15.06.2016

Norwea: Glem at Norge stopper fornybarutbygging

(Montel) Krav fra EU om at Norge skal bidra til å løfte unionens fornybarandel til 27 prosent i 2030 vil etter alt og dømme føre til at Norge må fortsette å bygge ut fornybar energi også etter 2021, ifølge administrerende direktør Øyvind Isachsen i Norwea.

– Skal Norge slutte å bygge ut fornybart etter 2020? Glem det, sa Isachsen på NVEs Vindkraftseminar, som arrangeres i Trondheim mandag og tirsdag denne uken.

Han mener at endringene i energimarkedene nå skjer så fort at Norge ikke kan sitte stille i båten.

– Vi må gjøre oss klar for det som skjer, og vi bør ikke få ordrer fra Brussel om dette. Vi burde heller dra ned til Brussel, si at vi er klare, og at vi kan levere det Europa trenger, sier Isachsen.

I går ble energimeldingen behandlet i Stortinget, og der slås fast at Norge skal stenge elsertifikatsystemet i 2021. Det skjer bare tre dager etter at de største partiene i Sverige ble enig om å forlenge elsertsystemet på svensk side til 2030, med et nytt mål på 18 TWh for neste tiårsperiode.

Isachsen peker på at EU har satt et mål for økt fornybarandel i 2030, samtidig som vindmøller bygget i Norge har rundt 1.000 flere driftstimer per år enn i Tyskland.

– Da er det ganske lurt å bygge vindmøllene her, og så heller frakte kraften nedover til kontinentet, sier Isachsen.

EU skal øke fornybarandelen fra 20 prosent i 2020 til 27 prosent i 2030. Mens man for 2020 hadde spesifikke fornybarmål for hvert enkelt land, er det ikke spesifikke krav til enkeltland i 2030-målet.

– Norge må bidra
NVE-sjef Per Sanderud sier det er sannsynlig at Norge må bidra til at EU når sitt 2030-mål.

–I Vinterpakken til EU som kommer i februar vil det være såkalte «governance-regler» som viser hvordan EU-kommisjonen har tenkt å følge opp 27%-kravene, og hvordan de har tenkt å stigmatisere enkeltland for at de faktisk tar sin andel av dette. Det er rimelig å tro at også Norge vil få besøk av EU-kommisjonen med tanke på hvordan vi kan bidra til å nå kravet på 27 prosent i 2030, sier Sanderud.

– Vil det at Sverige fortsetter med elsertifikater, kombinert med kravene fra EU, føre til at Norge blir tvunget til å fortsette elsertifikatmarkedet?

–Det vil jeg ikke spekulere i. Men EU har et mål om 27 prosent fornybarandel i 2030, og de lager regler for hvordan de skal følge dette opp overfor landene. Norge er ett av 31 land som kommer inn under dette, og jeg tror det er vanskelig å tenke seg at Norge ikke blir påvirket av den ambisjonen, sier Sanderud til Montel.

NVE-sjefen viser til at EU ikke kommer sette konkrete mål for enkeltland, men vil summere opp innspillene som kommer fra hvert medlemsland og se om tiltakene som varsles er nok til å nå andelen på 27 prosent i 2030.

– Men det EU er flinke til er å gjennomføre det de har sagt og nå de målene de setter, sier Sanderud.

Påvirker CO2-markedet
Han viser også til at EUs hovedvirkemiddel overfor energisektoren er kvotesystemet for CO2-utslipp, ETS.

– Det er viktig å huske at ETS også er i støpeskjeen. Det er ikke sånn at ETS er upåvirket av kostnadene for å redusere kvotene. Det er en tøff kamp mellom de landene som har mye kullkraft og andre land med mer fornybar energi, om hvor mye kvotene skal reduseres. Det er altså et samspill mellom ETS og de nasjonale ordningene, sier Sanderud.

NVE-sjefen peker på at det nå foreligger et forslag om å øke reduksjonsfaktoren i ETS til 2,2 prosent fra 2021.

– Men dette er en tøff kamp mellom ulike parter, hvor kostnadene er en del av vurderingen når de skal bestemme hvor tøft kvotetaket skal settes. Men du når ikke klimamålene i Europa uten mer fornybar energi og uten mer vindkraft, sier Sanderud.

– Toget går i juli
Paal Frisvold, som har jobbet i Brussel i en årrekke for blant annet Bellona, leder nå Geelmuyden Kises kontor i EU-hovedstaden.

Han sier at prosessen nå foregår i EU for å kartlegge hvor mye hvert enkelt land skal bidra til å nå 27 prosent-målet i 2030.

– Dette toget går nå, for i september kommer kommisjonen med sitt forslag. Så vil det gå halvannet år før det blir vedtatt i EU. Ut fra energimeldingen virker det som den norske regjeringen har en vente-og-se-holdning, men jeg håper at Norge kommer på banen. Det er mye vanskeligere å forsvare at vi ikke skal gjøre noe når dette er vedtatt, sier Frisvold.

Han mener det er lite sannsynlig at EU vil overse Norge.

– Det ligger i kortene at også Norge må ta sin del, og man må finne ut hvor stor den andelen vil bli og hvor Norge ønsker å ta denne. Hvis Norge ikke ønsker å øke sin kraftproduksjon, burde vi absolutt gå i dialog med våre naboland og også EU-kommisjonen. Dette toget går egentlig nå i juli, sier Frisvold.

Gert Ove Mollestad
gert@montel.no

Markedskommentar september 2019

I denne markedskommentaren for september 2019 ser vi at det er en bedring i hydrologisk balanse og at den totale strømregningen til forbrukeren ligger an til å bli noe lavere i 2019 enn den var i 2018.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2019

Denne uken har terminmarkedet for kraft steget kraftig etter usikkerhet rundt fransk kjernekraftproduksjon og produksjonskutt ved det nederlandske gassfeltet Groningen. Spotprisene har til forskjell fra terminmarkedet vært langt mer stabile og spotprisene har holdt nivået fra forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 36 2019

Denne uken har vært preget av mye vind og ditto nedbør. I Norge er det 166 prosent av normal nedbør og i Sverige er det kommet over dobbelt av normalen for årstiden. Dette har ført til en forbedret energibalanse og lavere fremtidspriser.

Les mer

Klart for norsk ACER-deltakelse

Et solid flertall i det islandske Alltinget ga 2. september sin tilslutning til ACER og EUs tredje energimarkedspakke. Dette er et viktig vedtak for investeringer i norsk fornybarnæring.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?