Så gammelt er nettet

NVE har beregnet alderen på distribusjonsnettet. Snittalderen på luftlinjer er 38 år, mens tilsvarende tall for jordkabler er 21 år. Foto: Haakon Barstad

Gjennomsnittlig alder på luftlinjer er 38 år. Og det er nesten tre ganger så mye feil på luftlinjer som jordkabler, viser en NVE-rapport.

NVE har laget en ny oversikt distribusjonsnettet. Det skjedde etter at Riksrevisjonen stilte spørsmål om det finnes tilstrekkelig oversikt over tilstanden til nettet.

I rapporten har NVE beregnet alderen på ulike deler av nettet. Med utgangspunkt i byggeår har de funnet ut at dette er den gjennomsnittlige alderen:

• Luftlinjer: 1976
• Jordkabler: 1993
• Sjøkabler: 1989
• Transformatorer: 1989

NVE forklarer at de har beregnet byggeår for kraftlinjer både ut i fra lengde og byggeår. For eksempel vil en linje på 1 kilometer fra 1900 og en linje på 10 km fra 2000, gi 1991 som gjennomsnittlig byggeår.

Det advares imidlertid mot feilkilder. Det finnes ikke alltid informasjon om når eldre komponenter ble installert.

– Nettet kan derfor framstå som yngre enn det egentlig er, skriver NVE.

Mindre feil på jordkabler

Rapporten viser også at det blir stadig mer jordkabling, og at det er mindre feil på jordkabler.

Kun 25 prosent av nye kraftlinjer bygd mellom 2007 og 2011 er luftlinjer. I den samme perioden var antall feil per 100 kilometer luftlinje 6,2. Tilsvarende tall for jordkabler var 2,3.

– En positiv effekt ved overgangen mot et mer kablet nett er forbedret robusthet, fastslår NVE.

Totalt er det anslått et investeringsbehov på 28,5 milliarder kroner i det høgspente distribusjonsnettet fram til 2023. I det lavspente distribusjonsnettet og for innføring av AMS er investeringsbehovet estimert til 25 milliarder kroner.

Til sammenligning mår det regionalnettet investeres for mellom 16 og 18 milliarder kroner, og i sentralnettet for mellom 50 og 70 milliarder kroner.