17.12.2013

Norsk institutt for skog og landskap / Større tømmerbiler gir mindre CO2-utslipp

[caption id="attachment_1156" align="alignright" width="640"]Timmerlastbil Foto: Grillo - commons wikimedia[/caption]

Skogbrukets produksjonskjede slipper ut svært lite klimagasser. Det er tømmertransporten på vei som bidrar mest.

Halvparten av CO2-utslippene fra skogbruket stammer fra transport med lastebil. Tallene viser at tømmerbiler med 48 tonn totalvekt slipper ut 25 prosent mer CO2 per kjørt kubikkmeter enn en 60 tonns tømmerbil.

Lite utslipp fra hogst

De samlede klimagassutslippene fra all hogst i 2010 var 150 000 tonn CO2-ekvivalenter.  Til sammenligning binder skogen i Norge hvert år rundt 25-30 millioner tonn CO2. Det tilsvarer 60 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge.

Skog spiller en viktig rolle i den globale karbonsyklusen. Trær tar opp CO2 gjennom fotosyntesen og lagrer karbonet i stamme, greiner og røtter. Økt bruk av bioenergi fra skog reduserer vår avhengighet av fossilt brennstoff, men også planting, tynning, hogst og tømmertransport forbruker energi og gir utslipp av klimagasser.

Beregninger utført av Norsk institutt for skog og landskap viser at skogbruket slipper ut 18 kilo CO2 per kubikkmeter tømmer som hugges og transporteres til skogindustrien. Dette utslippet tilsvarer en førtiendedel (2,4 prosent) av all CO2 som bindes i én kubikkmeter trevirke i skogen.

Livsløpsanalyse

Skog og landskap har gjennom prosjektet KlimaTre arbeidet for å finne ut hvilke klimagassutslipp som er forbundet med hele livsløpet til et tre, fra planting til det er fremme ved sagbruket eller papirfabrikken. Tallene som presenteres er blitt til ved å ta i bruk en såkalt livsløpsanalyse. Livsløpsanalyser, eller LCA (life cycle assessement), tar for seg energiforbruket gjennom hele produktets levetid – fra vugge til industriport. På den måten kan vi vite mer nøyaktig hvor mye energi eller klimagasser ulike prosesser slipper ut.

Slike livsløpsanalyser er som store puslespill. Et bilde av klimagassutslippene fra skogbruket skapes ved å sette alle bitene i prosessen – fra planting, via hogst og transport, til fabrikk eller sagbruk – sammen til et stort bilde av det samlede energiforbruket og de samlede utslippene.

 

Klimagevinst med større tømmerbiler, tog og båt

En viktig del av LCA-analysen for CO2-utslipp i skogbruket har vært sammenlikningen av tømmerbiler med ulik størrelse. Tallene viser at tømmerbiler med 48 tonn totalvekt slipper ut 25 prosent mer CO2 per kjørt kubikkmeter enn en 60 tonns tømmerbil.

Når det gjelder sammenligningen mellom vei og bane, så viser en beregning at det ved en kapasitet på 1000 kubikkmeter tømmer per tog, og en fordeling av frakt mellom diesel- og elektrisk tog på henholdsvis 12 og 88 prosent, så slipper tømmerbilen på 48 tonn ut seks ganger mer CO2 enn toget per kubikkmeter tømmer som fraktes.

I 2010 ble 34 prosent av massevirket, det vil si det tømmeret som ble sendt til papirproduksjon fraktet med jernbane, mens bare 1,5 prosent av sagtømmeret, ble sendt med jernbane. Lengre transportavstand til treforedlingsbedriftene gjør det rimeligere å bruke jernbanetransport pr kubikkmeter.  Når det gjelder transport av tømmer sjøveien, så vil et middels stort lasteskip med en kapasitet på 5000 kubikkmeter tømmer, noe som tilsvarer over 100 tømmerbiler, og med et drivstofforbruk på 2,2 liter per mil, ha et CO2-utslipp som er 75 prosent lavere per kubikkmeter tømmer enn tømmerbilen på 48 tonn.

Økt båttransport av tømmer til en viss grad begrenses til en viss grad av manglende infrastruktur, i form av tilfredsstillende kaianlegg langs kysten.

 

KlimaTre

KlimaTre-prosjektet skal dokumentere de skogbaserte verdikjedenes betydning for klima og verdiskaping i Norge. KlimaTre består av tre delprosjekter: Klima Verdi, Klimamodell og Framtre. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Treforedlingens Bransjeforening, Fondet for Treteknisk forskning / Treindustrien, samt deltakende bedrifter. Prosjekteier og leder av styringsgruppen er Norges Skogeierforbund. Treteknisk er prosjektkoordinator.


Bergen og Trondheim har høyest snittpris på strøm så langt i år

Strømprisene har holdt seg høye i sommer, og for hver uke som går har de trukket opp årets gjennomsnittlige strømpris.

Les mer

Markedskommentar uke 33 2018

Energibalansen er faktisk blitt 2 TWh bedre siden forrige fredag, men der kullkraftprisen har økt med 2,2 €/MWh tilsvarende 2,1 øre/kWh.

Les mer

Tar effekttariffene til Stortinget

Effekttariffene bør skrotes til fordel for tvungen timesavregning i spotmarkedet og mer Enova-støtte, krever Nelfo. Nå er også stortingspolitikere på krigsstien mot NVEs tarifforslag.

Les mer

Kraftprisen ville vært mye høyere uten utenlandskabler

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort analyser som viser at strømprisen kunne vært to-tre ganger høyere på vinteren selv med normale nedbørsmengder dersom Norge ikke hadde vært koblet til det europeiske kraftmarkedet via overføringsnettet.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]