01.03.2016

Reisebrev fra Kjetil Jansrud 1. mars 2016

reisebrev7

Hei alle sammen.

For alle dere som er kunder av Gudbrandsdal Energi – eller bare alpintinteresserte, kommer det en liten oppsummering av den siste tiden. Kall det gjerne et reisebrev. Bilder finner du nedenfor teksten.

Når smellene hadde lagt seg og de aller fleste var på vei i seng for å hilse det nye året velkommen, var The Attacking Vikings (vårt kallenavn) på vei til Gardermoen for å starte siste halvdel av sesongen. Mye har blitt sagt og skrevet allerede, men på det tidspunktet var både statistikere og sportsmenn samde om èn ting; Dette så ut til å bli et rekordår for norsk alpinsport. Og jammen skulle de ikke få rett. Januar ble en måned hvor vi sprengte den gamle rekorden, samtidig som det ble en måned hvor vi fikk kjenne direkte på sportens ubarmhjertighet.

Henrik Kristoffersen har vist seg en legende verdig og har med sine smått utrolige fire slalomseire i alle januarklassikerne tatt steget opp til å ikke bare være et enormt talent, men har samtidig også nærmet seg de "uslålige" sesongrekordene til Tomba, Girardelli og Stenmark. Aksel på sin side leverte som han alltid har gjort. Vant Wengen. Vant Super-G i Kitzbühel, for så å ryke korsbåndet den påfølgende dagen i den beryktede utforen.

Vi tar en pause der.

Som alpinist og fartskjører vet man det er risiko involvert. Skader skjer hele tiden. Bare ikke innad i ditt eget lag. Det er egentlig rart hvor flink man er til å distansere seg fra andre konkurrenters skader. Man gir de medlidenhet i øyeblikket samtidig som man begraver det og fokuserer fremover på det som kommer. Slik er det bare. Kravene til konsentrasjon og gjennomføring hos oss er så høy at en tanke om skader eller potensielle krasj blir satt til side og fokuset dreier seg bare om hvordan man kan se grønne lys når man passerer målstreken. Kitzbühel utforen ga oss en skikkelig nesestyver. Aksel lå godt an, men krasjet etter Hausberg-kanten og må nå se frem mot seks til ni måneder med opptrening. De første seks månedene før han kan stå på ski, tre måneder til før han er klar for renn. Tapet av Aksel preger et lite lag som oss, og plutselig ble risikoen i vår sport så virkelig. Samtidig befinner man seg også i en ubarmhjertig situasjon – realiteten er enkel: Neste helg kommer det nye verdenscuprenn og toget stopper ikke før finalen er over i slutten av Mars.

Spenningen var derfor stor når vi stod på startstreken og forberedte oss til rennene i Garmisch Partenkirchen. Vår store formkjører var skadet og tilbake på start hadde du to mann. Den ene av de vant.

Det Aleksander Aamodt Kilde har levert i år er ikke mindre enn imponerende. Som 23 åring har han tatt steget opp og vist seg verdenscupsirkuset verdig. Samtidig som han er verdens hyggeligste fyr, skrur han på killerinstinktet som en rutinert herremann og får ut det beste – renn etter renn. Jeg er utrolig glad på hans vegne og på Norges vegne som nå ser ut til å ha en arvtaker klar for fartsdisiplinene. Det beste med alt? Han kommer til å suge til seg enda mer informasjon fra oss eldre guttene og med hans arbeidsmoral vil han bare bli bedre og bedre. Vi bør alle glede oss.

For min egen del har sesongen 2015/2016 vært en tid med både oppturer og nedturer. På en side har jeg vunnet i to nye disipliner (kombinasjonen og paralell-storslalom) samtidig som jeg har variert fra seier i utfor til 20. plass helgen etterpå. Det er vanskelig å analysere hvorfor. I nuet altså. Det eneste man kan gjøre er å forberede seg så godt som mulig til neste renn og gjøre små endringer både teknisk og utstyrsmessig som forhåpentligvis vil hjelpe. Samtidig er jeg innenfor rekkevidde i både Super-G cupen og Utforcupen. Norge har innehatt disse titlene de siste fire årene. Tre med Aksel, og sist år med meg. Målet blir å fortsette denne trenden, noe som allerede er en norsk rekord – med lengder. Samtidig sammenligner jeg meg selvfølgelig med fjorårssesongen. Alle idrettsutøvere gjør det. Med syv seire og to kuler i fjor må jeg levere skarpt mot slutten av sesongen for ikke å mislykkes i målet om forbedring fra år til år. Noen vil kanskje mene det er et hårete mål tatt historien i betraktning, men slik skal det altså være. Slik må det være. Det er bare èn måte å utvikle seg på og det er å sette høye krav til seg selv. Og om man ikke skulle lykkes vil de samme kravene tvinge frem gode analyser og løsninger for fremtiden.

Det som er helt sikkert er at Verdenscupen enda ikke er over og helgen 13. og 14. Mars kommer den til Kvitfjell. Hjemmebane. Den eneste helgen i året vi Nordmenn får være vertskap og der vi får kjenne på fordelen av å være hjemme. Jeg vokste opp i bakken og Aleksander kjenner den godt. Samtidig vil vi få besøk av yngre alpinister som får prøve seg, og uansett hvordan det går vil det bli norsk underholdning fra tidlig til sent startnummer. Vi pleier å si at "alt er fordel Norge" – Denne helgen er det faktisk det. Målet er å følge opp de gode resultatene og jeg håper så mange som mulig tar turen for å heie på oss. Som en løper fra en annen nasjon sa det så fint sist sesong: "Kvitfjell har gått fra å være et rolig bakgårdsrenn til et renn med masse folk, god stemning og jeg digger det". Når man hører slik blir man stolt. Vi ses der!

For de av dere som ønsker en oppdatering på Aksel så er han ved godt mot. Jeg traff han på Olympiatoppen da jeg var en liten tur hjemme og det var godt å se han smilende i treningsmodus. Han er rett og slett god på å være skadet og jeg er helt overbevist om at han blir hard å slå allerede til neste sesong.

Det er vanskelig å avslutte et reisebrev uten å levere fra seg et "ønsk meg lykke til" eller en annen lignende klisjè. Denne gangen kommer det derimot en funfact.

Det norske herrelandslaget har tatt – hold deg fast – 18 seire så langt denne sesongen. Den forrige rekorden var 10. Du spør hva rekorden er internasjonalt? Den er 18. seire på herresiden, satt av Østerrike i 2006 sesongen.

(Her må vi også berømme Nina Løseth. Hun har tatt vår første verdenscupseier siden Andrine Flemmen og bringer totalen opp til 19. Rekorden for lag er 24).

P.S: for dere statistikkmonstre der ute. Jeg tar forbehold om at informasjonen min kan være feil. Men jeg har søkt litt rundt og sliter med å finne kilder som sier noe annet.

Ønsker alle sammen en fortsatt fin vinter og vår. Kom dere ut og nyt siste rest av de fremdeles fantastiske snøforholdene der ute.

Vi høres!
Mvh
Kjetil.

Følg Kjetil på Facebook og Instagram.

Bildene er gjengitt med tillatelse fra Kjetil Jansrud, og er å anse som hans private eiendom.

reisebrev1

reisebrev2

reisebrev3

reisebrev4

reisebrev5

reisebrev6

reisebrev8

reisebrev9

reisebrev10

reisebrev11

reisebrev12

reisebrev13

Markedskommentar uke 15 2019

Spotprisene har løftet seg denne uken da høytrykkspreget vær har gitt lite vind og nedbør. Mer høytrykk i værvarslene kombinert med høyere brenselspriser og CO2-kvotepriser har bidratt til høyere priser i terminmarkedet for kraft.

Les mer

Endeløs vinter - et reisebrev

Endless Winter er et eksperiment i bærekraftig fjellsport. Vi følger skikjører Nikolai Schirmer i et forsøk på å kjøre bedre på ski uten de vanlige CO2-intensive frynsegodene til en proff skikjører.

Les mer

Markedskommentar april 2019

Vi har lagt bak oss en kald vinter med høye strømpriser og generelt høyt strømforbruk blant folk flest. Dette har påvirket strømregningene våre og dermed også økt trykket inn mot strømleverandørene. Nå har været blitt mildere og forbruket har gått ned. Det samme har strømprisene.

Les mer

Markedskommentar uke 14 2019

Denne uken har vært mild med temperaturer godt over normalen for årstiden. Spotprisene har vært relativt stabile med mindre svingninger denne uken.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?