27.02.2014

Spenningen stiger

Gudbrandsdal Energi(Statnett)  I de neste ti årene skal Statnett ruste opp mer enn 1500 kilometer av sentralnettet for å tåle høyere spenning.


– Vi er godt i gang med å fornye gamle anlegg og oppgradere spenningen fra 300 kV til 420 kV. Det vil øke kapasiteten til sentralnettet betraktelig, sier Torkel Bugten, programdirektør for spenningsoppgradering i Statnett.

I motsetning til nybygging, kan spenningsoppgradering gjennomføres med minimale naturinngrep og uten nye traseer.

Spenningsoppgradering betyr å øke mengden energi som kan føres gjennom en ledning og en transformatorstasjon. De senere årene har strømtapet i sentralnettet økt på grunn av stadig større belastning. Strømtapet vil halveres i de ledningene som blir oppgradert.

– Vi bruker mer strøm fordi folketallet vokser, spesielt i de store byene. Satsningen på fornybar energi krever mer nett, samtidig som kravet til forsyningssikkerhet blir høyere. Og strømforbruket øker innen offshore og annen industri, sier Bugten.

 

Mer robust

Spenningsoppgraderingen skjer på flere måter, fra enkel utvidelse til total ombygging.

– På mange ledninger gjør vi kun små endringer i mastene. I andre tilfeller må vi bygge nye ledninger for så å rive eksisterende ledning i etterkant. På noen strekninger kan vi erstatte to gamle ledninger med én ny. Eksisterende transformatorstasjoner blir utvidet eller bygget om.

For å kunne oppgradere eksisterende infrastruktur, er man avhengig av utkoblinger av eksisterende ledninger og transformatorstasjoner, samtidig som Statnett skal sørge for at folk har trygg forsyning av strøm. Det krever nøye planlegging.

Samfunnets avhengighet av strøm stiller større krav til robustheten i strømnettet.

– Samfunnet blir stadig mer teknisk avansert. Derfor er det helt nødvendig med tiltak for å opprettholde og styrke forsyningssikkerheten, ikke minst med tanke på strømbehovet fremover, sier Torkel Bugten i Statnett.

 

Fleksibel vannkraft

Det er planlagt utbygging av mye ny vannkraft og vindkraft i Norge frem mot 2020, fra Sørvestlandet og oppover kysten til Finnmark.

– Skal vi lykkes med å produsere mer fornybar energi må denne på nett. Fornybar kraft kan ikke alltid produseres der hvor behovet er, vinden blåser ikke nødvendigvis best der hvor forbruket er størst, sier Janne Stene, leder for Bellonas energi- og klimaarbeid.

Hun mener fornybarsamfunnet vil stille større krav til nettets evne til å transportere strøm, og Bellona er derfor positive til Statnetts planlagte oppgradering av nettet.

De neste ti årene skal Statnett investere mellom 5 og 7 milliarder kroner årlig i sentralnettet. Spenningsoppgraderingen utgjør en stor del av investeringen.



Markedskommentar uke 2 2019

Denne uken har vært relativt mild med temperaturer over normalen og med nedbørsmengder og vind rundt normalen for årstiden. Terminmarkedet holder fortsatt stand og er høyt priset.

Les mer

Markedskommentar januar 2019

I årets første markedskommentar ser vi tilbake på 2018 og går inn på utsiktene for 2019. Strømprisene er høyere nå enn de var for ett år siden, og årsaken er ressurssituasjonen. Svekket hydrologisk balanse kombinert med kalde værvarsler gjør at denne vinteren ser dyr ut prismessig.

Les mer

Dropper tvangsmulkt, og gjør Elhub klar for lansering i februar

Så og si alle norske husholdninger har fått nye automatiske strømmålere (AMS), og nå nærmer de seg at dataene derfra skal samles inn i Elhub-systemet.

Les mer

Markedskommentar uke 1 2019

Uke 1 2019 har vært preget av store prisvariasjoner, fortsatt styrke i terminmarkedet for kraft og et månedsvarsel som viser temperaturer godt under normalen i januar og starten av februar.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?