20.04.2015

Sertifikatfristen flyttes til 2021


(Europower) Regjeringen har i dag sendt forslag til Stortinget om å utsette sertifikatfristen med ett år.

OED har sendt en proposisjon om endringer i lov om elsertifikater til Stortinget. Proposisjonen er i tråd med de forslagene som olje- og energiminister Tord Lien sendte ut på høring i desember, men flyttingen av tidsfristen er altså fastsatt til ett år.

Proposisjonen inneholder fire hovedforslag:

  • Å innlemme de utelatte småkraftverkene fra 2004 til 2009 i sertifikatordningen.
  • Å forlenge den norske tidsfristen for når et anlegg må være i drift for å kunne selge sertifikater. Fristen utsettes fra 31. desember 2020 til 31. desember 2021.
  • Endringer i sertifikatkvotene for å nå Norges finansieringsplikt på 13,2 TWh.
  • Å gi raffinerier fritak for kjøp av sertifikater.

Kan bygge et år lengre

Utviding av sertifikatfristen til 2021 blir regnet som det viktigste forslaget. I høringsnotatet som ble sendt ut i desember ble det skissert to modeller, utviding med henholdsvis seks måneder eller et helt år.

Tilbakemeldingen i høringsrunden var helt klar: Fristen må utvides med et helt år. Det har olje- og energiminister Tord Lien hørt på, og foreslår ett års utvidelse.

Men det er et viktig forbehold. Hvis anlegget kommer i drift etter 2020, vil salgsperioden bli avkortet tilsvarende.

– Anlegg som idriftsettes etter 2020 vil ikke få elsertifikater i fulle 15 år, men en avkortet tildelingsperiode frem til 2035, heter det i proposisjonen.

På den annen side blir det ikke satt krav om å dokumentere årsaken til forsinkelsene i forhold til den opprinnelige 2020-fristen. Regjeringen mener at avkorting av salgsperioden vil være pisk nok.

– Utbyggere vil dermed ha insentiv til å ferdigstille prosjektet innen utgangen av 2020 for å få full tildeling av elsertifikater, står det i begrunnelsen.

Nye runder på fristene

Det er overraskende at forslaget blir sendt til Stortinget allerede nå. I avtalen som Tord Lien og Ibrahim Baylan inngikk i mars om å utvide sertifikatmarkedet, sto det nemlig at tidsfristene skulle vurderes i neste kontrollstasjon.

– I forbindelse med den andre kontrollstasjon skal partene utrede om det er behov (…) for å innføre en regel for når anlegg må være idriftsatt, står det i den avtalen.

Tord Lien presiserte samme dag til Europower at det ikke dreide seg om kontrollstasjonen i 2015, men neste kontrollstasjon. Den blir mest sannsynlig i 2017.

Like fullt har Lien i dag lagt fram for Stortinget forslag om å endre på den norske fristen. Det som blir tema i den neste kontrollstasjonen vil dermed antageligvis være å gjøre den norske og den svenske fristen likere. Svenskene kan som kjent få godkjent sertifikatanlegg helt fram til ordningen avsluttes i 2035.

Høyere kvoter

I dagens proposisjon foreslås det at sertifikatkvotene oppreguleres i tråd med NVEs anbefalinger. Det vises til at det faktiske beregningsrelevante forbruket i 2012 var 5 TWh høyere enn opprinnelig antatt.

– Kraftforbruket som ligger til grunn for fastsettelse av elsertifikatkvotene har vært, og er fremover forventet, å bli høyere enn tidligere antatt, skriver departementet.

For småkraften er det utvilsomt forslaget om å innlemme de utelatte småkraftverkene fra 2004 til 2009, som er det viktigste forslaget. Dette gjelder 240 småkraftverk. De får imidlertid ikke selge sertifikater i 15 år slik som nye kraftverk:

– Tiden mellom idriftsettelse og lovens ikrafttredelse 1. januar 2012 trekkes fra 15-årsperioden, står det i proposisjonen.

I tillegg til forslagene om endringer i elsertifikatloven, legger regjeringen i dag fram ytterligere en proposisjon om endringer i sertifikatavtalen mellom Norge og Sverige. Forslaget i denne proposisjonen er det samme som Ibrahim Baylan la fram for Riksdagen i forrige uke, nemlig å framskynde neste kontrollstasjon fra 2019 til 2017.

Ingen av dagens proposisjoner tar for seg svenskenes ønske om å utvide sertifikatmarkedet med 2 TWh, men ambisjonsøkningen blir omtalt.

– Endringsavtalen krever ikke lovendringer på norsk side. På ordinær måte vil Stortinget i løpet av våren 2015 bli forelagt sak om samtykke til inngåelse av endringsavtalen, skriver regjeringen.

Video: markedskommentar august 2019

Det er mange faktorer som påvirker strømprisene, men hvordan vil prisene utvikle seg fremover? I denne ferske markedskommentarene ser vi på hydrologisk balanse, hvordan kullprisene påvirker strømprisene osv.

Les mer

Markedskommentar uke 33 2019

Denne uken har gitt noe lavere spotpriser da mer vind har gitt høyere vindkraftproduksjon som slår direkte ut i spotprisene. Mindre nedbør i værvarslene har økt prisene i terminmarkedet for kraft for kontraktene på de førstkommende månedene, mens kontraktene lenger ut på kurven har falt i takt med lavere brenselspriser og CO2-kvotepris.

Les mer

Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?