17.10.2012

Ny vannkraft mye billigere enn vind

AV: hans e.h. jacobsen

Sira-Kvina kraftselskap kan gjøre vindkraftselskapene grønne av misunnelse: 148 GWh ny vannkraft for en investering på mellom 400 og 450 millioner kroner med økt laksefiske som bonus.

148 GWh tilsvarer årsproduksjonen til 18 av Høg-Jærens første 26 vindturbiner. De 18 vindturbinene kostet rundt 620 mill. kroner. Høg-Jæren mottok investeringsstøtte fra Enova; Sira-Kvina håper på tilsvarende effekt fra «grønne sertifikater».

Utbyggingsplanene til Sira-Kvina kraftselskap bygger på en gammel idé: Tilleggsoverføring fra Kvinesdal i form av flomvann (utover minstevannføring) fra Solliåna og Knabenåna. For å klare det må det sprenges ni km nye overføringstunneler til Homstølvatn som allerede er reguleringsmagasin.

Øke minstevannføringen


Men fremfor å lede hele tilleggsoverføringen videre til Tonstad kraftverk og til slutt Åna-Sira kraftverk, er 11,5 prosent av nye overføringen tenkt brukt til å øke minstevannføringen i Kvina til fem kubikkmeter året rundt. Det er langt mer enn dagens konsesjon tilsier: 1,7 kubikkmeter i sekundet om vinteren og 3,7 kubikkmeter om sommeren. I tillegg vil Sira-Kvina tilby ekstra påslipp hvis vannstanden er lav når smolten skal vandre ut, samt kunstige flomtopper når voksen laks skal opp elva for å gyte.

- Vinteren kan være ekstra kristisk for yngel og smolt som risikerer å fryse ihjel i grunne kulper. Derfor vil vi også øke minstevannføringen om vinteren, forklarer Per Øyvind Grimsby som er fagleder vassdragsmiljø i Sira-Kvina.

Av den økte strømproduksjonen på 148 GWh vil nye Rafoss kraftverk kunne levere 38 GWh. Her er det planlagt en 300 meter lang laksetrapp som igjen åpner for en tre kilometer nytt gyte- og oppvekstområde. Her er det tenkt tilført grus og stein som vil sikre bedre gytegroper og økt skjul mot glupske lakseender og fossekaller.

- Vi har brukt noen av landets beste vannforskere. De har dykket nedover elva og kartlagt tiltak som sammen med laksetrappen og økt minstevannføring kan mer enn doble smoltproduksjonen, sier Grimsby. Da forutsetter han at Borregaard, som driver Trælandsfoss kraftverk lenger nede i elva, også klarer å lede smolten utenom turbinene.

Fornærmet ordfører


Ordfører Odd Omland i Kvinesdal var fornærmet over at Sira-Kvina ikke informerte ham godt nok om overføringsplanene før Aftenbladet skrev om dem første gang i 2010. Siden er han holdt løpende orientert.

- Det Sira-Kvina nå presenterer er noe helt annet enn det jeg først fikk inntrykk av, sier Omland i dag. Men han verken vil eller kan si noe endelig «ja» eller «nei» før alle sider er grundig utredet og kommentert.

Rafoss kraftverk er forlengst konsesjonssøkt. NVE har lovt svar innen utgangen av året. Blir det "ja" kan kraftverket med laksetrapp stå ferdig i 2015. Konsesjonsbehandlingen av overføringssøknaden for Solliåna og Knabenåna vil nok ta noen år til.

Gjeldende Sira-Kvinakonsesjon ble gitt i 1963. Neste år, etter 50 år, kan den revideres. Ved frivillig å søke om økt minstevannføring og bedring av vannmiljøet kan Sira-Kvina forhåpentligvis komme nye krav i forkjøpet. Selskapet varsler også en gjennomgang av Siravassdraget, herunder tiltak for å få ålen tilbake. -Det er jo ikke uten grunn av vi har Ålevika her på Tonstad, sier adm. direktør Gaute Tjørhom. Det kan også tenkes at Sira-Kvina vil ha en ny gjennomgang om det er ønskelig, samt mulig, med lakseoppgang fra Åna-Sira til Lundevatnet..

I mellomtiden har Sira-Kvina lagt en søknad om pumpekraftverk på Tonstad på is. Gaute Tjørhom tviler på pumpekraftverk for økt utveksling av toppeffekt blir aktuelt før den planlagte overføringskabelen til Tyskland er tatt i bruk lagt i 2018; eventuelt også englandskabel fra Kvilldal i 2020. Han er også usikker på i hvilken grad ny toveis strømmålere vil dempe dyre strømtopper og dermed behovet for mer regulerbar kraft.

Ref. artikkel i aftenbladet.no



Video: markedskommentar august 2019

Det er mange faktorer som påvirker strømprisene, men hvordan vil prisene utvikle seg fremover? I denne ferske markedskommentarene ser vi på hydrologisk balanse, hvordan kullprisene påvirker strømprisene osv.

Les mer

Markedskommentar uke 33 2019

Denne uken har gitt noe lavere spotpriser da mer vind har gitt høyere vindkraftproduksjon som slår direkte ut i spotprisene. Mindre nedbør i værvarslene har økt prisene i terminmarkedet for kraft for kontraktene på de førstkommende månedene, mens kontraktene lenger ut på kurven har falt i takt med lavere brenselspriser og CO2-kvotepris.

Les mer

Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?