27.02.2014

Spenningen stiger

Gudbrandsdal Energi(Statnett)  I de neste ti årene skal Statnett ruste opp mer enn 1500 kilometer av sentralnettet for å tåle høyere spenning.


– Vi er godt i gang med å fornye gamle anlegg og oppgradere spenningen fra 300 kV til 420 kV. Det vil øke kapasiteten til sentralnettet betraktelig, sier Torkel Bugten, programdirektør for spenningsoppgradering i Statnett.

I motsetning til nybygging, kan spenningsoppgradering gjennomføres med minimale naturinngrep og uten nye traseer.

Spenningsoppgradering betyr å øke mengden energi som kan føres gjennom en ledning og en transformatorstasjon. De senere årene har strømtapet i sentralnettet økt på grunn av stadig større belastning. Strømtapet vil halveres i de ledningene som blir oppgradert.

– Vi bruker mer strøm fordi folketallet vokser, spesielt i de store byene. Satsningen på fornybar energi krever mer nett, samtidig som kravet til forsyningssikkerhet blir høyere. Og strømforbruket øker innen offshore og annen industri, sier Bugten.

 

Mer robust

Spenningsoppgraderingen skjer på flere måter, fra enkel utvidelse til total ombygging.

– På mange ledninger gjør vi kun små endringer i mastene. I andre tilfeller må vi bygge nye ledninger for så å rive eksisterende ledning i etterkant. På noen strekninger kan vi erstatte to gamle ledninger med én ny. Eksisterende transformatorstasjoner blir utvidet eller bygget om.

For å kunne oppgradere eksisterende infrastruktur, er man avhengig av utkoblinger av eksisterende ledninger og transformatorstasjoner, samtidig som Statnett skal sørge for at folk har trygg forsyning av strøm. Det krever nøye planlegging.

Samfunnets avhengighet av strøm stiller større krav til robustheten i strømnettet.

– Samfunnet blir stadig mer teknisk avansert. Derfor er det helt nødvendig med tiltak for å opprettholde og styrke forsyningssikkerheten, ikke minst med tanke på strømbehovet fremover, sier Torkel Bugten i Statnett.

 

Fleksibel vannkraft

Det er planlagt utbygging av mye ny vannkraft og vindkraft i Norge frem mot 2020, fra Sørvestlandet og oppover kysten til Finnmark.

– Skal vi lykkes med å produsere mer fornybar energi må denne på nett. Fornybar kraft kan ikke alltid produseres der hvor behovet er, vinden blåser ikke nødvendigvis best der hvor forbruket er størst, sier Janne Stene, leder for Bellonas energi- og klimaarbeid.

Hun mener fornybarsamfunnet vil stille større krav til nettets evne til å transportere strøm, og Bellona er derfor positive til Statnetts planlagte oppgradering av nettet.

De neste ti årene skal Statnett investere mellom 5 og 7 milliarder kroner årlig i sentralnettet. Spenningsoppgraderingen utgjør en stor del av investeringen.



Væromslag førte til 15 prosent lavere kraftproduksjon i Norge

Norge får mellom 95 og 97 prosent av sin strøm fra vannkraftverkene. Så lenge det er nok vann i vannmagasinene kan kraftproduksjonen økes og senkes for å tilpasses etterspørselen.

I forrige uke ble det brukt markant mindre av vannreservene enn i uken før, og fyllingsgraden på landsbasis ligger nå på 78,1 prosent.

Les mer

Verdens største flytende solpark produserer strøm

Kinas største vannkraftselskap har investert rundt 1,2 milliarder kroner i prosjektet. I går kunne anlegget produsere strøm.

Les mer

Stortingsflertallet kan vedta skjerming av små nettselskap

Senterpartiet la fredag frem et lovforslag i Stortinget som sikter mot å skjerme små nettselskap med færre enn 30.000 kunder fra det såkalte funksjonelle skillet

Les mer

NVE: Elhub ingen skandale

Som dere alle vet er det blitt en del utsettelser med Elhub, og det skulle vi gjerne vært foruten. Men vi tror ikke dette er et skandaleprosjekt slik noen har uttalt, sa Flataker på Energi Norges nettkonferanse i Stavanger tirsdag.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]