27.02.2014

Spenningen stiger

Gudbrandsdal Energi(Statnett)  I de neste ti årene skal Statnett ruste opp mer enn 1500 kilometer av sentralnettet for å tåle høyere spenning.


– Vi er godt i gang med å fornye gamle anlegg og oppgradere spenningen fra 300 kV til 420 kV. Det vil øke kapasiteten til sentralnettet betraktelig, sier Torkel Bugten, programdirektør for spenningsoppgradering i Statnett.

I motsetning til nybygging, kan spenningsoppgradering gjennomføres med minimale naturinngrep og uten nye traseer.

Spenningsoppgradering betyr å øke mengden energi som kan føres gjennom en ledning og en transformatorstasjon. De senere årene har strømtapet i sentralnettet økt på grunn av stadig større belastning. Strømtapet vil halveres i de ledningene som blir oppgradert.

– Vi bruker mer strøm fordi folketallet vokser, spesielt i de store byene. Satsningen på fornybar energi krever mer nett, samtidig som kravet til forsyningssikkerhet blir høyere. Og strømforbruket øker innen offshore og annen industri, sier Bugten.

 

Mer robust

Spenningsoppgraderingen skjer på flere måter, fra enkel utvidelse til total ombygging.

– På mange ledninger gjør vi kun små endringer i mastene. I andre tilfeller må vi bygge nye ledninger for så å rive eksisterende ledning i etterkant. På noen strekninger kan vi erstatte to gamle ledninger med én ny. Eksisterende transformatorstasjoner blir utvidet eller bygget om.

For å kunne oppgradere eksisterende infrastruktur, er man avhengig av utkoblinger av eksisterende ledninger og transformatorstasjoner, samtidig som Statnett skal sørge for at folk har trygg forsyning av strøm. Det krever nøye planlegging.

Samfunnets avhengighet av strøm stiller større krav til robustheten i strømnettet.

– Samfunnet blir stadig mer teknisk avansert. Derfor er det helt nødvendig med tiltak for å opprettholde og styrke forsyningssikkerheten, ikke minst med tanke på strømbehovet fremover, sier Torkel Bugten i Statnett.

 

Fleksibel vannkraft

Det er planlagt utbygging av mye ny vannkraft og vindkraft i Norge frem mot 2020, fra Sørvestlandet og oppover kysten til Finnmark.

– Skal vi lykkes med å produsere mer fornybar energi må denne på nett. Fornybar kraft kan ikke alltid produseres der hvor behovet er, vinden blåser ikke nødvendigvis best der hvor forbruket er størst, sier Janne Stene, leder for Bellonas energi- og klimaarbeid.

Hun mener fornybarsamfunnet vil stille større krav til nettets evne til å transportere strøm, og Bellona er derfor positive til Statnetts planlagte oppgradering av nettet.

De neste ti årene skal Statnett investere mellom 5 og 7 milliarder kroner årlig i sentralnettet. Spenningsoppgraderingen utgjør en stor del av investeringen.



NVE tror kraftprisen heller vil øke enn å gå ned

På NVEs konferanse Energidagene holdt NVE-direktør Per Sanderud en presentasjon der han blant annet snakket om hva NVE tror om de norske kraftprisene i fremtiden. Samtidig la NVE ut sin nye kraftmarkedsanalyse hvor de tar for seg utviklingen i kraftmarkedet frem til år 2030.

Les mer

Derfor vil NVE innføre den nye nettleie-modellen

NVE-sjef Per Sanderud forklarte på Energidagene hvorfor de foreslår å innføre en helt ny nettleie-modell. – Hele poenget er at nettleien skal bli lavere, sa han.

– Vi har lenge varslet at vi kommer til å legge frem en modell for effektprising, og nå har vi valgt løsning. Vi går for en såkalt abonnement-løsning, sa Per Sanderud på Energidagene som pågår på Fornebu.

Les mer

NVE går for abonnement-nettleie

NVEs forslaget til ny nettleiestruktur innebærer at hver strømkunde skal ha et nettleieabonnement som er tilpasset hvor mye strøm hun vil bruke om gangen.

Les mer

Solceller blir stadig mer populært

ENOVA-støtte til solpanel er mer enn doblet fra 2016 til 2017. Enova tror solcelleinteressen fortsatt kommer til å øke i årene fremover.

Gjennomsnittsstørrelse for anleggene vi har støttet i 2017 er på ca. 5,5 kW installert effekt.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]