14.06.2013

Norsk elforbruk kan falle 23 TWh til 2020


GE_0996SSB har beregnet at det norske energiforbruket kan bli 10 prosent lavere i 2020 hvis energieffektiviseringsforpliktelser, som er foreslått i EUs Energieffektivingsdirektiv, blir innført i Norge. Andelen fornybar energi beregnes til å bli 73 prosent i 2020, godt over Norges mål på 67,5 prosent .

EUs Energieffektiviseringsdirektiv ble vedtatt av organisasjonen 25. oktober 2012. Et viktig formål med direktivet er å bidra til å nå EUs mål om å redusere energibruken i unionen med 20 prosent i 2020 i forhold til et scenario der ekstra energieffektiviseringstiltak ikke innføres. I denne rapporten analyseres noen konsekvenser av å implementere EUs energieffektiviseringsdirektiv i norsk lovverk. Rapporten analyserer også samspillet mellom Energieffektiviseringsdirektivet og Fornybardirektivet.

Energieffektiviseringsforpliktelser


Direktivet innebærer blant annet noen konkrete energieffektiviseringsforpliktelser for landene: Energisalgs- og distribusjonsselskaper er forpliktet til å sørge for energieffektivisering tilsvarende 1,5 prosent av årlig salg til sluttbrukere (målt i forhold til gjennomsnittlig energisalg i treårsperioden 2010-2012) hvert år i perioden 2014-2020. SSB har beregnet hva disse forpliktelsene vil bety for energibruken i Norge, kraftbalansen og måloppnåelsen av fornybardirektivet frem mot 2020. Disse beregningene viser at sluttforbruket av energi i 2020 blir 23 TWh (10 prosent) lavere enn i et scenario uten disse tiltakene (den såkalte referansebanen). Direktivet åpner imidlertid for justeringer av energieffektiviseringsforpliktelsene. Når man benytter seg av disse mulighetene, blant annet utelater transportsektoren, blir sluttforbruket nesten 14 TWh (6 prosent) lavere enn i referansebanen.

Skiller seg ut med petroleum og vannkraft


Energieffektiviseringsforpliktelsene berører hovedsakelig sluttbrukersiden. Det overordnede målet for EU er imidlertid formulert som en reduksjon i primær energibruk som også omfatter forbruket i energiproduserende næringer. Når man gjennomfører minst mulig tiltak på sluttbrukersiden, må man gjennomføre desto større tiltak hos andre sektorer, det vil si energiproduserende næringer, for å kunne oppnå det overordnede målet. Her er Norge i en særstilling, siden olje- og gassutvinning er en stor og energikrevende næring som produserer hovedsakelig for eksport. Et annet særtrekk er at nesten all elektrisitet i Norge produseres ved hjelp av vannkraft. I EU er kraftproduksjon, som i stor grad er basert på fossilt brensel, den dominerende energinæringen, og tilbudssidetiltak i energieffektiviseringsdirektivet er først og fremst myntet på termiske kraftverk.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra og finansiert av Energi Norge.



Vinterpriser i sommervarmen

Vi hadde en snørik vinter og det skulle normalt ha gitt bra tilsig av smeltevann til kraftmagasinene utover sommeren. Men nå har mye vann rent over demningene og mye av snøen fordampet. Det betyr dessverre høyere priser til forbrukeren.

Les mer

Kraftprisen dobbelt så høy som på samme tid i fjor

Strømprisen er markant høyere i år enn i fjor, og i den ukentlige kraftrapporten til NVE kommer det frem at spotprisen i uke 23 var dobbelt så høy som på samme tid i fjor.

Les mer

Høye priser, men liten økning i strømregningen

I disse dager preges kraftmarkedet av en sterk prisoppgang. Det gjelder både på kort og litt lengre sikt.
- For en vanlig forbruker betyr dette likevel kun en liten økning i strømregningen, siden vi er inne i en årstid med lavere forbruk, sier leder for handel i selskapene Gudbrandsdal Energi og Eidsiva Lene Hagen.

Les mer

Vannmagasinene er mer enn halvfulle

Fyllingsgraden tok seg kraftig opp i forrige uke med en økning på 5,1 prosentpoeng. Dermed endte den totale fyllingsgraden på 54,7 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]