14.02.2013

Sentralbanksjefen ber nordmenn jobbe mer

Oslo (NTB-Anna Nesje): Sentralbanksjef Øystein Olsen mener nordmenn må jobbe mer og bli mindre avhengig av oljen. Han får støtte fra både statsminister, NHO og eiendomsmagnat Olav Thon.

– Selv er jeg 90 år og jobber fortsatt 50 timer i uka, påpeker forretningsmannen, som sammen med resten av toppene i næringslivet, økonomisektoren og politikken her i landet hørte talen til sentralbanksjefen i Norges Bank torsdag kveld.

Gjestene ble møtt av fakler og plakater utenfor bygningen, der den norske Tea Party-bevegelsen protesterte mot selve sentralbankordningen. Demonstrantene fikk nokså liten oppmerksomhet fra dem som hastet inn i det ruvende bankbygget.

Flere bein

Den var i stedet rettet mot sjefen for Norges Bank, som åpnet med å sitere Johan Borgens skildring av Norge i jobbetida for snart 100 år siden:

«Men alle som levde ved bredden av de lyse kilder, visste at ikke kilden kunne springe evig». Slik er det også med oljen, påpekte Olsen.

Oljenæringen går som aldri før, mens offentlig sektor og næringslivet på fastlandet sliter med å finne lønnsomme prosjekter. Denne todelingen i norsk økonomi bekymrer sentralbanksjefen i et lengre perspektiv.

– Skulle oljeinntektene falle, trenger vi flere bein å stå på. Da vil også vi måtte gå gjennom omstillinger som legger grunnlag for ny vekst. Det er den prosessen andre land nå er i gang med, sier Olsen.

– Holde orden

Norsk økonomi blir stadig mer avhengig av oljevirksomheten. Det gjør vår økonomi sårbar, og sentralbanksjefen mener det er risikabelt å ta dagens høye oljepris for gitt.

– Ny teknologi for å utvinne energi er i emning. Klimautfordringene blir ikke borte. Skulle oljeprisene igjen falle, ville en rekke investeringsprosjekter på sokkelen bli ulønnsomme, sier Olsen.

Det vil også ramme andre deler av økonomien. Men vi kan ikke fjerne denne usikkerheten, spørsmålet er heller hvordan vi begrenser sårbarheten som følge av økt oljeavhengighet, påpekte han.

– Vårt viktigste forsvarsverk er å holde orden i eget hus. Vi må innrette oss slik at vi kan motstå sjokk som økonomien utsettes for, er svaret fra Olsen.

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) sier dette er helt sammenfallende med regjeringens poeng i perspektivmeldingen, som ble lagt fram forrige uke.

– Da pekte vi på at vi over tid både må øke den totale arbeidsinnsatsen og etter hvert som oljeinntektene avtar, må sørge for at vi har en god og sterk fastlandsindustri som kan bidra til å fylle det gapet, sier Johnsen.

Handlingsregelen står

Årets tale inneholdt ingen forslag om endring i handlingsregelen, slik fjorårets gjorde. Den gang ble forslaget om å basere finanspolitikken på en årlig forventet realavkastning fra oljefondet på 3 prosent prompte forkastet av statsministeren.

I år kunne Jens Stoltenberg konstatere at Olsens råd ikke gikk på tvers av regjeringens syn.

– Tvert imot understreket han hvor viktig det er å holde fast ved handlingsregelen, slik at vi kan spare mer oljepenger, sier han.

Også når det gjelder økt sysselsetting er enigheten stor blant toppene i Norge.

– Det er et tankekors at vi arbeider vesentlig mindre enn landene vi handler mest med, til tross for at arbeidsledigheten i Norge er svært lav, sier sentralbanksjefen.

Han mener at gunstige overføringsordninger og andre sider ved vårt velferdssystem bidrar til at mange helt eller delvis trekker seg ut av arbeidslivet. Selv om høy arbeidsinnvandring kompenserer for dette, er ikke det nok.

NHO-leder Kristin Skogen Lund slutter seg ikke overraskende til at det må lønne seg å jobbe, og at vi i snitt jobber for lite.

– Flere grupper må inn i arbeidslivet, og hver enkelt må jobbe lenger i livsløpet, sa hun. Så ventet kongekrabbe og andre lekkerbiskner under Grands funklende lysekroner. (©NTB)

Video: markedskommentar august 2019

Det er mange faktorer som påvirker strømprisene, men hvordan vil prisene utvikle seg fremover? I denne ferske markedskommentarene ser vi på hydrologisk balanse, hvordan kullprisene påvirker strømprisene osv.

Les mer

Markedskommentar uke 33 2019

Denne uken har gitt noe lavere spotpriser da mer vind har gitt høyere vindkraftproduksjon som slår direkte ut i spotprisene. Mindre nedbør i værvarslene har økt prisene i terminmarkedet for kraft for kontraktene på de førstkommende månedene, mens kontraktene lenger ut på kurven har falt i takt med lavere brenselspriser og CO2-kvotepris.

Les mer

Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?