26.06.2015

Nye reguleringer ikke døden for kraftmarkedet

(Montel) Nye reguleringer som innføring av Mifid II og bortfallet av bankgarantier vil ikke utløse dommedag i kraftmarkedet, sier Bergen Energis Dag Seter, som oppfordrer markedsaktørene til å se muligheter og ta ansvar.

– Vi må ikke glemme bakgrunnen for de reguleringene som nå foreslås. Det EU ønsker er å skape markeder med god konkurranse og riktig prisdannelse. Noen reguleringer kan tilsynelatende slå uheldig ut og gi økte kostnader for aktørene, men samtidig åpner det seg andre muligheter, sier Seter til Montel.

Han er daglig leder i Bergen Energi Markets, som siden 2011 har hatt en såkalt Mifid-lisens for å tilby finansielle investeringstjenester.

Mesteparten av kraftbransjen i Europa er i dag fritatt for å ha en slik lisens, ettersom investeringstjenester i mange tilfeller bare er en sidevirksomhet. Dette kan imidlertid endre seg når Mifid II-direktivet implementeres fra starten av 2017, ettersom kravene for å få unntak da skjerpes inn.

Økte kostnader
Selskaper med Mifid-lisens har strenge krav til rapportering, og flere nordiske aktører frykter at en lisensplikt vil gi økte kostnader som kan få dem til å droppe å tilby investeringstjenester, noe som igjen kan slå negativt ut på likviditeten i kraftmarkedet.

– Det innebærer økte kostnader å ha en lisens. Men samtidig gir lisensen oss et kvalitetsstempel som øker tilliten blant kunder i inn- og utland. Vi valgte å gå tidlig ut å skaffe oss lisens, selv om vi ikke har vært nødt til dette etter lovverket, sier Seter.

Han sier det ikke nødvendigvis er slik at alle som er aktive i kraftmarkedet skal tilby investeringstjenester i tillegg til kjøp og salg for hedging-formål.

– Alle aktørene har en felles interesse av å begrense kostnadsøkninger ved å opptre hensiktsmessig i markedet. En trader i dag bør tenke seg om både en og to ganger om han skal bedrive den aktiviteten som utløser krav til Mifid-lisens. Det kan tenkes at andre aktører bør ta seg av denne tjenesten slik at byrden reduseres.

Bankgarantier
En annen viktig sak for markedet er det sannsynlige bortfallet av bankgarantier fra mars neste år. Bruk av slike garantier for finansielle handler er allerede forbudt under EUs Emir-regler, men mange av Nasdaqs kunder har likevel kunne benytte slike garantier på grunn av unntaksbestemmelsen kraftsektoren har.

Slik det nå ser ut må disse aktørene i stedet stille egne penger som sikkerhet eller handle gjennom en tredjepart, en clearingbank, som kan stille sikkerheten for dem.

I frykt for at dette kan øke kostnadene for aktørene og gi mindre likviditet i markedet, har Nasdaq og flere nordiske kraftselskaper og myndigheter lenge bedrevet en omfattende lobbykampanje mot Brussel for å kunne beholde bankgarantiene, foreløpig uten suksess.

– Jeg er enig i at det kan være hensiktsmessig å beholde bankgarantiene. Vi skal ikke undervurdere betydningen disse har hatt for markedet. Samtidig må man heller ikke overdrive konsekvensene hvis de faller bort. Igjen handler jo dette om at myndighetene ønsker tryggere og sikrere markedsplasser, der aktørene skal være sikre på at de får oppgjør for sine handler.

Seter sier at det for enkelte aktører kan synes billigere å handle fysiske kontrakter utenfor regulerte markedsplasser, ettersom man da skulle kunne kan slippe å stille sikkerhet for sine kontrakter og heller ta motpartsrisiko i stedet.

– Men samtidig er ikke det så billig på lang sikt. Det vil være et stort steg tilbake hvis aktørene flytter volum bort fra de regulerte markedsplassene. Transparensen vil kunne bli redusert og prisene vil i mindre grad kunne reflektere tilbud og etterspørsel.

Nye konstellasjoner
Han sier de ulike aktørene vil måtte vurdere hvordan de best mulig kan komme opp med de midlene som trengs, som for eksempel å bruke en clearingbank.

– Det som skjer nå kan skape grunnlag for en retur til kraftmarkedet for bankene. Flere har redusert aktiviteten sin da de ikke har kunnet forsvare sine kostnader. Nå vil alle aktører være eksponert mot disse kostnadene, og bankene vil igjen kunne være konkurransedyktige.

Seter ser også for seg at rene strømleverandører eller produsenter i større grad enn i dag agerer i markedet gjennom en tredjepart, og samarbeider med denne om de nødvendige sikkerhetene som kreves fra clearinghuset.

Fremtidens regulerte markedsplass vil ikke nødvendigvis være dyrere enn alternativet ved å gå ut av markedet og handle bilateralt.

– Vi må huske på at EU ønsker velfungerende finansielle markeder. De vil gjøre sitt for å tilstrebe en best mulig regulering for å sikre en transparent handel på regulerte markedsplasser, sier han.

Flyttes handelen til uregulerte markedsplasser tror Seter at ytterligere reguleringer vil tvinge seg frem.
Olav Vilnes
olav@montel.no

NVE tror kraftprisen heller vil øke enn å gå ned

På NVEs konferanse Energidagene holdt NVE-direktør Per Sanderud en presentasjon der han blant annet snakket om hva NVE tror om de norske kraftprisene i fremtiden. Samtidig la NVE ut sin nye kraftmarkedsanalyse hvor de tar for seg utviklingen i kraftmarkedet frem til år 2030.

Les mer

Derfor vil NVE innføre den nye nettleie-modellen

NVE-sjef Per Sanderud forklarte på Energidagene hvorfor de foreslår å innføre en helt ny nettleie-modell. – Hele poenget er at nettleien skal bli lavere, sa han.

– Vi har lenge varslet at vi kommer til å legge frem en modell for effektprising, og nå har vi valgt løsning. Vi går for en såkalt abonnement-løsning, sa Per Sanderud på Energidagene som pågår på Fornebu.

Les mer

NVE går for abonnement-nettleie

NVEs forslaget til ny nettleiestruktur innebærer at hver strømkunde skal ha et nettleieabonnement som er tilpasset hvor mye strøm hun vil bruke om gangen.

Les mer

Solceller blir stadig mer populært

ENOVA-støtte til solpanel er mer enn doblet fra 2016 til 2017. Enova tror solcelleinteressen fortsatt kommer til å øke i årene fremover.

Gjennomsnittsstørrelse for anleggene vi har støttet i 2017 er på ca. 5,5 kW installert effekt.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]