04.04.2014

Småkraftverk konkurs

Fossabekken_kraftverkFossabekken småkraftverk har gått konkurs, og tidligere eier og rådgivende ingeniørfirma er uenige om årsaken. Faktum er uansett at produksjonen bare ble halvparten av det som var planlagt. Foto: Wikipedia

Fossabekken småkraftverk i Kvinnherad har gått konkurs. Tidligere eier mener vannmengden ble beregnet feil, og gir ingeniørfirmaet Energi Teknikk skylden for konkursen. – En helt urimelig påstand, svarer Energi Teknikk.

(Måleenhet for kraftproduksjonen er korrigert i 7., 14. og 17. avsnitt)

Det er bonde Jakob Gjerde som bygde, eide og drev Fossabekken kraftverk. Anlegget kom i drift i 2012. Etter å ha tilført 600.000 kroner av andre midler, måtte Gjerde til slutt kaste inn håndkleet, og 20. mars var konkursen et faktum.

Selv om bransjen sliter, er dette så langt Europower kjenner til det første småkraftverket som har gått konkurs.

– Det normale er at man finner løsninger før det går så langt. Jeg kjenner ikke til andre småkraftverk som har gått konkurs, sier daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit.

– Jeg kjenner til mange nesten-tilfeller, men ingen som faktisk har gått konkurs, sier Finn Lundstedt i Krafthuset Melbye som kjenner småkraftbransjen svært godt.

Produserte bare halvparten

I motsetningen til mange andre småkraftverk som sliter, var det ikke lav strømpris og manglende sertifikater som var hovedårsaken til den dårlige økonomien. Tidligere eier Jakob Gjerde forteller at det var prosjekteringen som gikk galt.

– Kraftverket er prosjektert for å produsere 1,6 GWh årlig, men i praksis ble produksjonen bare 0,75 GWh. Det tekniske har fungert godt, det er beregningen av vannmengden som har vist seg å være feil, sier Gjerde.

Kraftverket var organisert som et aksjeselskap. Gården Gjerde driver og bor på går således fri.

– Personlig taper jeg aksjekapitalen på 100.000 kroner, de 600.000 kroner jeg har spyttet inn i driften og all arbeidsinnsatsen. Jeg hadde håpet det skulle bære seg økonomisk, men med bare halv produksjon ble det umulig, sier Gjerde.

Han fikk i sin tid råd om å sette gården som sikkerhet for lånet. Det ville gitt han halvannen prosent lavere rente. I dag er han glad for at han ikke valgte den løsningen.

– Med bare halv produksjon ville det ha vært umulig å få økonomien til å gå rundt uansett, sier han.

Feilberegnet vannmengden

Gjerde sier han gjerne skulle ha gått til sak mot selskapet som prosjekterte kraftverket, Energi Teknikk.

– Men det har jeg ikke penger til. Nå får det bli opp til banken å finne ut om de vil forfølge saken rettslig, sier han.

Den tidligere eieren forteller at Energi Teknikk først beregnet produksjonen til 0,8 GWh.

– Da ville ikke byggingen vært lønnsom, sier han.

I følge Gjerde kom så Energi Teknikk tilbake med en ny beregning som viste at det var mulig å produsere 1,6 GWh. De hadde da tatt mer hensyn til flomvann, og hadde økt slukeevnen.

– Da gikk regnestykket opp. Jeg stolte på dem, og satte i gang byggingen, sier Gjerde.

Siden produksjonen aldri kom opp på det planlagte nivået, tok Gjerde kontakt med Småkraft AS og tilbød dem å kjøpe kraftverket. Småkraft gjorde egne beregninger på vannmengden, og endte opp på en mulig produksjon på rundt 0,7 GWh. Da var Småkraft AS ikke interessert i å kjøpe.

Bobestyrer avgjør

Det er var SR Bank som var Gjerdes bankkontakt, og aksjeselskapets gjeld til banken var 5,6 millioner kroner da det gikk konkurs.

Kommunikasjonsavdelingen i banken opplyser at de ennå ikke er gjort noe vurdering av saken, og et eventuelt søksmål mot Energi Teknikk må bobestyrer avgjøre.

Bobestyrer er advokat Øyvind Gaute Berg. Han sier til Europower at det er lite sannsynlig med et søksmål siden det ikke er verdier i boet til å finansiere en rettssak.

– Det første som må gjøres er å vurdere om det er grunnlag for et erstatningsansvar. Det er foreløpig ikke gjort. Dernest må kreditorer avgjøre om de eventuelt vil stille garantier for en rettssak, sier Berg.

Avviser påstandene

Daglig leder Øyvind Lernes i Energi Teknikk aviser bestemt at de har gjort feilberegninger.

– Vi er helt uenig i de påstandene tidligere eier kommer med. Vi har gjort to forskjellige beregninger, og begge er riktige ut i fra forutsetningene, sier Lernes.

Da den første beregningen var klar, var det enighet om at en produksjon på 0,75 GWh ville være for lite til å gjøre en utbygging lønnsom.

– Derfor gjorde vi i samråd med utbygger en ny beregning som i større grad tok hensyn til flomvann, og slukeevnen ble økt. I denne beregningen var det også en forutsetning om tilførsel av mer vann fra et annet vann. Denne vannmengden kom aldri med i produksjonen, sier Lernes.

Han sier at en annen faktor er at inntaket ble flyttet lengre ned enn det som var lagt til grunn i beregningene.

– Jeg kjenner ikke til årsaken til at inntaket ble flyttet, men det er klart at et lavere vanninntak reduserer energiproduksjonen, sier han.

En tredje faktor er at de to årene kraftverket har vært i drift, har vært unormalt tørre.

Rapport: Vind- og solkapasitet vil dobles i Sverige før 2030

Fornybarkapasiteten, ekskludert vannkraft, i Sverige er ventet å øke fra 14,8 GW i 2019 til 30,4 GW i 2030, ifølge en ny rapport fra Global Data.

Les mer

Elsikkerhet i Landbruket - Energisenteret

Visste du at nærmere syv av ti branner i landbruket har en elektrisk årsak? Det har Energisenteret i Hunderfossen Eventyrpark tenkt å gjøre noe med.

Les mer

Markedskommentar uke 26 2019

Spotprisene har i uke 26 vært på samme nivå som i forrige uke og har ligget rundt 30 øre/kWh, med mindre variasjoner fra dag til dag.

Les mer

Markedskommentar uke 24 2019

Etter flere uker med store nedbørsmengder er den hydrologiske balansen forbedret med rundt 6 TWh siden starten av juni. Denne uken vil mest sannsynlig ende på normale nedbørsmengder i Norge, men bare rundt halvparten av normalen i Sverige. Fremtidsmarkedet har svekket seg med nesten 2 øre i fronten og rundt et halvt øre på de lengre kontraktene.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?