27.02.2014

Spenningen stiger

Gudbrandsdal Energi(Statnett)  I de neste ti årene skal Statnett ruste opp mer enn 1500 kilometer av sentralnettet for å tåle høyere spenning.


– Vi er godt i gang med å fornye gamle anlegg og oppgradere spenningen fra 300 kV til 420 kV. Det vil øke kapasiteten til sentralnettet betraktelig, sier Torkel Bugten, programdirektør for spenningsoppgradering i Statnett.

I motsetning til nybygging, kan spenningsoppgradering gjennomføres med minimale naturinngrep og uten nye traseer.

Spenningsoppgradering betyr å øke mengden energi som kan føres gjennom en ledning og en transformatorstasjon. De senere årene har strømtapet i sentralnettet økt på grunn av stadig større belastning. Strømtapet vil halveres i de ledningene som blir oppgradert.

– Vi bruker mer strøm fordi folketallet vokser, spesielt i de store byene. Satsningen på fornybar energi krever mer nett, samtidig som kravet til forsyningssikkerhet blir høyere. Og strømforbruket øker innen offshore og annen industri, sier Bugten.

 

Mer robust

Spenningsoppgraderingen skjer på flere måter, fra enkel utvidelse til total ombygging.

– På mange ledninger gjør vi kun små endringer i mastene. I andre tilfeller må vi bygge nye ledninger for så å rive eksisterende ledning i etterkant. På noen strekninger kan vi erstatte to gamle ledninger med én ny. Eksisterende transformatorstasjoner blir utvidet eller bygget om.

For å kunne oppgradere eksisterende infrastruktur, er man avhengig av utkoblinger av eksisterende ledninger og transformatorstasjoner, samtidig som Statnett skal sørge for at folk har trygg forsyning av strøm. Det krever nøye planlegging.

Samfunnets avhengighet av strøm stiller større krav til robustheten i strømnettet.

– Samfunnet blir stadig mer teknisk avansert. Derfor er det helt nødvendig med tiltak for å opprettholde og styrke forsyningssikkerheten, ikke minst med tanke på strømbehovet fremover, sier Torkel Bugten i Statnett.

 

Fleksibel vannkraft

Det er planlagt utbygging av mye ny vannkraft og vindkraft i Norge frem mot 2020, fra Sørvestlandet og oppover kysten til Finnmark.

– Skal vi lykkes med å produsere mer fornybar energi må denne på nett. Fornybar kraft kan ikke alltid produseres der hvor behovet er, vinden blåser ikke nødvendigvis best der hvor forbruket er størst, sier Janne Stene, leder for Bellonas energi- og klimaarbeid.

Hun mener fornybarsamfunnet vil stille større krav til nettets evne til å transportere strøm, og Bellona er derfor positive til Statnetts planlagte oppgradering av nettet.

De neste ti årene skal Statnett investere mellom 5 og 7 milliarder kroner årlig i sentralnettet. Spenningsoppgraderingen utgjør en stor del av investeringen.



Sverige har et stort dilemma

Om et par år vil kraftproduksjonen i Sverige en vindstille vinterdag være 1500 MW lavere enn forbruket. En ekstra kald vinter vil underskuddet være 3000 MW.

Les mer

Vattenfall skal levere norsk kraft til Facebook

Vattenfall og Facebook har inngått en langsiktig avtale om levering og kraftbalansering av produksjon fra tre nye norske vindkraftparker.

Les mer

Nettleien blir mer rettferdig

Det er flertall på Stortinget for lik eller likere nettleie, uavhengig av hvor man bor. Nettleien for strøm er gjennomgående dyrere i distriktene enn i byene.

Les mer

Markedskommentar mai 2018

Vi skriver mai måned og snøsmeltingen i fjellet har for alvor kommet igang. Gudbrandsdalslågen og flere andre vassdrag går flomstore. Hvordan påvirker dette strømprisene?

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]