15.06.2015

Skattekrangel om verdien på kraftlinjer

Hvordan skal det beregnes hvor mye en gammel kraftlinje er verdt? Det er kjernespørsmålet i skattetvisten mellom Statnett og de tre kommunene Evje og Hornes, Hjelmeland og Hol. Illustrasjonsfoto: Haakon Barstad

(Europower) Statnett mener at verdien på eldre kraftlinjer må settes lavere enn i dag, og at de dermed skal betale mindre i skatt. Det går mot rettssak. Konsekvensen kan bli at norske nettselskaper kan spare flere hundre millioner kroner årlig.

Statnetts motpart er kommunene Evje og Hornes, Hjelmeland og Hol. Statnett krever 20 millioner kroner tilbakebetalt fra de tre kommunene, penger som Statnett mener er feil ilagt eiendomsskatt.

Kjernen i striden er uenighet om hvordan kraftlinjer skal avskrives, og dermed verdifastsettes for beskatning. Statnett mener at i taksering av kraftlinjer og transformatoranlegg skal det gjøres fradrag for slitasje, elde og utidsmessighet. Dette skal baseres på en lineær avskrivning.

Kommunene mener derimot at anleggenes faktiske beskaffenhet skal vurderes, og at en progressiv avskrivningsmetode er riktig. Kommunene peker på at gamle kraftlinjer tjener like mye penger som nye, og at kraftlinjer taper seg lite i verdi. De mener omsetningsverdien påvirkes lite av elde og slitasje og at lineær avskrivning blir helt feil.

– Mangel på samfunnsansvar

Ordfører i Evje og Hornnes kommune, Bjørn A. Ropstad, sier til Fædrelandsvennen at saken kan få store konsekvenser for kommunen.

– Dette er en dramatisk sak for oss, og på sikt for andre norske kommuner. Jeg har minst 200 kommuner i ryggen. Det er helt usmakelig at et statsforetak som Statnett velger rettssak og konflikt i stedet for å sette seg ned med kommunen og lovgiver for å bli enig, sier Ropstad.

Statnett har i flere tiår betalt eiendomsskatt for kraftlinjer til kommuner, og beregningsmåten har aldri vært noe tema. Nå mener Statnett beregningsmåten er feil. Derfor vil selskapet ha penger tilbake av de tre kommunene.

Vinner Statnett fram vil nye prinsipper kunne bli innført, og gjelde alle kommuner. Kommunikasjonssjef i Statnett, Henrik Glette sier at Statnett har forståelse for at de tre kommunene synes det er en vanskelig sak.

– Men de hadde omtaksering for eiendomsskatt i sine kommuner, og dermed ble det disse kommunene vi måtte gå til rettssak mot. Egentlig omhandler dette svært mange kommuner i landet. Det dreier seg hundrevis av millioner kroner hvert år, men jeg har ikke et eksakt beløp, sier Glette til Fædrelandsvennen.

– Det er uforståelig at Statnett går til angrep på norske kommuner. Selskapet står foran gigantinvesteringer i nye linjer, linjer som møter stor motstand. Det er mangel på samfunnsansvar å skape denne konflikten, svarer Ropstad.

Blir mer verdt

Til Europower utdyper Glette saken:

– Verdien av linjene blir satt av takstmenn som reiser rundt på oppdrag av kommunene. En god del kommuner bruker modellen som disse tre kommunene bruker, og som vi mener er feil, sier han.

Om dette får betydning for andre nettselskaper, vil avhenge av hvilke prinsipper retten fastsetter.

– Statnetts linjer har gjennomgående lengre levetid enn nett lengre ned i systemet. Siden det er avskrivningsregler det er snakk om, får dette større betydning jo lengre ut i levetiden til kraftlinjen man kommer. Med kommunens metode har vi eksempler på at kraftlinjer har fått vesentlige høyere verdi enn de hadde for ti år siden, sier Glette.

Sakskomplekset er behandlet i retten før med de samme kommunene, men da ble takstene avvist. Kommunene kom tilbake med nye takster, som Statnett klagde inn til Overskattenemnda uten å få medhold. Dermed har Statnett stevnet kommunene, og det startes en ny rettsprosess i tingretten. Den skal starte Stavanger i løpet av denne måneden.

Med mindre partene klarer å komme fram til en løsning. De tre kommunene har oppfordret Statnett å bli med i en prosess som kan ende opp i et forlik, men noe forlik foreligger ikke ennå.

– Det er kontakt mellom partene hvor mulige modeller diskuteres, sier Glette.

Video: markedskommentar august 2019

Det er mange faktorer som påvirker strømprisene, men hvordan vil prisene utvikle seg fremover? I denne ferske markedskommentarene ser vi på hydrologisk balanse, hvordan kullprisene påvirker strømprisene osv.

Les mer

Markedskommentar uke 33 2019

Denne uken har gitt noe lavere spotpriser da mer vind har gitt høyere vindkraftproduksjon som slår direkte ut i spotprisene. Mindre nedbør i værvarslene har økt prisene i terminmarkedet for kraft for kontraktene på de førstkommende månedene, mens kontraktene lenger ut på kurven har falt i takt med lavere brenselspriser og CO2-kvotepris.

Les mer

Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?