29.11.2016

SSB: Nedgang til 2020, så stiger prisene

EUs mål om reduksjon i utslippene er en av faktorene som gjør at kraftprisene antageligvis kommer til å stige fra 2020, mener SSB. Foto: Haakon Barstad

(Europower) SSB ser både bakover og fremover i en ny rapport om lønnsomheten i kraftbransjen. En av konklusjonene er det ikke trenger å være motstrid mellom at både kraftbransjen og øvrig industri tjener godt.

Som en hale til debatten om private utenlandskabler, har SSB lagt frem en rapport om den finansielle utviklingen i kraftbransjen. Kablenes prispåvirkning er på ingen måte hovedtema i rapporten, men gir likevel debattantene på begge sider påfyll av argumenter.

De som er imot flere kabler fordi det vil høyere priser innenlands, vil like følgende uttalelse fra SSB:

– Dersom ikke det norske markedet for strøm hadde vært integrert med det europeiske markedet for strøm, er det mulig at økningen i kraftprisen hadde vært mer moderat og dermed også at økningen i ressursrenten hadde vært mindre, heter det i rapporten.

Utviklingen startet i år 2000

SSB slår fast at lønnsomheten i kraftbransjen steg kraftig fra rundt år 2000. Kraftmarkedet ble satt fri allerede på begynnelsen av 1990-tallet, men først rundt tusenårsskiftet koblet de norske prisene seg for alvor på de europeiske prisene.

– Dereguleringen av kraftmarkedet kom allerede i 1991. Det er grunn til å tro at en eventuell effekt av dereguleringen ikke slo inn momentant, men over flere år ettersom kapital og antall sysselsatte trenger tid til å justere seg, skriver SSB.

På sitt tørre ikke-argumenterende språk konstaterer statistikere at det er nær sammenheng mellom prisen i Norge og Europa.

– Vi ser at importen frem til midten av 1990-tallet var moderat. Etter dette svinger den omtrent like mye som eksporten. Vi ser også at både eksport- og importandelen er økende. Det er nærliggende å tro at økte muligheter for eksport og import har gjort at europeiske prisforhold har slått sterkere inn på prisen, skriver de.

Kan tjene godt samtidig

Tilhengerne av flere utenlandskabler vil derimot like at SSB slår fast at det ikke er noe motsetningen mellom god inntjening i kraftbransjen og like god inntjening i kraftintensiv industri.

– Ved å sammenligne kapitalavkastningsrater for ulike sektorer i Norge, ser vi at det ikke er slik at høy avkastning i industrien betyr lav avkastning i kraftsektoren og vice-versa. I perioden 2000 til 2008 har begge sektorer stigende og etter hvert svært høy avkastning, skriver SSB.

At kraftbransjen får godt betalt, er altså ikke noe hinder for at industrien også kan tjene gode penger. Denne konklusjonen kommer på tross av at kraftbransjen jobber aktivt bruker kablene for å få opp prisen:

– Både eksport- og importandelen har variert kraftig gjennom perioden, men trenden er at begge er økende. Det betyr at norsk kraftsektor i økende grad benytter seg av prisforskjellene mot utlandet. Det vil si at vi importerer elektrisitet og sparer vann når prisen ute er lav, mens vi selger elektrisitet når prisen ute er høy. Dette vil heve gjennomsnittsprisen norske kraftprodusenter får for elektrisiteten, heter det i rapporten.

Stiger fra 2020

SSBs framtidsanalyse er at det generelle nivået vil holde seg lavt frem til 2020, for deretter begynne å stige. De lister opp følgende faktorer for at det ikke vil skje noe prisøkning de nærmeste årene:

  • Norge og Norden vil kunne få et økende kraftoverskudd i tiden fremover på grunn av svakt økende forbruk og rask utbygging av ny fornybar kraft.
  • Nye utenlandskabler vil bare gi en moderat økning i systemprisen.
  • Olje- og gassprisene har falt kraftig globalt, noe som igjen legger press på kullprisene som dermed vil kunne holde seg lave.
  • Kvoteprisene i EU er lave på grunn av overskudd av kvoter.

Ikke akkurat rocket science der altså, byrået baserer seg på allerede observerbare fenomener, og tallfester ikke hvordan prisen kommer til å utvikle seg. Også for det påfølgende tiåret, baserer de seg på vedtatte og observerbare forhold, men slipper seg litt løs med noen spekulasjoner:

  • Kvoteprisene vil måtte stige betydelig gitt EUs mål om 43 prosent reduksjon av utslippene.
  • Norsk kraftkrevende industri kan vokse igjen ettersom petroleumsnæringen bygges ned og frigjør kapital.
  • De lave oljeprisene har gitt et fall i kronekursen som hvis det blir varig, kan gi ytterligere vekstimpulser til norsk kraftkrevende industri.
  • Atomkraft er på vei ut i Tyskland og muligens i Sverige.
  • Fornybarmålet til EU for 2030 ser ut til å kunne nås uten ytterligere bruk av subsidier til fornybar energi.

Konklusjonen er at prisene kommer til å stige mellom 2020 og 2030. Hele rapporten kan leses her.

Vindkraft sto for 14 prosent av EUs strømproduksjon i 2018

Vindkraft sto for hele 14 prosent av EUs strømproduksjon i 2018, og det er en økning fra 12 prosent i 2017.

Les mer

Elhub er lansert

Elhub er endelig lansert. Med Elhub trenger ikke alle nettselskaper å utveksle data med alle strømselskapene. Begge parter kan isteden kommunisere digitalt med Elhub.

Les mer

Slik produseres strømmen i Europa

Atomkraft, kull og gass er de tre største elektrisitetskildene når det kommer til produksjon i Europa. Solenergi kommer lengre ned på lista.

Les mer

Markedskommentar uke 7 2019

Denne uken har vært mild med temperaturer godt over normalen for årstiden. Mindre forbruk og høy vindkraftproduksjon har gitt lavere spotpriser denne uken. Mildere vær i prognosene kombinert med lavere CO2 –kvotepris har dratt terminmarkedet for kraft betydelig ned denne uken.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?