05.03.2015

Norsk vannkraftrisiko på 20 mrd

Pöyry-direktør Olav Edland spør hvordan norsk vannkraft skal få betalt for fleksibiliteten de tilbyr, i et marked som blir mer og mer preget av kapasitetsmekanismer. Foto: Fredrik Kveen

(Europower) EUs kommende energiunion innebærer ifølge konsulentfirmaet Pöyry en risiko for norske vannkraftprodusenter på 20 milliarder kroner i året i 2030.

Beregninger fra Pöyry anslår at fremtidige inntekter for norsk vannkraft kan bli redusert med opptil 25 prosent fra et optimistisk til et pessimistisk scenario, skriver direktør Olav Edland i Pöyry Management Consulting i en debattartikkel i Dagens Næringsliv.

Det springende punkt er hvordan EU håndterer dekarboniseringen av kraftsektoren.

Forskjellen mellom et optimistisk og et pessimistisk scenario øker til 30 milliarder kroner for norske vannkraftprodusenter i 2040.

Det fremgår av Pöyrys nylig gjennomførte studie «Nordics-Baltics 2050» at norsk vannkraftsektor bør arbeide for at EU velger å la handelssystemet for CO2-utslippskvoter bli det eneste verktøy for avkarbonisering, og at man helt unngår blandinger av subsidieordninger for fornybar energi.

To hovedscenarier

Pöyrys studie tar utgangspunkt i ett mål for dekarbonisering i 2050, som skal nås i to ulike scenarioer:

--Et markedsbasert scenario, hvor utviklingen i CO2-prisen er eneste driver for investeringer i lavkarbonteknologi og hvor markedet driver frem nødvendige investeringer.

--Et hydridscenario som kombinerer en CO2-kvotepris med nasjonale mål og subsidieordninger for fornybar energi.

Konsekvensen av det første scenarioet er en høyere kraftpris på kontinentet, som igjen gir gode forhold for utbygging og eksport av norsk vannkraft og annen fornybar energi.

Konsekvensen av det andre scenarioet er en lavere kraftpris, som ikke i like stor grad fremmer utveksling av kraft fra Norge til kontinentet.

Kapasitetsmarked

Olav Edland fremholder at det gjenstår en rekke usikkerhetsmomenter i EUs tilnærming til dekarbonisering. Det er usikkert hva kvotehandelssystemet ETS kan levere på kort og lang sikt. Det er fortsatt uvisst hvordan den kommende fornybarutbyggingen skal skje, og om hvert enkelt medlemsland skal forpliktes.

Pöyry-direktøren spør hvordan vannkraften skal få betalt for fleksibiliteten de tilbyr, i et marked som blir mer og mer preget av kapasitetsmekanismer.

Han spør hvilke utfordringer man møter i fremtidens fleksibilitet på forbrukssiden.

Vannkraften kan oppleve flere magre år også etter 2020. For produsentene betyr det at man må ruste seg til å overleve også i et marked med vedvarende lave priser.

Tilsvar til Forbrukerrådets pressemelding 21.10.2020

Forbrukerrådet sendte 21.10.2020 ut en pressemelding om at 29 strømselskap klages inn for ulovlige avtaler. Gudbrandsdal Energi AS ber Forbrukerrådet dementerer dette grunnet feilaktige opplysninger.

Les mer

Markedskommentar uke 42 2020

Spotprisen på Østlandet i prisområde NO1 har den siste tiden steget betraktelig, fra rundt 3-4 øre/kWh de første dagene i oktober til over 20 øre/kWh de siste dagene denne uken.

Les mer

Markedskommentar uke 41 2020

Spotprisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 2,95 øre/kWh. Denne uken ser prisen ut til å bli rundt 9 øre/kWh. Det er fremdeles svært lave kraftpriser i Norge og prisene ligger godt under prisene i våre naboland som Sverige, Danmark og Finland. Forventet pris for kommende uke er 15 øre/kWh for Sør-Norge.

Les mer

Blir det flere år med lave priser?

Mer vannkraft, mer vindkraft og mer kjernekraft gjør at kraftprisene kan holde seg lave lenge.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?