18.01.2014

Presset øker på de minste nettselskapene

Strømledning,+Porsangerfjorden,+2013.06.03+BHaakon Barstad Journalist i Europower

Redusert nettutjevning, lavere kraftproduksjon-rabatt og lavere minimumsavkasting er blant rammevilkårene som setter de minste nettselskapene under større press. Foto: Haakon Barstad. En rekke endringer i rammevilkårene, gjør det tøffere for små nettselskap. – Det har ikke noe hensikt å gi de små fordeler, sier NVE-direktør Per Sanderud.

Det er gjort flere endringer i rammevilkårene som påvirker de minste nettselskapene. Blant annet en kraftig reduksjon av nettutjevningen. Den nye regjeringen har redusert den fra 120 til 30 millioner kroner.


Selv om det lenge har vært kjent at Høyre og Frp har ønsket å gjøre dette, og saken ble konkret da de la fram statsbudsjettet, er det først nå reaksjonene kommer i lokalavisene.

Reduksjonen går ikke direkte utover økonomien til nettselskapene, siden nettutjevningen går til å redusere nettleie som er høy på grunn av geografiske forhold. Det er altså kundene til disse selskapene som nå må betale 90 millioner kroner mer i nettleie. Men selv om ikke dette vises igjen på bunnlinjen, øker presset på nettselskaper med høy nettleie.

Redusert rabatt

Et annet forhold er reduksjon av kraftproduksjon-rabatten. Innbyggere i kraftkommuner må ut med flere millioner mer i nettleie etter at Statnett kuttet rabatten for steder med høy kraftproduksjon.

Rabattene i nettleien har tidligere blitt regnet ut i fra forholdet mellom kraftproduksjon og forbruk. En kommune med ti ganger så høy kraftproduksjon som forbruk, har tidligere fått 90 prosent rabatt på nettleien på sentralnettet. I høst vedtok Statnett at ingen skal få mer enn 50 prosent rabatt.

Nationen skriver at for strømkundene i Vang i Valdres betyr vedtaket at nettleien i gjennomsnitt går opp 500 kroner i året.

Knut Lockert i Defo sier til avisen at vedtaket utelukkende går utover distriktene, der de minste nettselskapene holder til.

– Endringen betyr i praksis at det blir høyere tariff i distriktene og tilsvarende lavere tariff i bynære strøk. Det er i distriktene produksjon og forbruk er lokalisert på samme sted, sier Lockert.

– Kan skru mer

NVE-direktør Per Sanderud holdt i går innlegg på Paretos fornybarseminar i Oslo. Blant flere tema kom han inn på endrede rammevilkår for nettselskapene.

– Vi har de siste årene skrudd en del på modellene for å fastesette inntektsrammene, innledet han.

Den skruingen har gått i de minste selskapenes disfavør.

– Vi har skrudd på modellene i en retning slik at man ikke blir straffet for å være stor. Eller for å si det slik: Man får ikke like store fordeler ved å være liten som man fikk tidligere, sa Sanderud.

Videre antydet han at utviklingen vil fortsette.

– Det er fortsatt mulig å skru litt på dette hvis man ønsker, sa han, men la til at myndighetene ikke ønsker fusjoner av prinsipp.

– Der det ikke er stordriftsfordeler, er det ikke stordriftsfordeler. Vi ønsker ikke fusjoner ut av nød. På den annen side, det har ikke noe hensikt å gi de små fordeler, sa NVE-direktøren.

Det er i dag 148 nettselskaper som har monopol i hvert sitt område.

– Dette er monopoler skapt av myndighetene, og markedet vil ikke tvinge fram sammenslåinger. Da synes jeg det er legitimt å bruke ganske sterke virkemidler for å få til en mest mulig hensiktsmessig nettstruktur, sa Sanderud.

Tall lavere enn null

Noe av det Sanderud har skrudd på, er nettselskapenes minimumsavkastning. Fra nyttår ble denne redusert fra to til null prosent.

Fram til nå har det knapt vært risiko med å drive et nettselskap ineffektivt, siden alle selskapene har vært sikret en gjennomsnittlig avkastning på 2 prosent målt over de siste fem årene.

Regelendringen gjelder naturligvis nettselskaper av alle størrelser, men blir regnet for å være mest relevant for de minste selskapene.

I høringsrunden påpekte for eksempel Agder Energi at minimumsavkastningen er med på «… å sementere en ikke bærekraftig struktur da selskap som ikke klarer å drive rasjonelt gis en garanti. »

Sanderud signaliserte i gårsdagens seminar at ordningen med minimumsavkastning kan bli ytterligere svekket. Når prosentsatsen er satt til null, er jo selskapene fortsatt sikret mot negativ avkastning.

– Men det finnes mange tall som er lavere enn null, for å si det slik, sa NVE-sjefen.

Venter på Reiten

Den sittende regjering er helt klar på at det bør bli færre nettselskaper. I regjeringserklæringen heter det at de vil: «…legge til rette for en strukturendring i retning færre og mer robuste nettselskaper …»

Men med unntak av nettutjevningen, har regjeringen så langt ikke fremmet forslag som vil redusere antall nettselskaper.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har varslet at han vil avvente til «Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett.», altså Reiten-utvalget, leverer sin rapport 30. april.

I mandatet til ekspertgruppen heter det at de «… skal vurdere hva som er en hensiktsmessig nettorganisering...». De har også fått i oppgave å gjøre noe med forskjellene i nettleie, eller som det er formulert i mandatet: «… det er et mål å få mer harmoniserte tariffer.»


Kraftig økning i magasinfyllingen

Forrige uke ble våt. Totalt kom det mer enn dobbelt så mye som normalt. De siste ukenes enorme nedbørsmengder har påvirket magasinfyllingen betydelig.

Les mer

Markedskommentar uke 38 2018

Høsten har for alvor gjort sitt inntog denne uken og med høsten kommer vind og regn, men også lavere temperaturer og økt forbruk.

Les mer

Høstregnet gir lavere strømpriser

Mens fyllingsgraden i vannkraftmagasinene går opp, er strømprisene på vei ned – i alle fall på kort sikt. Prisene har falt kraftig de siste to ukene.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2018

Denne uken har vært preget av kraftig nedgang i CO2-kvotemarkedet, noe bedret hydrologisk balanse og konkurs for en stor aktør på Nasdaq-børsen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?