11.09.2012

Pareto: – Farlig å gjøre seg for avhengig av utbytte

(Montel) Det kan være en farlig strategi for eierne å gjøre seg for avhengig av utbytte fra kraftselskapene i framtiden, sier Paretos Lars Ove Skorpen.

Pareto har nylig ferdigstilt sin rapport om avkastning og soliditet i kraftbransjen for 2011.

Gjennomgangen viser at 2011 var preget av lavere resultater for flertallet av selskapene og en videre nedgang i egenkapitalandelen. For første gang siden Pareto startet å lage rapporten for 11 år siden har egenkapitalandelen falt under 40 prosent, og den bokførte egenkapitalen ligger nå på rundt 37 prosent.

Den reelle egenkapitalandelen er imidlertid vesentlig høyere på 58 prosent. Det samlede utbyttet fra norsk kraftsektor ble redusert med nær åtte milliarder kroner fra 2010 til 2011. Pareto sammenlikner også de 30 største norske kraftselskapene med utenlandske børsnoterte kraftselskaper, og de utenlandske kraftselskapene hadde i 2011 for første gang siden 2003 høyere utbytteandel enn de norske kraftselskapene.

Venter lavere utbytter
Skorpen kommer med en klar advarsel til kraftverkseiere om at utbyttestrømmen kan bli vesentlig mindre enn det som har vært vanlig de siste årene.

Kombinasjonen av store investeringer på nettsiden, som også er preget av et betydelig etterslep, og krav om AMS innen 1. januar 2017, gjør at kraftverkseierne må begynne å tenke på utbyttestrømmen. Det skal også gjennomføres betydelige investeringer i vindkraft, som riktignok er frivillige, samt opprusting av eksisterende vannkraft og bygging av ny vannkraft for å komme med i elsertifikatmarkedet.

– Det er snakk om ganske mye penger, fort over 100 milliarder kroner i det tiåret vi er inne i nå. Disse investeringene, pluss litt svakere kraftpriser enn vi har sett tidligere, kombinert med litt lavere soliditet, gjør at jeg tror det er en farlig strategi å gjøre seg altfor avhenging av utbytte fra disse selskapene, sier Skorpen.

– Har blitt avhengige av utbytte
Han mener at eierne ikke kan forvente å få alt på en gang, altså både gjøre alle disse investeringene, samtidig som man opprettholder et høyt utbytte.

– Det vil sannsynlig ikke gå helt i hop. Det er bra soliditet i sektoren, men jeg ser at vi har vært gjennom en periode med ganske gode utbytter og noen har blitt avhengige av de pengene, sier Skorpen.

Han peker på at reduserte utbytter slår veldig hardt for de kommunale eierne, fordi kraftpengene sluses mer eller mindre direkte inn på driftsbudsjettene, og ikke legges i et fond som kunne jevnet ut effektene av varierende utbytter.

– Når en million kroner forsvinner i utbytte, kan man si at det forsvinner en stilling i kommunesektoren. Det er nesten litt skremmende. Det er et mye sterkere en til en-forhold enn man skulle tro, sier Skorpen, og viser til hva som skjedde med Troms Kraft i kjølvannet av Kraft & Kultur-skandalen.

Han mener at fallende utbytter i årene framover helt åpenbart kan virke som en katalysator for fusjoner, både for nettselskaper og for kraftselskaper.

– De mindre nettselskapene kunne for eksempel hatt noe å hente på å slå seg sammen med de rimeligere større selskapene, sier Skorpen, som understreker at på grunn av regnskaper ført etter ifrs-standarden så kan svingningene bli store fra år til år, og at det er viktig å se dette over litt tid.

– Ikke risikofritt å eie kraftselskap
Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) i Tromsø gir langt på vei Skorpen rett i advarslene om å knytte utbyttene til driften av kommunen.

– Dette er veldig relevant. Vi tok ned budsjettet med 30 millioner kroner etter at det ikke ble noe utbytte fra Troms Kraft. Det er et problem for kommunene å ha kraftpenger direkte på driftsbudsjettet og ikke avsette midlene i et fond. Det burde ikke være så direkte knyttet, men kanskje heller koblet til investeringsbudsjettet. Det gjør at driften ikke blir direkte rammet når man får slike saker, sier Hilmarsen til Montel.

Han mener også at Kraft & Kultur-saken viser at det ikke er risikofritt å eie et kraftselskap sett i lys av debatten om man bør beholde kommunalt eierskap av kraftselskaper eller selge.

– Det er ikke risikofritt. For Tromsø kommune har det vært svært risikofullt å være eier av Troms Kraft.

Kritiserer eierstyringen
Hilmarsen kommer med klar kritikk av hvordan eierskapet har blitt forvaltet.

– Dette handler om selskapsstyring, og der vil jeg si at etter omdanning av Troms Kraft til aksjeselskap i 1997 og fram til i dag så har eierstyringen av Troms Kraft ikke vært god, fastslår Hilmarsen, som vedgår at han tar to tidligere ordførere i lære.

Han mener Troms Kraft burde fokusert mer på lønnsomhet og utbytte, og mindre på eksotiske prosjekter som for eksempel Troms Krafts eierskap i Hurtigruten eller oljemyggen Front Exploration. Troms Kraft har tapt 60 millioner på sistnevnte, mens verdien av investeringen på 100 millioner i Hurtigruten har falt dramatisk, påpeker Hilmarsen.

– Det er bare å dra de lange de lange linjene. Vi har trodd vi har tjent så mye på Kraft & Kultur, men i realiteten har vi tappet selskapet for egenkapital. Vi har tatt ut i overkant av en milliard kroner i utbytte, man har samtidig tapt en milliard på Kraft & Kultur. Det er veldig sammenliknbart, sier Hilmarsen.

Gert Ove Mollestad

gert@montel.no
Oslo, Monday, 10 September 2012


Omsetter for 19,9 millioner pr. ansatt

Olje- og gassbransjen er Norges største og viktigste bransje, og det er ingen som kommer i nærheten av de enorme beløpene som dras inn fra virksomheten i Nordsjøen. Faktisk er Norges nest største næring, næringen som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassbransjen.

Les mer

Grønne skatter reduserer olje- og gassetterspørselen allerede før de innføres

SSB-forskeren Halvor Briseid Storrøsten har i en ny forskningsstudie undersøkt hvordan nye skatter og avgifter på utslipp påvirker utslippene.

Som en del av arbeidet har han utviklet en dynamisk modell som viser hvordan omstillingen av elektrisitetssektoren påvirkes på veien mot utslippssamfunnet.

Les mer

Brannfarlig nattvask i over 500.000 hjem

I tre av ti norske hjem blir vaskemaskin eller oppvaskmaskin brukt nattestid eller når ingen er hjemme. En av åtte setter også tørketrommelen i gang før de legger seg eller forlater boligen. Nå advarer brannfaglige eksperter mot denne praksisen.

Les mer

Strømprisene øker for husholdningene

Forbrukerne betaler 15 prosent mer for strømmen i forhold til i fjor.

Det viser statistikk SSB har lagt ut i dag. Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 33,1 øre/kWh i 2. kvartal 2017. Dette er en oppgang på 15 prosent sammenliknet med 2. kvartal i 2016.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]