blir lov. 15 selskaper er i dag over 30.000 kunder og vil bli omfattet av funksjonelt skille dersom denne grensen innføres.

– Både store og små nettselskap vil gjennomføre det selskapsmessige skillet. Det vi ønsker er å unngå byråkratiseringen som et funksjonelt skille medfører. Ingen faglige begrunnelser taler for funksjonelt skille for små selskap, og dermed var det opprinnelige vedtaket nok mest motivert av et ønske om å drive frem strukturendringer, sier Strand.

Strand peker videre på at EU-reglene på området er langt mer avslappede på dette området enn Norge.

– I EU er det en grense på 100.000 kunder før funksjonelt skille er pålagt, så vedtaket fra 2016 som inkluderte alle er et særnorsk vedtak, sier han.

Behandlingen av lovforslaget vil ventelig ta flere måneder før sluttbehandling, men Strand forventer en endelig votering rundt påsketider neste år.

Fristen for innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille er i dag satt til 2021.

I valgkampen i høst markerte Krf, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV alle sin skepsis til innføring av funksjonelt skille i nettselskapene, og varslet at saken kunne få en gjenvisitt i Stortinget.

Skrevet av Øystein Meland - Montel.

Du vil kanskje også se

Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?