25.02.2014

Så gammelt er nettet

Kraftlinje,+Havøysund,+2013.06.05+CNVE har beregnet alderen på distribusjonsnettet. Snittalderen på luftlinjer er 38 år, mens tilsvarende tall for jordkabler er 21 år. Foto: Haakon Barstad

Gjennomsnittlig alder på luftlinjer er 38 år. Og det er nesten tre ganger så mye feil på luftlinjer som jordkabler, viser en NVE-rapport.

NVE har laget en ny oversikt distribusjonsnettet. Det skjedde etter at Riksrevisjonen stilte spørsmål om det finnes tilstrekkelig oversikt over tilstanden til nettet.

I rapporten har NVE beregnet alderen på ulike deler av nettet. Med utgangspunkt i byggeår har de funnet ut at dette er den gjennomsnittlige alderen:

  • Luftlinjer: 1976
  • Jordkabler: 1993
  • Sjøkabler: 1989
  • Transformatorer: 1989

NVE forklarer at de har beregnet byggeår for kraftlinjer både ut i fra lengde og byggeår. For eksempel vil en linje på 1 kilometer fra 1900 og en linje på 10 km fra 2000, gi 1991 som gjennomsnittlig byggeår.

Det advares imidlertid mot feilkilder. Det finnes ikke alltid informasjon om når eldre komponenter ble installert.

– Nettet kan derfor framstå som yngre enn det egentlig er, skriver NVE.

Mindre feil på jordkabler

Rapporten viser også at det blir stadig mer jordkabling, og at det er mindre feil på jordkabler.

Kun 25 prosent av nye kraftlinjer bygd mellom 2007 og 2011 er luftlinjer. I den samme perioden var antall feil per 100 kilometer luftlinje 6,2. Tilsvarende tall for jordkabler var 2,3.

– En positiv effekt ved overgangen mot et mer kablet nett er forbedret robusthet, fastslår NVE.

Totalt er det anslått et investeringsbehov på 28,5 milliarder kroner i det høgspente distribusjonsnettet fram til 2023. I det lavspente distribusjonsnettet og for innføring av AMS er investeringsbehovet estimert til 25 milliarder kroner.

Til sammenligning mår det regionalnettet investeres for mellom 16 og 18 milliarder kroner, og i sentralnettet for mellom 50 og 70 milliarder kroner.

Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer

Markedskommentar uke 32 2019

I juni måned kom det 150 prosent av normal nedbør i Norge. For Sverige sin del kom det normalt med tilsigsnedbør. Dette førte til høyt tilsig og mye uregulert vannkraftproduksjon som i sin tur presset ned spotprisene til rundt 30 øre/kWh etter å ha holdt seg rett i underkant av 40 øre/kWh i hele mai.

Les mer

På vei mot 20 000 mobilkunder

Gudbrandsdal Energi ønsker seg 20 000 mobilkunder innen tre år. Det skal være mulig, mener daglig leder, Jan Jansrud. Bare det trykkes på litt.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?