01.02.2013

Norsk vannkraft vinner på ny

Kilde: Cicero - senter for klimaforskning

Norsk vannkraft venter en økning på 15 nye terrawattimer som følge av de grønne sertifikatene.

Det norsk-svenske fornybarmålet på 26,4 terrawattimer (TWh) ny fornybar kraft innen 2020 er ambisiøst. Det tilsvarer om lag en femtedel av norsk vannkraftproduksjon - og det skal realiseres på kort tid. Det er derfor knyttet stor spenning til hvor ny kraftproduksjon vil bli lokalisert og hvordan fordelingen vil bli på vann-, vind- og annen type kraftproduksjon.

Omfattende studie av bransjen 

I et intervju med Teknisk Ukeblad uttaler seniorforsker Kristin Linnerud ved CICERO Senter for klimaforskning at norsk vannkraft kan bli den store fornybar-vinneren:


– Elsertifikater kan utløse 15 TWh ny norsk vannkraft, tror kraftbransjen selv, sier hun.

Uttalelsen er basert på en omfattende spørreundersøkelse rettet mot potensielle vannkraftinvestorer. Undersøkelsen ble ledet av Linnerud og inngår i et forskningsprosjekt på fornybar energi ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Forskerne har innhentet data som viser at 20 TWh vannkraft planlegges bygget ut innen utgangen av 2020, i tide til å få elsertifikater. I spørreundersøkelsen går det fram at investorene vurderer prosjekter tilsvarende 72 prosent av det potensielle produksjonsvolumet som «meget» eller «ganske sannsynlig» gjennomført innen utgangen av 2020.  Dette tilsvarer 15 TWh vannkraft.

Potensielle investorer for hele sju TWh vannkraft har svart på undersøkelsen, og Linnerud mener utvalget er representativt.

– Vi ønsket å nå samtlige investorer som planla vannkraftprosjekter, fra bønder som planla mikrokraftverk til store utbygginger og utvidelser av eksisterende kraftverk i regi av nasjonale selskaper, sier Linnerud.

Mest optimisme nord og vest 

Produksjonspotensialet fordeler seg med om lag en halvpart på småkraft og en halvpart på større kraftverk og opprusting/utvidelse av eksisterende kraftverk. Potensialet for ny vannkraft er størst på nord- og vestlandet.


– Godt over halvparten av potensialet for ny vannkraftproduksjon finnes i tre fylker: Sogn og Fjordane, Hordaland og Nordland, sier Linnerud.

I spørreskjemaet er investorene bedt om å krysse av for forhold som kan hindre at prosjektet blir realisert innen nyttårsaften 2020. De viktigste barrierene er investeringskostnader (20 % av produksjonsvolumet), strømpriser (12 %), eksterne aktører (15 %), plan- og konsesjonsprosessen (17 %) og  manglende kapasitet i nett (11 %). 2/3 av produksjonspotensialet er knyttet til prosjekter der man avventer en endelig avklaring fra NVE/OED.

– Men for 43 prosent av produksjonspotensialet forventer ikke investorene hindringer av noe slag, sider Linnerud.

Optimismen er størst for store kraftverk med installert effekt på mer enn 10 MW og for opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk. Her representerer andelen meget/ganske sannsynlig realisert innen 2020 henholdsvis 84 og 79 prosent. Optimismen er mindre for mini- og mikrokraftverk med installert effekt under 1 MW, hvor kun 55 prosent av produksjonsvolumet forventer å bli realisert innen 2020.

– Vindkraftprosjekter i møllposen


Hvis næringens spådom skulle slå til, vil over halvparten av de 26,4 TWh som Norge og Sverige sammen skal finansiere, realiseres som norsk vannkraft. Siden sertifikatprisen blir fastsatt i et marked, vil rimelige vannkraftprosjekter trekke sertifikatprisen ned.


– Det gjør at dyrere vindkraftprosjekter ikke vil være lønnsomt de nærmeste årene, og at konsesjoner på vindkraft kan bli lagt i en møllpose inntil videre, uttaler Linnerud.

Linnerud tror imidlertid at anslaget på 15 TWh er for optimistisk. Blant annet peker hun på at NVE sier nei til flere småkraftverk nå enn de gjorde tidligere. I tillegg peker hun på at undersøkelsen avdekker at summen av planlagte kraftverk er overraskende høy. Dette kan føre til en revurdering av barrierer som tilgang til finansiering og tilgang til entreprenørtjenester.

– Etter hvert som vi nærmer oss 2020 vil summen av kraftprisen og sertifikatprisen stige fordi det ikke er mer billig vannkraft igjen. Det ligger imidlertid noen år fram i tid, sier Linnerud.

Brannfarlig nattvask i over 500.000 hjem

I tre av ti norske hjem blir vaskemaskin eller oppvaskmaskin brukt nattestid eller når ingen er hjemme. En av åtte setter også tørketrommelen i gang før de legger seg eller forlater boligen. Nå advarer brannfaglige eksperter mot denne praksisen.

Les mer

Strømprisene øker for husholdningene

Forbrukerne betaler 15 prosent mer for strømmen i forhold til i fjor.

Det viser statistikk SSB har lagt ut i dag. Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 33,1 øre/kWh i 2. kvartal 2017. Dette er en oppgang på 15 prosent sammenliknet med 2. kvartal i 2016.

Les mer

Tempoet må opp i elbilpolitikken!

Valget er over, og Norsk elbilforening mener det nye stortingsflertallet nå må innse omfanget av de store investeringene vi trenger til ladeinfrastruktur. Det norske samfunnet må være forberedt på en helelektrisk veitrafikk i løpet av få år. Dette kommer ikke til å skje av seg selv. Det må derfor bli en viktig forhandlingssak for den nye regjeringen.

Les mer

Det danske sluttbrukermarkedet fungerer ikke

Konkurransen i sluttbrukermarkedet for strøm fungerer fortsatt ikke som den skal i Danmark, og det er derfor på høy tid å innføre et funksjonelt skille.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]