07.02.2014

Stor usikkerhet om kvotekurven i elsertifikatmarkedet

[caption id="attachment_1841" align="alignright" width="231"]Elsertifikater Illustrasjon: NVE[/caption]

(Montel) Svenske myndigheter må varsle et skikkelig løft av kvotekurven neste uke, for at elsertifikatprisen skal stige til et nivå som sikrer at fornybarmålet på 26,4 TWh nås, ifølge flere aktører Montel har snakket med.

Neste tirsdag legger Energimyndigheten og NVE frem sine forslag til hvordan de tenker å justere elsertifikatmarkedet på den kommende kontrollstasjonen i 2015.

I dag har markedet et overskudd av elsertifikater på nærmere 12 TWh, noe som har ført til at prisen på elsertifikater for perioden 2014-2018 ligger på mellom 170 og 190 SEK/MWh, godt under den prisen som er nødvendig for å få lønnsomhet i de fleste nye vindkraftverk.

Mange frykter derfor at målet om 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige mellom 2012 og 2020 ikke nås, dersom prisene forblir på dagens lave nivå.

Myndighetenes mulighet til å redusere dette overskuddet ligger i å heve den såkalte kvotekurven fra 2016, som angir hvor stor andel av sluttbrukernes årlige strømkjøp som skal komme fra elsertifikatstøttet produksjon.

Sverige viktigst
Flere aktører Montel har snakket med tror Energimyndigheten vil heve den svenske kvotekurven, ettersom strømforbruket der har vokst langsommere enn man antok da kvotekurven ble satt. Motsatt kan NVE komme til å senke den norske kvotekurven, ettersom forbruket i Norge har vokst raskere enn man antok.

Spenningen i markedet knytter seg hovedsakelig til hva Energimyndigheten gjør med den svenske kurven, ettersom det er i Sverige overskuddet av sertifikater har hopet seg opp.

– Sverige bør justere opp kvotekurven i 2016 fra 14,4 prosent til 18-19 prosent for at markedet skal reagere positivt, sier analytiker Odd Gunnar Jakobsen i Markedskraft.

I dag har Sverige lagt inn en gradvis økning i kvotekurven, fra 14,4 prosent i 2016 til 19,5 prosent i 2020.

Ifølge Markedskraft vil markedet ha et overskudd på rundt 15 TWh i 2020 hvis kvotekurvene i Norge og Sverige blir som i dag. I et scenario der den svenske kurven økes til 18,8 prosent i 2016 og videre til 22,5 prosent i 2020, vil imidlertid overskuddet reduseres til 10,9 TWh. Hvis kurven heves ytterligere – til 20 prosent i 2016 og videre til 22,5 prosent i 2020 – vil overskuddet være nede i 6,5 TWh i 2020.

Begge scenarioene forutsetter at den norske kvotekurven reduseres fra dagens nivå på 18,3 prosent i 2020 til 15 prosent.

Frykter for fornybarmålene
Analytiker Jan Strömbergsson i Skellefteå Kraft ser det som sannsynlig at den svenske kvotekurven heves med fire prosentpoeng allerede fra 2016, og at den norske reduseres med 1 prosentpoeng.

– Markedet har priset inn omtrent en slik endring. For at prisene skal øke reelt må vi nok få en større økning, likt den Svensk Vindenergi har skissert, sier han.

Svensk Vindenergi mener kvotekurven i Sverige bør heves til 27,3 prosent i 2016 og ligge på rundt 22,4 prosent frem mot 2020, avhengig av hvordan forbruket utvikler seg, sier foreningens markedsanalytiker Mattias Wondollek.

Med en for lav justering til å begynne med, finnes det en risiko for at ubyggingen stopper opp og at man ikke rekker 2020-målet på 26,4 TWh, sier han.

En så sterk økning regnes imidlertid som urealistisk av mange aktører i markedet. Preben Klyve Olsen, salgssjef for produksjon og marked i BKK, sier at myndighetene må legge opp til at overskuddet av kvoter ligger på 6-7 TWh i 2020.

– Dette betyr en kvotejustering i Sverige på pluss 2,5 prosentpoeng per år, sier Olsen, men legger til at de tror økningen bare vil bli på 2 prosentpoeng per år, og at kvotekurven i Norge ikke endres.

– Gitt at de svenske kvotene justeres opp 2 prosentpoeng tror vi på stigende priser etter at forslaget er presentert. Prisen for 2015-kontrakten vil da stige til 200 SEK/MWh, sier han.

Analyseselskapene Nena og SKM Market Predictor mener også at kvotekurven må hves betydelig i Sverige for at fornybarmålet skal nås.

Nenas Joachim Jærnes sa på Statnetts elsertifikatkonferanse i januar at prisen på elsertifikater må opp i 220 SEK/MWh, og at Sverige bør øke kvotekurven med 24 TWh frem mot 2020.

Omtrent samtidig slapp SKM en langtidsprognose som sier at sertifikatprisen kan komme til å øke til nærmere 300 SEK/MWh, hvis Sverige strammer inn kvotekurven med 25 TWh.

Verken Nena eller SKM vil ut med hvor mye kvotekurven bør økes i prosent for at man skal få en såpass stor innstramming.

Kan få prisfall
Uansett er det usikkert hvor stor økning markedet har priset inn på forhånd.

Analytiker Axel Weyler i Telge Kraft tror prisene vil øke i etterkant av myndighetens rapporter neste uke, fordi mange leverandører har ventet med å skru opp sine prognoser om hvor mange sertifikater de trenger. Med nye kvotesignaler, vil man dermed få økt kjøpsinteresse i markedet, tror han.

Bergen Energi tror imidlertid at markedet allerede har priset inn de endringene som vil bli foreslått neste uke, og at resultatet fort kan bli synkende priser.

– Vi tror på synkende priser, hovedsakelig fordi vi mener det vil være få overraskelser i publiseringen og fordi forventninger til endring i kvotekurven allerede er priset inn i markedet, sier analytiker Anette Gussiås.

Olav Vilnes

olav@montel.no
14:18, Thursday, 6 February 2014Anton Tigerstedt
anton@montel.no
14:18, Thursday, 6 February 2014


Forbrukertilsynet strammer grepet mot strømselgere

Fra nyttår endrer Forbrukerombudet navn til Forbrukertilsynet, og samtidig trer to lovendringer i kraft som hver for seg kan få stor betydning for markedsføring og salg av strøm.

Les mer

Tror ikke på elbiler som energilager

Batteriforsker Magnus Thomassen ved Sintef tror elbiler kan bidra til et mer fleksibelt energisystem gjennom å kople seg ut på effekttopper, men veien er lang frem til de kan bruke til de kan bli batterier i lokale strømnett.

Les mer

Forbrukerombudet med klare råd til strømkundene

Med oppdatert strømprisportal er det enklere for kundene å styre unna lokkeavtaler. Forbrukerombudet er fornøyd, men gir likevel kundene noen råd ved valg av strømleverandør.

Les mer

Forventer økt nettleie på 30 prosent

De neste 10 årene er det planlagt investert over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Dette er en nedgang på om lag 7 prosent eller 9 milliarder kroner i forhold til fjorårets analyse. Til tross for nedgangen øker nettleien med 30 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]