22.02.2016

Skille av nettselskapene vil koste 4,6 milliarder kroner

Nei, kravet om selskapsmessig- og funksjonelt skille vil ikke koste tre milliarder kroner, men 4,6 milliarder. Defo har oppjustert anslaget sitt etter å ha fått utarbeidet en ny rapport. Her er Knut Lockert avbildet ved en tidligere anledning da det var 3 milliarder som gjaldt. Foto: Haakon Barstad


(Europower) Defo har inntil nylig sagt at kravet om å skille ut nettselskapene vil koste selskapene 3 milliarder kroner. Rett før avgjørelsen i Stortinget hever de beløpet til 4,6 milliarder kroner.


Det nye anslaget er basert på en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Varde Hartmark på oppdrag fra Defo og KS Bedrift Energi.


Metoden som er brukt er at 24 selskaper har anslått hvor mye selskapsmessig- og funksjonelt skille vil koste dem, både i engangsutgifter og løpende utgifter. Anslagene er så slått sammen til et gjennomsnitt, før det er multiplisert opp med det antall selskaper kravene vil gjelde for.


De løpende utgiftene er avgrenset til ti år. Konklusjonen i rapporten er at merkostnadene ved å innføre selskapsmessig skille vil bli 1,3 milliarder kroner, og merkostnadene med funksjonelt skille kommer på 3,3 milliarder kroner - i sum 4,6 milliarder over ti år.


45 millioner for hvert selskap
I følge rapporten vil merkostnadene ved å innføre krav om selskapsmessig skille i gjennomsnitt utgjøre 16 millioner per selskap for de 79 selskapene dette gjelder. Tilsvarende vil kravet om funksjonelt skille koste 29 millioner kroner i gjennomsnitt for de 114 selskapene dette gjelder.


Den gjennomsnittlige kostnadsøkningen for de selskapene som ennå ikke har gjennomført noe skille blir dermed 45 millioner kroner de neste ti årene - altså 4,5 millioner kroner årlig.


Defo har i lengre tid vært kritisk til at OED ikke har beregnet hva forslagene vil koste. Departementet forsvarte seg i lovproposisjonen med at «… nytte og kostnader for det enkelte selskap er krevende å anslå, ettersom virkningene også påvirkes av fremtidige beslutninger hos en rekke individuelle foretak og deres eiere.»


Heller ikke NVE-sjef Per Sanderud har villet legge vekt på kostnadene.


– Det kommer ikke til å koste all verden, selv om kostnadene relativt sett blir høyere for de mindre selskapene, uttalte han på Energidagene i oktober.


Høyner anslaget
Defo og KS Bedrift Energi sitt motiv for å få utarbeidet rapporten er åpenbar. De vil påvirke medlemmene i Energi- og miljøkomiteen som snart skal avgjøre regjeringens forslag.


– Jeg ber om at rapporten bekjentgjøres for komiteens medlemmer, da denne inneholder viktige opplysninger om et mulig krav til et selskapsmessig- og funksjonelt skille, skriver daglig leder i Defo Knut Lockert i en mail til komitesekretæren.


Spørsmålet er hvor troverdig det er når Defo for noen uker siden fortalte komiteen at kostnadene vil bli tre milliarder kroner, for så høyne anslaget til 4,6 milliarder kroner kort tid etterpå.
– Er ikke det litt pussig, Knut Lockert?


– Jo, det kan du si. Men bakgrunnen er at vi i høringen baserte oss på en tidligere beregning angående Nord-Salten Kraft. I den siste tiden har det mer og mer blitt et poeng å se på kostnadene for selskapsmessig skille og funksjonelt skille hver for seg. Derfor har vi utarbeidet en ny rapport, og beregningene som er gjort nå er bredere enn de tidligere. Vi kan bare konstatere at kostnadene faktisk er enda høyere enn vårt første anslag, sier Lockert.


Basert på egne anslag
Rapporten er basert på selskapenes egne anslag om hvor mye kostnadene vil stige.


– Hvor troverdig er egentlig det? De har jo egeninteresse av at anslagene er så høye som mulig.


– Det er ingen grunn til å tvile på tallene. De ulike kostnadselementene er lagt inn der hvor de hører til, og det er samsvar mellom selskapene. Uansett handler dette om metodikk, og det er det naturlig at de som har utarbeidet rapporten svarer på, sier Lockert.


– Vel, mandatet har jo Defo og KS Bedrift utarbeidet. I rapporten står det at Varde Hartmark ikke har hatt mandat eller anledning til å overprøve selskapenes anslag.


– Ja, det er riktig, men årsaken er utelukkende tidspress. Vi forsto etter høringen 4. februar at det virkelig er behov for et bredere tallgrunnlag, og vi trenger rapporten nå. Det er derfor ikke tid til at konsulentene reiser rundt til hvert enkelt selskap for å gjøre egne anslag. Vi har på ingen måte ønske om at de ikke skal gå inn tallene, tvert imot, men tidspresset tillot ikke det, sier Lockert.


Hele rapporten fra Vardre Hartmark kan lastes ned her.

Markedskommentar uke 24 2019

Etter flere uker med store nedbørsmengder er den hydrologiske balansen forbedret med rundt 6 TWh siden starten av juni. Denne uken vil mest sannsynlig ende på normale nedbørsmengder i Norge, men bare rundt halvparten av normalen i Sverige. Fremtidsmarkedet har svekket seg med nesten 2 øre i fronten og rundt et halvt øre på de lengre kontraktene.

Les mer

Felles løsning for mobilbetaling i Europa

Hele sju ulike leverandører av betalingstjenester slår seg sammen for å forenkle mobilbetaling i Europa. Vipps er Norges "representant" i dette samarbeidet som blant annet skal bestå av den kinesiske kjempen Alipay.

Les mer

Markedskommentar uke 23 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 9,6 og 33 øre/kWh, mot 25-37 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Hva skjedde med CO2-prisen?

Prisen på CO2-kvoter påvirker strømprisen, og det siste halvannet året har CO2-prisen steget kraftig. Her er en forklaring på CO2-markedet fra C til 2.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?