23.02.2017

Søviknes grillet i Stortinget om gasskraft-nedleggelser

(Montel) I sin første muntlige spørretime i Stortinget ble olje- og energiminister Terje Søviknes grillet om nedleggelsene av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.

– Vi tar til etterretning beslutningen Statoil har fattet knyttet til gasskraftverket på Mongstad. Dette er en forretningsmessig beslutning ut fra utviklingen i kraftprisene og økonomien til gasskraftverket, sa Søviknes i Stortingets spørretime onsdag formiddag.

I forrige uke ble det klart at Statoil vil stenge ned det gassfyrte kraftvarmeverket på Mongstad på grunn av mindre utnyttelse enn planlagt, og dårlig lønnsomhet.

Kraftverket skal fases ut ved utgangen av 2018, ifølge Statoil.

Byggingen av gasskraftverkene på Kårstø- og Mongstad var svært omstridt, og førte til at Bondevik 1-regjeringen ble felt på kabinettspørsmål 9. mars 2000, da Ap, Høyre og Frp presset gjennom byggingen av kraftverkene.

Statkraft og Statoil investerte 1 milliard kroner hver i Kårstø-kraftverket (420 MW), men dette var bare i full produksjon i to og et halvt år, slik at det kun ble produsert 7 TWh ved verket før det ble stengt.

Nåværende KrF-leder, Knut Arild Hareide, ville vite om Søviknes mente at gasskraftinvesteringene var et gigantisk feilgrep nå som man vet at Mongstad også skal stenges ned.

– Jeg vil ikke komme med noen dom om beslutningen som ble tatt i Stortinget etter en demokratisk prosess i 2000, sa Søviknes, som også understreket at det var viktig å sikre fortsatt drift ved testsenteret for karbonfangst- og lagring av CO2 på Mongstad, som er en viktig brikke i regjeringens politikk for å kutte utslipp.

– Vedtaket om å bygge gasskraftverkene har kostet samfunnet milliarder av kroner, og driften har gått med tap. Har statsråden regnet på hvor mye det har kostet fellesskapet å drive gjennom gasskraftvedtaket? spurte Hareides partikollega Kjell Ingolf Ropstad.

– Det er riktig at jeg ikke har rukket å regne på dette, og jeg har ikke prioritert det heller i løpet av de første ukene som statsråd. Det er langt viktigere saker som ligger foran oss. Det er tatt beslutninger om å bygge gasskraftverk, og å legge ned gasskraftverk ut fra forretningsmessige vurderinger. Det er veldig lite interessant ut fra den energipolitikken som denne regjeringen skal føre framover. Disse tidligere sakene har mindre relevans for denne regjeringen nå og mitt virke, sa Søviknes.

– Markedet må virke
SVs Heikki Holmås spurte Søviknes om hvordan det går med regjeringens arbeid med en havvindstrategi, og en støtteordning for et demoanlegg, som Stortinget har bedt om at skal legges frem i løpet av 2017.

– Havvind er mulig i Norge, men kostnadsbildet kontra vind på land har foreløpig vist at det er bedre å utnytte vindressursene vi har på fastlandet, sa Søviknes.

Olje- og energiministeren erkjente samtidig at kostnadene for vindkraft faller fort, både når det gjelder havvind og landbasert vinkdraft.

– Så jeg tenker at her må markedet virke. Vi kommer også selvfølgelig tilbake til Stortinget med de anmodningsvedtakene [om havvind] i løpet av 2017, og vi er fremdeles bare i midten av februar, sa Søviknes.

– Svært høy kraftutbygging
Søviknes fikk også spørsmål fra Senterpartiets Marit Arnstad om at det de siste årene har blitt solgt ut en rekke småkraftverk til utenlandske investorer.

– Eierskap til småkraften er variert, og fra mitt ståsted er det viktig at man få inn kapital både fra norske og utenlandske eierinteresser der vi ønsker å få bygd ut mer fornybar kraft, sa Søviknes, som minnet om at den store, regulerbare vannkraften fremdeles skulle være under nasjonal kontroll.

Han viste til at det for tiden er rundt 7 TWh ny kraftproduksjon under bygging i Norge, det høyeste nivået på 25 år.

– For småkraften har det vært en utfordring å få nok aktører til å bygge ut, og det er riktig at vi henter inn kapital fra ulike kilder. Det å få inn større aktører, som kan løfte flere prosjekter innen vannkraft og vindkraft er bra for klimaet, miljøet og kraftproduksjonen i årene som kommer, sa Søviknes.

Markedskommentar uke 47 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 43,4 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 41 øre/kWh. Dette skyldes blant annet høyere temperaturer som gir redusert forbruk og redusert pris, det har også vært mer vind og en liten økning av tilsig.

Les mer

Endless Winter ep. 3

Endless Winter 3 er siste kapittel i skikjører Nikolai Schirmers vintereventyr, hvor han forsøker å kjøre bedre på ski med lavere klimagassutslipp.

Les mer

Markedskommentar uke 46 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 45,4 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 43 øre/kWh. Dette skyldes blant annet høyere temperaturer denne uken som gir redusert forbruk og redusert pris. Forventet pris for kommende uke er rundt 41 øre/kWh, da temperaturene er ventet videre opp hvor det vil bli plussgrader over store deler av Østlandet. Samtidig er det ventet vind under normalen og normale nedbørsmengder i Nordpool-området som helhet.

Les mer

Varsler endringer i strømprisportalen før jul

Forbrukerrådet tar grep for å hindre at lokkeavtaler kommer på topp på portalen Strømpris.no, og varsler at lengden på avtalen vil få en avgjørende betydning for plassering på listen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?