04.06.2014

Ny markedsmodell tar form

DSC_8553+-+KopiEuropower. Haakon Barstad

Ivar Munch Clausen orienterte i dag om NVEs arbeid med å innføre samfakturering. I den nye modellen vil kraftleverandørene være økonomisk ansvarlig ovenfor nettselskapene. – Kraftleverandører som ikke overholder sine forpliktelser ovenfor nettselskapene, vil kunne miste konsesjonen, sa han. Foto: Haakon Barstad

Nettselskapene skal fortsatt ha kontakt med kundene når den leverandørsentriske modellen innføres.

Det at strømkundene i framtiden kun skal betale én faktura, har flere navn. I noen sammenhenger blir det betegnet som ny markedsmodell, andre bruker begrepene samfakturering eller gjennomfakturering, og i atter andre sammenhenger er begrepet leverandørsentrisk modell.

Uavhengig av hvilket begrep som blir brukt, er hovedpoenget det samme: Om noen år skal alle strømkunder betale strøm og nettleie på én faktura – uavhengig av hvor de bor og hvilken kraftleverandør de har. Kraftleverandøren skal sørge for at nettleien blir betalt videre til nettselskapene.

Enkelte mener denne omleggingen vil utgjøre en stor markedsmessig forandring. I dag har lokale kraftleverandører et konkurransefortrinn ved at kunder ofte velger å kjøpe strøm fra den lokale kraftleverandøren siden de da bare får én faktura. Velger de en større kraftleverandør blir regningen delt i to fakturaer – en fra kraftleverandøren og en fra nettselskapet.

Begge skal ha kundekontakt

Innføring av samfakturering har nær sammenheng med innføring av AMS og elhuben. Mens AMS-målerne skal rapportere inn forbruket til hver enkelt kunde, vil elhuben bli sentralen der all informasjonen samles.

Energi Norge arrangerte i dag et seminar om innføring av samfakturering og elhub. Der orienterte Ivar Munch Clausen fra NVE om hvordan samfaktureringen skal organiseres.

– Kraftleverandøren skal være primær kundekontakt, men nettselskapene skal også kunne ha kontakt, sa Clausen.

Et vesentlig poeng er altså at selv om systemet blir betegnet som leverandørsentrisk, vil nettselskapene fortsatt ha kundekontakt. Sterkt forenklet kan man si at kraftleverandøren står for kundekontakten når alt er i orden, mens nettselskapet skal kontaktes når strømmen er borte.

Skissen er klar

Clausen presenterte en grovskisse for hvordan ansvarsforholdet blir, men presiserte at det kan bli endringer:

Kraftleverandør:

  • Ansvaret for den primære kundekontakten.
  • Har ansvar når strømkunden flytter, eller vil bytte kraftleverandør, og andre markedsprosesser.
  • Skal være økonomisk ansvarlig ovenfor nettselskapet.
  • Har ansvaret for å levere tydelig faktura, og har ikke anledning til påslag på nettleien.
  • Kraftleverandør som ikke overholder sine forpliktelser, kan fratas konsesjon.

Nettselskap:

  • Skal ha ansvar for nettjenesten.
  • Skal ha ansvar for elavgift og Enova-avgift.
  • Skal fremdeles ha kontakt med kunden ved feil knyttet til levering.
  • Nettselskap skal kreve anleggsbidrag.

Energi Norge har også utarbeidet et notat om hvordan de mener ansvarsforholdet bør være, og det er nesten helt sammenfallende NVEs skisse.

– Vi opplever at vi i stor grad er enige med Energi Norge om de store linjene, sa Clausen i NVE.

Kraftleverandør har økonomisk ansvar

Han la vekt på at kraftleverandørene skal utarbeide tydelige fakturaer. Slik er det ikke i Danmark. Der har kraftleverandørene anledning til å slå sammen alle beløp slik at strømkundene ikke kan se hvor mye henholdsvis nettleien og strømprisen utgjør.

– Nettleien skal være tydelig spesifisert på fakturaen, og kraftleverandøren skal ikke ha mulighet til å gjøre påslag på nettleien. Siden nettleien blir regulert av NVE, er det viktig at hele nettleien kommer urørt fram til nettselskapet, sa Clausen.

At kraftleverandøren står økonomisk ansvarlig for nettleien ovenfor nettselskapet, gjelder også hvis kunden ikke betaler.

– Dersom kraftleverandøren ikke gjør opp for seg ovenfor nettselskapet, vil nettselskapet ikke ha anledning til å gå på kunden. Det er kraftleverandøren som er ansvarlig, sa han.

Innføres 2017 eller 2018

Det blir det lagt opp til at systemet i størst mulig grad skal harmonisere med systemene i de andre nordiske landene. Samtidig må det tilpasses gjeldende finans- og kredittregler.

– Det må gjøres mange forskriftsendringer før alt er på plass, sa Clausen.

NVE planlegger å sende ut et høringsnotat om samfaktureringen i løpet av 2014, og gjøre vedtak i 2015. I 2016 kommer elhuben i drift, og i løpet av 2017 eller 2018 skal samfaktureringen iverksettes. AMS-målerne skal være på plass innen 2019.

Som en apropos til debatten om funksjons- og selskapsmessig skille som Reiten-utvalget har foreslått, vil innføring av samfakturering og elhub automatisk føre med seg slike krav. NVE planlegger nemlig å kreve skille mellom kundedatabaser og måleverdidatabaser fra 1. januar 2019.

Sammenblanding av roller i bruk av elhuben tillates ikke, og ansatte kan ikke ha tilgang både som nettselskap og kraftleverandør.

Vindmøller dekket 130% av dansk døgnforbruk

Vindmøller produserte søndag for første gang mer strøm enn danskene hadde bruk for over et helt døgn, ifølge foreløpige tall fra Energinet.

Les mer

Markedskommentar september 2019

I denne markedskommentaren for september 2019 ser vi at det er en bedring i hydrologisk balanse og at den totale strømregningen til forbrukeren ligger an til å bli noe lavere i 2019 enn den var i 2018.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2019

Denne uken har terminmarkedet for kraft steget kraftig etter usikkerhet rundt fransk kjernekraftproduksjon og produksjonskutt ved det nederlandske gassfeltet Groningen. Spotprisene har til forskjell fra terminmarkedet vært langt mer stabile og spotprisene har holdt nivået fra forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 36 2019

Denne uken har vært preget av mye vind og ditto nedbør. I Norge er det 166 prosent av normal nedbør og i Sverige er det kommet over dobbelt av normalen for årstiden. Dette har ført til en forbedret energibalanse og lavere fremtidspriser.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?