23.02.2017

Søviknes grillet i Stortinget om gasskraft-nedleggelser

(Montel) I sin første muntlige spørretime i Stortinget ble olje- og energiminister Terje Søviknes grillet om nedleggelsene av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.

– Vi tar til etterretning beslutningen Statoil har fattet knyttet til gasskraftverket på Mongstad. Dette er en forretningsmessig beslutning ut fra utviklingen i kraftprisene og økonomien til gasskraftverket, sa Søviknes i Stortingets spørretime onsdag formiddag.

I forrige uke ble det klart at Statoil vil stenge ned det gassfyrte kraftvarmeverket på Mongstad på grunn av mindre utnyttelse enn planlagt, og dårlig lønnsomhet.

Kraftverket skal fases ut ved utgangen av 2018, ifølge Statoil.

Byggingen av gasskraftverkene på Kårstø- og Mongstad var svært omstridt, og førte til at Bondevik 1-regjeringen ble felt på kabinettspørsmål 9. mars 2000, da Ap, Høyre og Frp presset gjennom byggingen av kraftverkene.

Statkraft og Statoil investerte 1 milliard kroner hver i Kårstø-kraftverket (420 MW), men dette var bare i full produksjon i to og et halvt år, slik at det kun ble produsert 7 TWh ved verket før det ble stengt.

Nåværende KrF-leder, Knut Arild Hareide, ville vite om Søviknes mente at gasskraftinvesteringene var et gigantisk feilgrep nå som man vet at Mongstad også skal stenges ned.

– Jeg vil ikke komme med noen dom om beslutningen som ble tatt i Stortinget etter en demokratisk prosess i 2000, sa Søviknes, som også understreket at det var viktig å sikre fortsatt drift ved testsenteret for karbonfangst- og lagring av CO2 på Mongstad, som er en viktig brikke i regjeringens politikk for å kutte utslipp.

– Vedtaket om å bygge gasskraftverkene har kostet samfunnet milliarder av kroner, og driften har gått med tap. Har statsråden regnet på hvor mye det har kostet fellesskapet å drive gjennom gasskraftvedtaket? spurte Hareides partikollega Kjell Ingolf Ropstad.

– Det er riktig at jeg ikke har rukket å regne på dette, og jeg har ikke prioritert det heller i løpet av de første ukene som statsråd. Det er langt viktigere saker som ligger foran oss. Det er tatt beslutninger om å bygge gasskraftverk, og å legge ned gasskraftverk ut fra forretningsmessige vurderinger. Det er veldig lite interessant ut fra den energipolitikken som denne regjeringen skal føre framover. Disse tidligere sakene har mindre relevans for denne regjeringen nå og mitt virke, sa Søviknes.

– Markedet må virke
SVs Heikki Holmås spurte Søviknes om hvordan det går med regjeringens arbeid med en havvindstrategi, og en støtteordning for et demoanlegg, som Stortinget har bedt om at skal legges frem i løpet av 2017.

– Havvind er mulig i Norge, men kostnadsbildet kontra vind på land har foreløpig vist at det er bedre å utnytte vindressursene vi har på fastlandet, sa Søviknes.

Olje- og energiministeren erkjente samtidig at kostnadene for vindkraft faller fort, både når det gjelder havvind og landbasert vinkdraft.

– Så jeg tenker at her må markedet virke. Vi kommer også selvfølgelig tilbake til Stortinget med de anmodningsvedtakene [om havvind] i løpet av 2017, og vi er fremdeles bare i midten av februar, sa Søviknes.

– Svært høy kraftutbygging
Søviknes fikk også spørsmål fra Senterpartiets Marit Arnstad om at det de siste årene har blitt solgt ut en rekke småkraftverk til utenlandske investorer.

– Eierskap til småkraften er variert, og fra mitt ståsted er det viktig at man få inn kapital både fra norske og utenlandske eierinteresser der vi ønsker å få bygd ut mer fornybar kraft, sa Søviknes, som minnet om at den store, regulerbare vannkraften fremdeles skulle være under nasjonal kontroll.

Han viste til at det for tiden er rundt 7 TWh ny kraftproduksjon under bygging i Norge, det høyeste nivået på 25 år.

– For småkraften har det vært en utfordring å få nok aktører til å bygge ut, og det er riktig at vi henter inn kapital fra ulike kilder. Det å få inn større aktører, som kan løfte flere prosjekter innen vannkraft og vindkraft er bra for klimaet, miljøet og kraftproduksjonen i årene som kommer, sa Søviknes.

Markedskommentar uke 43 2020

Spotprisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 21,5 øre/kWh. Denne uken ser prisen ut til å bli rundt 19,5 øre/kWh. Forventet pris for kommende uke er 18,5 øre/kWh for Sør-Norge.

Les mer

Tilsvar til Forbrukerrådets pressemelding 21.10.2020

Forbrukerrådet sendte 21.10.2020 ut en pressemelding om at 29 strømselskap klages inn for ulovlige avtaler. Gudbrandsdal Energi AS ber Forbrukerrådet dementerer dette grunnet feilaktige opplysninger.

Les mer

Markedskommentar uke 42 2020

Spotprisen på Østlandet i prisområde NO1 har den siste tiden steget betraktelig, fra rundt 3-4 øre/kWh de første dagene i oktober til over 20 øre/kWh de siste dagene denne uken.

Les mer

Markedskommentar uke 41 2020

Spotprisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 2,95 øre/kWh. Denne uken ser prisen ut til å bli rundt 9 øre/kWh. Det er fremdeles svært lave kraftpriser i Norge og prisene ligger godt under prisene i våre naboland som Sverige, Danmark og Finland. Forventet pris for kommende uke er 15 øre/kWh for Sør-Norge.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?