21.12.2013

Statnett mener solkraften gjør kablene mindre lønnsomme

KabelHaakon Barstad Journalist i Europower. Foto: Statnett

Mindre vindkraft og mer solkraft enn antatt, vil kunne redusere lønnsomheten i norske strømkabler til Tyskland og England. Den voldsomme utbyggingen av solkraft på kontinentet vil gjøre kabler fra Norge mindre lønnsom. Det viser en analyse fra Statnett. Inntil videre blir lønnsomheten vurdert som god nok til å bygge.

Statnett sendte i mai konsesjonssøknad til å bygge de to utenlandskablene til Tyskland og England. I forbindelse med søknaden har OED stilt en del spørsmål.



I Statnetts svar kommer det fram at solkraften har utviklet seg betydelig raskere enn selskapet hadde sett for seg.

– Det pågår en omfattende omlegging av den europeiske kraftsektoren. Mest sannsynlig vil den vedvare gjennom hele levetiden til de to forbindelsene. Endringene gjør at historiske observasjoner blir mindre relevant enn de ellers ville vært, skriver Statnett innledningsvis i rapporten.

Mindre vind, mer sol

De poengteres at vind og solkraft har ulik påvirkning både på prisene og kabelnytten.

– Isolert sett tyder våre modellsimuleringer på at mer vindkraft bidrar til økt prisvolatilitet og dermed høyere lønnsomhet av kablene. Tilsvarende gir mindre vind lavere volatilitet og nytte. Solkraft virker i motsatt retning og reduserer nytten, skriver Statnett.

Men det blir altså mindre vindkraft og mer solkraft enn det man har antatt tidligere. Tyskland reduserte nylig sitt offisielle vindkraft-mål fra 10.000 MW til 6000 MW.

– Derimot ser det ut til at det kan bli vesentlig mer sol enn det vi har lagt til grunn i 2020. Dagens installerte solkraftkapasitet nærmer seg allerede ved utgangen av 2013 nivået vi hadde forutsatt for 2020, heter det i rapporten.

Årsaken til at dette vil gjøre kablene mindre lønnsomme, er mer solkraft demper forbrukstoppene. Dermed vil prisene på dagtid gå ned. Siden prisene på dagtid i utgangspunktet er høyere enn på natten, resulterer det i at prisene blir mer like gjennom døgnet, og dermed lavere prisvolatilitet.

Kraftige justeringer

Siden konsesjonssøknaden ble levert i mai, gjør Statnett vesentlige endringer i produksjonsanslagene for 2020. Solkraften går altså kraftig opp, mens vindkraften blir justert ned.

Opprinnelig anslo de at solkraften vil øke med 56.000 MW, nå er estimatet 97.000 MW. Vindkraft på land blir nedjustert fra 126.000 MW til 115.000 MW, men vindkraft til sjøs blir nedjustert fra 37.000 MW til 27.000 MW.

– Dette er ikke et nytt offisielt anslag for 2020, men på bakgrunn av den utviklingen som har funnet sted de siste to årene mener vi den er mer realistisk enn det vi forutsatte sist, skriver Statnett.

– Skrinlegger ikke

Statnett planlegger å gjøre investeringsbeslutning på begge kablene i løpet av 2014. Investeringene er beregnet til 6,3 milliarder kroner for Tyskland-kabelen, og 6,85 milliarder for England-kabelen.

Statnetts kommunikasjonssjef for mellomlandsforbindelser, Christer Gilje, sier det er lite sannsynlig at den store økningen i solkraft vil få betydning for om kablene blir bygget eller ikke.

– Vi er fortsatt innenfor scenarioene vi satte i søknaden. Vi ser ikke for oss at økningen solkraft-kapasiteten vil bety at vi må skrinlegge planene, sier han.

Men statnett er innstilt på betydelige endringer i det europeiske kraftmarkedet før kablene er på plass.

– Det så skjer så mye i kraftmarkedet for tiden at det hele tiden dukker opp nye problemstillinger, sier Gilje.

Kraftoverskuddet øker

I rapporten har Statnett utarbeidet en lang rekke estimat og beregninger. Blant annet regner de med at normal norsk årsproduksjon kommer til å øke fra 131 TWh i 2012, til 145 TWh i 2020. I 2030 regner de med at produksjonen vil være 155 TWh.

Tilsvarende legger de til grunn at forbruket vil øke fra 129 TWh i 2012, til 133 TWh i 2020, og videre til 148 TWh i 2013.

Det betyr at mens det beregnede norske kraftoverskuddet i dag er 2 TWh, vil det øke til 12 TWh i 2020, for så å gå litt ned igjen til 7 TWh i 2030.


Markedskommentar uke 25 2018

Etter et par uker med nedbør over normalen begynner værprognosene å dreie mot varmere og tørrere vær igjen. Dette har fått følger allerede med stigende priser i fremtidsmarkedet og vi må nok belage oss på et relativt høyt prisnivå i ukene fremover.

Les mer

Vannmagasinene nesten 60 prosent fulle

Fyllingsgraden fortsetter å stige, men mens fyllingsgraden for noen uker siden lå under mediannivået for denne tiden av året, ligger den nå litt under.

Les mer

Hurtiglademarkedet i distriktene trenger drahjelp

Norsk elbilforening etterlyser bedre tilrettelegging for storskala kommersiell utbygging av hurtigladere i hele Norge. Distriktene sakker akterut i elbilutviklingen, fordi det ikke finnes tilgjengelige hurtigladere.

Les mer

Vinterpriser i sommervarmen

Vi hadde en snørik vinter og det skulle normalt ha gitt bra tilsig av smeltevann til kraftmagasinene utover sommeren. Men nå har mye vann rent over demningene og mye av snøen fordampet. Det betyr dessverre høyere priser til forbrukeren.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]