05.12.2013

Politikerne vil få mindre innflytelse over kraftmarkedet

[caption id="attachment_994" align="aligncenter" width="605"]Høyspenningsmast_edited-1 Foto: Jan Jansrud[/caption]

(Montel) Innføringen av EUs tredje elmarkedspakke og opprettelsen av et uavhengig Elmarkedstilsyn vil redusere politikernes og OEDs direkte innflytelse over deler av kraftmarkedet i enkeltsaker, sier Gunnar Martinsen og Jens Naas-Bibow i advokatfirmaet Thommessen.


Innføringen av EUs tredje energimarkedspakke vil føre til dyptgripende endringer i hvordan deler av energipolitikken utformes og styres i Norge, sier de to advokatene til Montel.

OED har sendt ut forslag til endringer i energiloven på høring i forbindelse med innføringen av den tredje pakken. Høringsfristen er 10. januar neste år.

– Den tredje pakken vil gjøre ting mer transparent og forutsigbart. Men det bryter med norsk forvaltningstradisjon og man får redusert den politiske direkteinnflytelsen i enkeltsaker, sier Martinsen.

Et sentralt element i den tredje pakken er at det skal opprettes et uavhengig Elmarkedstilsyn som skal regulere deler av kraftmarkedet. Dette tilsynet skal være uavhengig av NVE og ha en klagenemnd som ligger utenfor OEDs og politikernes kontroll.

Dermed må departementet utarbeide et mer detaljert regelverk for blant annet nettariffering, inntektsrammer, tredjepartsadgang, tilknytningsspørsmål og sertifisering av sentralnettsoperatøren og eventuelle fremtidige distribusjonsnettsoperatører (DSOer).

Mindre direkte styring
– Myndighetene må vedta regler i forkant som er rammer for markedet. Innenfor disse rammene er det regulator som har myndigheten. Om man ikke er fornøyd med utviklingen, må man vedta andre regler. Man kan ikke gå inn og styre direkte. Det blir en mer detaljregulert tilnærming til en sektor. Dette er ny måte å styre på i en sektor som tradisjonelt har vært styrt gjennom vid rammelovgivning med stor skjønnsfrihet for NVE og OED, sier Naas-Bibow.

Det er nytt i norsk forvaltningstradisjon at ikke politikere skal kunne ha siste ordet i en sak. Konkurransetilsynet er underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Departementet kjørte for eksempel over Konkurransetilsynet og ga likevel Statkraft lov til å kjøpe Trondheim Energiverk.

– Politikerne kan fremdeles ha stor innflytelse via en god overordnet regulering. Men man må regulere mer i forkant og mindre direkte i etterkant. Det øker forutsigbarheten for bransjen, mener Martinsen.

De to advokatene sier at OED i høringsforslaget har bevilget seg stor frihet til å definere hvordan innretningen på Elmarkedstilsynet skal bli, og at departementet skyver mange avgjørelser inn i fremtiden.

– I lovforslaget er det mye man skal komme tilbake til senere. Så departementet er litt runde på enkelte ting, for å si det forsiktig, sier Naas-Bibow.

Men det er tre hovedproblemstillinger som er knyttet til opprettelsen av Elmarkedstilsynet.

Det første er uavhengigheten i forhold til overordnede organer. Den andre er om personalet kan jobbe både i NVE og i Elmarkedstilsynet, og hvem som skal være sjefer i de ulike organene. Det tredje er om tilsynet får tilstrekkelig økonomisk ryggrad til å gjøre oppgaven man blir satt til, ifølge Martinsen, som tviler på at finansieringen vil komme via OED og NVE.

Utfordringer med Acer
En annen utfordring i den tredje elmarkedspakken er Norges forhold til Acer, EUs samarbeidsorgan for energiregulatorer. Acer skal for eksempel løse saken hvis det oppstår en konflikt mellom to EU-medlemsland om vilkårene for å tillate en utenlandskabel.

Siden Norge ikke er EU-medlem vil Norge neppe få mer enn observatørstatus i Acer, noe som er problematisk fra et grunnlovsperspektiv dersom Norge gir fra seg myndighet innenfor et område.

– Jo mindre innflytelse Norge har i Acer, jo større problemer har man med å gi fra seg myndighet til Acer. Det er nok ikke så populært å legge vedtaksmyndighet ved uenighet mellom norsk og utenlandsk regulator om en mellomlandsforbindelse utaskjærs, sier Naas-Bibow.

– Hvordan kan disse problemene løses for Norge?

– Det har jeg ikke noe godt svar på, sier Naas-Bibow, som tilføyer at tilsvarende spørsmål langt fra bare er aktuelle for Norge innenfor kraftsektoren.

– Dette må løses på en måte som ivaretar de norske konstitusjonelle utfordringene, samtidig som EUs behov ivaretas, sier Naas-Bibow, som legger til at dette spørsmålet er tett knyttet til innføringen av den tredje pakken.

– Den forrige regjeringen ga Statnett lovfestet monopol på mellomlandsforbindelser, mens forordningen i den tredje pakke åpner for at private aktører kan bygge kabler. Nettopp i slike saker kan Acers kompetanse og myndighet komme på spissen. Den norske håndteringen av forholdet til Acer vil derfor sannsynligvis også være påvirket av sittende regjerings syn på å la andre enn Statnett bygge og drive mellomlandsforbindelser, sier Naas-Bibow.

Gert Ove Mollestad

gert@montel.no
11:50, Wednesday, 4 December 2013


Sverige har et stort dilemma

Om et par år vil kraftproduksjonen i Sverige en vindstille vinterdag være 1500 MW lavere enn forbruket. En ekstra kald vinter vil underskuddet være 3000 MW.

Les mer

Vattenfall skal levere norsk kraft til Facebook

Vattenfall og Facebook har inngått en langsiktig avtale om levering og kraftbalansering av produksjon fra tre nye norske vindkraftparker.

Les mer

Nettleien blir mer rettferdig

Det er flertall på Stortinget for lik eller likere nettleie, uavhengig av hvor man bor. Nettleien for strøm er gjennomgående dyrere i distriktene enn i byene.

Les mer

Markedskommentar mai 2018

Vi skriver mai måned og snøsmeltingen i fjellet har for alvor kommet igang. Gudbrandsdalslågen og flere andre vassdrag går flomstore. Hvordan påvirker dette strømprisene?

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]