17.02.2013

Oljefunnet som endret alt

Veidnes (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk):

Kjempefunnet Skrugard ble gjort i det verst tenkelige leteområdet og snudde opp ned på oljebransjens oppfatning av Barentshavet.

Det var brønn nummer 87 i Barentshavet som slo til med det som senere skulle vise seg å være verdens nest største oljefunn i 2011. Like ved Skrugard lå Havis som nesten doblet anslagene over oljen. I dag tror Statoil at det er mellom 400 og 600 millioner fat olje i det som blir verdens nordligste utbygde oljefelt.

Knuste myte

Sett utenfra var det var ikke mye som antydet at storfunnet skulle komme på Skrugard. Bare 14 kilometer unna boret Hydro for 26 år siden. Men der var det tørt.

– Ikke bare nabobrønnen var tørr. Det er seks tørre brønner rundt Skrugard. Du finner ingen andre steder i Barentshavet der det er mulig å dra en sirkel og fange opp seks tørre brønner. Over alt ellers kommer det funn inn og ødelegger, sier Statoils letesjef for Skrugardområdet Knut Harald Nygård til NTB.

Det geologene lærte av Skrugardfunnet knuste myten om at du stort sett bare kan forvente å finne gass i Barentshavet utenfor det såkalte Hammerfestbassenget som omfatter både Goliat og Snøhvit.

– Det viktigste vi har lært av Skrugard er at det også utenfor Hammerfestbassenget finnes områder hvor oljen ikke har lekket ut, sier Nygård.

Nye brønner

Nå står oljebransjen foran den største offensiven noen gang i Barentshavet. Bare rundt Skrugard skal det bores fire brønner. Men geologen Nygård ser også andre spennende områder i årets leteprogram.

– Helt i nord i Hop-området ser vi et potensial for store volumer. I Hammerfestbassenget kan det være både nye strukturer og kanskje noe gass vi kan fylle på Snøhvit. Vi ser flere uavhengige muligheter i alle de tre områdene vi skal bore i, sier Nygård.

Letepsykologi

Og med seg har han overraskelsen fra Skrugard.

– Når det slår til i det verst tenkelige leteområdet rundt Skrugard – hva da med de andre områdene som i større grad har vist spor av hydrokarboner enn nærområdet rundt Skrugard, sier Knut Harald Nygård.

Han forklarer at det er slik letepsykologien virker. To år etter Skrugardfunnet er hele Barentshavet blitt mer attraktivt enn før. Letesjefen understreker sterkt hvor lite vi egentlig vet om Barentshavet, og at det bare er boringer som gir endelig svar.

– Siden 1980 er det boret 94 brønner i Barentshavet. Hvis Barentshavet skal bli like godt dekket som Nordsjøen med boringer er forholdet 17 til 1. Der du skal forstå Barentshavet ut fra én boring, har du innenfor et like stort område i Nordsjøen 17 boringer å forholde deg til, sier Nygård.

Overrasket

Og det var nettopp i de modne områdene i Nordsjøen at Johan Sverdrup ble oppdaget i 2011 – det eneste oljefunnet i verden som var større enn Skrugard og Havis.

Derfor avviser Knut Harald Nygård blankt å komme med generelle uttalelser om sjansene for å finne olje lenger øst i Barentshavet har økt.

– Vi har vært i Barentshavet siden 1980. Statoil har sett på hele området fra Novaja Semlja i øst til Vestmarginen i vest. Dette syr vi sammen gjennom brønndata og seismikk. For oss er hele Barentshavet et umodent område hvor det kan være hydrokarboner. Det er dette som drive

Nå er vannmagasinene 83,2 prosent fulle

Vannkraften er både en fornybar og fleksibel energikilde. Så lenge det er nok vann i magasinene kan strømproduksjonen justeres i takt med behovet og strømprisene.

Les mer

Omsetter for 19,9 millioner pr. ansatt

Olje- og gassbransjen er Norges største og viktigste bransje, og det er ingen som kommer i nærheten av de enorme beløpene som dras inn fra virksomheten i Nordsjøen. Faktisk er Norges nest største næring, næringen som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassbransjen.

Les mer

Grønne skatter reduserer olje- og gassetterspørselen allerede før de innføres

SSB-forskeren Halvor Briseid Storrøsten har i en ny forskningsstudie undersøkt hvordan nye skatter og avgifter på utslipp påvirker utslippene.

Som en del av arbeidet har han utviklet en dynamisk modell som viser hvordan omstillingen av elektrisitetssektoren påvirkes på veien mot utslippssamfunnet.

Les mer

Brannfarlig nattvask i over 500.000 hjem

I tre av ti norske hjem blir vaskemaskin eller oppvaskmaskin brukt nattestid eller når ingen er hjemme. En av åtte setter også tørketrommelen i gang før de legger seg eller forlater boligen. Nå advarer brannfaglige eksperter mot denne praksisen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]