05.03.2015

Norsk vannkraftrisiko på 20 mrd

Pöyry-direktør Olav Edland spør hvordan norsk vannkraft skal få betalt for fleksibiliteten de tilbyr, i et marked som blir mer og mer preget av kapasitetsmekanismer. Foto: Fredrik Kveen

(Europower) EUs kommende energiunion innebærer ifølge konsulentfirmaet Pöyry en risiko for norske vannkraftprodusenter på 20 milliarder kroner i året i 2030.

Beregninger fra Pöyry anslår at fremtidige inntekter for norsk vannkraft kan bli redusert med opptil 25 prosent fra et optimistisk til et pessimistisk scenario, skriver direktør Olav Edland i Pöyry Management Consulting i en debattartikkel i Dagens Næringsliv.

Det springende punkt er hvordan EU håndterer dekarboniseringen av kraftsektoren.

Forskjellen mellom et optimistisk og et pessimistisk scenario øker til 30 milliarder kroner for norske vannkraftprodusenter i 2040.

Det fremgår av Pöyrys nylig gjennomførte studie «Nordics-Baltics 2050» at norsk vannkraftsektor bør arbeide for at EU velger å la handelssystemet for CO2-utslippskvoter bli det eneste verktøy for avkarbonisering, og at man helt unngår blandinger av subsidieordninger for fornybar energi.

To hovedscenarier

Pöyrys studie tar utgangspunkt i ett mål for dekarbonisering i 2050, som skal nås i to ulike scenarioer:

--Et markedsbasert scenario, hvor utviklingen i CO2-prisen er eneste driver for investeringer i lavkarbonteknologi og hvor markedet driver frem nødvendige investeringer.

--Et hydridscenario som kombinerer en CO2-kvotepris med nasjonale mål og subsidieordninger for fornybar energi.

Konsekvensen av det første scenarioet er en høyere kraftpris på kontinentet, som igjen gir gode forhold for utbygging og eksport av norsk vannkraft og annen fornybar energi.

Konsekvensen av det andre scenarioet er en lavere kraftpris, som ikke i like stor grad fremmer utveksling av kraft fra Norge til kontinentet.

Kapasitetsmarked

Olav Edland fremholder at det gjenstår en rekke usikkerhetsmomenter i EUs tilnærming til dekarbonisering. Det er usikkert hva kvotehandelssystemet ETS kan levere på kort og lang sikt. Det er fortsatt uvisst hvordan den kommende fornybarutbyggingen skal skje, og om hvert enkelt medlemsland skal forpliktes.

Pöyry-direktøren spør hvordan vannkraften skal få betalt for fleksibiliteten de tilbyr, i et marked som blir mer og mer preget av kapasitetsmekanismer.

Han spør hvilke utfordringer man møter i fremtidens fleksibilitet på forbrukssiden.

Vannkraften kan oppleve flere magre år også etter 2020. For produsentene betyr det at man må ruste seg til å overleve også i et marked med vedvarende lave priser.

Rapport: Vind- og solkapasitet vil dobles i Sverige før 2030

Fornybarkapasiteten, ekskludert vannkraft, i Sverige er ventet å øke fra 14,8 GW i 2019 til 30,4 GW i 2030, ifølge en ny rapport fra Global Data.

Les mer

Elsikkerhet i Landbruket - Energisenteret

Visste du at nærmere syv av ti branner i landbruket har en elektrisk årsak? Det har Energisenteret i Hunderfossen Eventyrpark tenkt å gjøre noe med.

Les mer

Markedskommentar uke 26 2019

Spotprisene har i uke 26 vært på samme nivå som i forrige uke og har ligget rundt 30 øre/kWh, med mindre variasjoner fra dag til dag.

Les mer

Markedskommentar uke 24 2019

Etter flere uker med store nedbørsmengder er den hydrologiske balansen forbedret med rundt 6 TWh siden starten av juni. Denne uken vil mest sannsynlig ende på normale nedbørsmengder i Norge, men bare rundt halvparten av normalen i Sverige. Fremtidsmarkedet har svekket seg med nesten 2 øre i fronten og rundt et halvt øre på de lengre kontraktene.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?