27.02.2014

Spenningen stiger

Gudbrandsdal Energi(Statnett)  I de neste ti årene skal Statnett ruste opp mer enn 1500 kilometer av sentralnettet for å tåle høyere spenning.


– Vi er godt i gang med å fornye gamle anlegg og oppgradere spenningen fra 300 kV til 420 kV. Det vil øke kapasiteten til sentralnettet betraktelig, sier Torkel Bugten, programdirektør for spenningsoppgradering i Statnett.

I motsetning til nybygging, kan spenningsoppgradering gjennomføres med minimale naturinngrep og uten nye traseer.

Spenningsoppgradering betyr å øke mengden energi som kan føres gjennom en ledning og en transformatorstasjon. De senere årene har strømtapet i sentralnettet økt på grunn av stadig større belastning. Strømtapet vil halveres i de ledningene som blir oppgradert.

– Vi bruker mer strøm fordi folketallet vokser, spesielt i de store byene. Satsningen på fornybar energi krever mer nett, samtidig som kravet til forsyningssikkerhet blir høyere. Og strømforbruket øker innen offshore og annen industri, sier Bugten.

 

Mer robust

Spenningsoppgraderingen skjer på flere måter, fra enkel utvidelse til total ombygging.

– På mange ledninger gjør vi kun små endringer i mastene. I andre tilfeller må vi bygge nye ledninger for så å rive eksisterende ledning i etterkant. På noen strekninger kan vi erstatte to gamle ledninger med én ny. Eksisterende transformatorstasjoner blir utvidet eller bygget om.

For å kunne oppgradere eksisterende infrastruktur, er man avhengig av utkoblinger av eksisterende ledninger og transformatorstasjoner, samtidig som Statnett skal sørge for at folk har trygg forsyning av strøm. Det krever nøye planlegging.

Samfunnets avhengighet av strøm stiller større krav til robustheten i strømnettet.

– Samfunnet blir stadig mer teknisk avansert. Derfor er det helt nødvendig med tiltak for å opprettholde og styrke forsyningssikkerheten, ikke minst med tanke på strømbehovet fremover, sier Torkel Bugten i Statnett.

 

Fleksibel vannkraft

Det er planlagt utbygging av mye ny vannkraft og vindkraft i Norge frem mot 2020, fra Sørvestlandet og oppover kysten til Finnmark.

– Skal vi lykkes med å produsere mer fornybar energi må denne på nett. Fornybar kraft kan ikke alltid produseres der hvor behovet er, vinden blåser ikke nødvendigvis best der hvor forbruket er størst, sier Janne Stene, leder for Bellonas energi- og klimaarbeid.

Hun mener fornybarsamfunnet vil stille større krav til nettets evne til å transportere strøm, og Bellona er derfor positive til Statnetts planlagte oppgradering av nettet.

De neste ti årene skal Statnett investere mellom 5 og 7 milliarder kroner årlig i sentralnettet. Spenningsoppgraderingen utgjør en stor del av investeringen.



Markedskommentar uke 15 2019

Spotprisene har løftet seg denne uken da høytrykkspreget vær har gitt lite vind og nedbør. Mer høytrykk i værvarslene kombinert med høyere brenselspriser og CO2-kvotepriser har bidratt til høyere priser i terminmarkedet for kraft.

Les mer

Endeløs vinter - et reisebrev

Endless Winter er et eksperiment i bærekraftig fjellsport. Vi følger skikjører Nikolai Schirmer i et forsøk på å kjøre bedre på ski uten de vanlige CO2-intensive frynsegodene til en proff skikjører.

Les mer

Markedskommentar april 2019

Vi har lagt bak oss en kald vinter med høye strømpriser og generelt høyt strømforbruk blant folk flest. Dette har påvirket strømregningene våre og dermed også økt trykket inn mot strømleverandørene. Nå har været blitt mildere og forbruket har gått ned. Det samme har strømprisene.

Les mer

Markedskommentar uke 14 2019

Denne uken har vært mild med temperaturer godt over normalen for årstiden. Spotprisene har vært relativt stabile med mindre svingninger denne uken.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?