23.12.2016

Nygaard: Politikerne tar ikke kraftbransjen seriøst

(Montel) Tøffere beskatning og stadig høyere avgifter på bruk av strøm viser at politikerne ikke tar kraftbransjen seriøst, mener Energi Norges styreleder Eimund Nygaard.

De senere årene er det flere saker som Energi Norge ikke har klart å få gjennomslag for hos stortingspolitikerne og regjeringen, der kanskje den mest alvorlige er at grunnrentebeskatningen trappes opp i forbindelsene med kuttene i bedriftsbeskatningen.

– Jeg anser manglende gjennomslag som et betydelig problem for oss. Vi jobber hardt for å få gjennomslag, og vi prøver å fokusere på større saker.

Nygaard mener det er to hovedsaker som det er viktig at Energi Norge og medlemsbedriftene når fram med.

Den viktigste er at kraftbransjen må få gjennomslag for at bransjen er en viktig industri med mange arbeidsplasser.

– Vi er viktige for Norge fordi vi produserer økonomiske resultater og vi skal ikke bare være en leverandør av råstoff til andre bransjer. Jeg synes det er et paradoks at flere, for eksempel på fagforeningssiden, betrakter vår industri som mindre betydningsfull og viktig enn for eksempel kraftkrevende industri. Det er ikke riktig og jeg synes ikke man skal sette arbeidsplasser opp mot hverandre, mener Nygaard.

Men for å sikre at kraftbransjen fortsatt skal levere lønnsomhet i årene fremover er bransjen avhengig av rammevilkår som det går an å leve med, og som åpner for at man kan fornye de kraftverkene som allerede er bygget.

– Vi må bli tatt seriøst som bransje, og myndighetene kan ikke oppfatte oss som en bransje som de kan skalte og valte med, sier Energi Norge-styrelederen som til daglig er sjef i Lyse.

Ingen evig pengestrøm
Han mener inntrykket av at kraftbransjen er en Sareptas krukke man bare kan tømme for penger uten at det får noen konsekvenser fremdeles henger igjen.

– Slik er det ikke lenger, dessverre. Vi må få politikere og annet næringsliv til å innse at slik er situasjonen, men det vil være et langsiktig arbeid.

Likevel er ikke situasjonen helsvart, for Nygaard ser i forbindelse med høstens statsbudsjett spor av at flere politikere begynner å innse at skruen er strammet for hardt til, blant annet når Venstre begynner å lufte behovet for å se nærmere på å øke friinntekstrenten for å bedre lønnsomheten i vannkraften.

– Foreløpig er det bare små positive tegn, og jeg er ikke fornøyd med gjennomslaget vårt, fastslår Nygaard.

Et felt som fremdeles trekker i negativ retning er de fortsatte økningene i elavgiften.

– Avgiftene er mye større enn selve nettleien og elavgiften har blitt en ren fiskal skatt. Dette tillater man seg uten at det blir en diskusjon rundt dette. Jeg klarer ikke se sammenhengen mellom retorikken om et grønt skifte og den reelle politikken. Her må det en realitetsorientering til på ett eller annet tidspunkt, sier Nygaard.

Han legger til at man internt i Lyse har spøkt med å skifte navnet fra Lyse Elnett til "Lyse Elnett og Skatteoppkreving."

– I bunn og grunn blir bransjen ikke tatt seriøst. Sånn kan vi ikke ha det, fastslår Nygaard.

– Hva kan dere gjøre for å snu dette?

– Jeg tror at et langsiktig arbeid er det eneste som nytter. Her må vi ut i opinionen og forklare sammenhengene. Det er ingen «quick fix». Men vi må være mye tydeligere på dette, og det har vi tenkt å bli.

– Må få medlemmene på banen
Et annet viktig grep er at Energi Norge i større grad må engasjere sine medlemsbedrifter for å jobbe sammen i alle saker, blant annet for å endre hvordan politikerne ser på bransjen. Nygaard mener medlemsbedriftene har størst mulighet til å påvirke politikerne, blant annet fordi kraftselskapene har mange folkevalgte på eiersiden.

– Hvordan ser du på markedsutsiktene for kraftbransjen? Ser det mørkt ut?

– Ja, det gjør det. Det er absolutt en bekymringsfull utvikling. Bransjen har advart mot dette lenge, men markedet er satt til side, og det er regulatoriske forhold som påvirker i så stor grad at markedet ikke fungerer hensiktsmessig. Dermed blir prisene som de blir, det er ikke avansert matematikk, sier Nygaard.

Etter et oppsving fra midten av september til starten av november, har fremtidsprisene nå falt tilbake, og årskotraktene for 2019 og 2020 ligger like over 20 EUR/MWh på Nasdaq Commodities.

– Det er ikke så mye vi kan gjøre, og skaden har på mange måter skjedd. Vi må begynne å se fremover, men det kan bli noen tunge år for kraftbransjen.

Nygaard mener den lave inntjeningen til bransjen kommer til å ramme mange, inkludert eierkommunene som allerede har fått føling med problemet.

Skyver rundt på regningen
En ny sak som de lave prisene har ført til er nedjusteringen av verdien på kraftverkene, som gir kommunene reduserte inntekter fra eiendomsskatt.

– Blant annet jobber Landssamanslutninga for Vasskraftkommuner (LVK) for at kraftselskapene fremdeles skal betale full eiendomsskatt selv om verdiene har gått ned. Dette opplever alle, men det er et resultat av en villet politikk, og da må man bare ta konsekvensen av den. Det er bare sånn det er, mener Nygaard.

Han sier at du kan skyve regningen for den massive fornybarutbyggingen frem og tilbake mellom ulike aktører, men regningen forsvinner ikke av den grunn.

– Kunne bransjen tatt sterkere grep selv, med flere fusjoner og sterkere kostnadsreduksjoner?

– Jo, det kan du si. Jeg tror vi vil se en liten bølge med en del sammenslåinger. Men det er opp til eierne og selskapene, og ikke noe bransjen kan styre. Dette er også viktige bedrifter for sine lokalsamfunn, påpeker Nygaard.

– Det viser i alle fall at bransjen trenger riktige rammebetingelser for å vokse, og skal man få til det grønne skiftet, så er kraftbransjen det viktigste verktøyet man har. Da må man legge til rette for bransjen, og ikke bare skatte de i hjel, sier Energi Norge-styrelederen.

Nygaard tok over som styreleder i Energi Norge i mai i år, etter en vår som var preget av uvanlig høy turbulens utad til kraftbransjen å være. Striden stod om hvilken posisjon Energi Norge skulle ha når det gjaldt selskapsmessig og funksjonelt skille for nettselskaper, men truslene om utmelding har ikke blitt noe av.

– Det er ikke ukjent fra andre foreninger at det er uenighet i saker både på grunn av ulike standpunkter, tilhørighet til ulike landsdeler og selskapenes forskjellige størrelse. Men jeg mener at man må kunne leve med uenighet, så dette har jeg et avslappet forhold til, sier Nygaard som sier det ikke var nødvendig med noen ekstraordinære grep for å roe gemyttene.

Bytte av strømmålere har vært en suksess

97 prosent av alle målepunkter i Norge har fått ny strømmåler per januar 2019, ifølge ny statusrapport fra NVE. Investeringskostnadene er også 1 milliard kroner lavere enn forventet.

Les mer

Markedskommentar mai 2019

Hydrologisk balanse var tidlig i mai dårligere enn på samme tid enn i fjor. Nedbør de siste dagene samt varsler om mer nedbør fremover vil dog være med å bedre denne.

Les mer

Markedskommentar uke 19 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 40 og 43 øre/kWh, mot 28-40 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Bygger Nordens største batteri

Det finske vindkraftselskapet TuuliWatti Oy bygger Nordens største batteri til 3,5 millioner euro i vindparken Viinamäki i Finland.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?