14.06.2013

Norsk elforbruk kan falle 23 TWh til 2020


GE_0996SSB har beregnet at det norske energiforbruket kan bli 10 prosent lavere i 2020 hvis energieffektiviseringsforpliktelser, som er foreslått i EUs Energieffektivingsdirektiv, blir innført i Norge. Andelen fornybar energi beregnes til å bli 73 prosent i 2020, godt over Norges mål på 67,5 prosent .

EUs Energieffektiviseringsdirektiv ble vedtatt av organisasjonen 25. oktober 2012. Et viktig formål med direktivet er å bidra til å nå EUs mål om å redusere energibruken i unionen med 20 prosent i 2020 i forhold til et scenario der ekstra energieffektiviseringstiltak ikke innføres. I denne rapporten analyseres noen konsekvenser av å implementere EUs energieffektiviseringsdirektiv i norsk lovverk. Rapporten analyserer også samspillet mellom Energieffektiviseringsdirektivet og Fornybardirektivet.

Energieffektiviseringsforpliktelser


Direktivet innebærer blant annet noen konkrete energieffektiviseringsforpliktelser for landene: Energisalgs- og distribusjonsselskaper er forpliktet til å sørge for energieffektivisering tilsvarende 1,5 prosent av årlig salg til sluttbrukere (målt i forhold til gjennomsnittlig energisalg i treårsperioden 2010-2012) hvert år i perioden 2014-2020. SSB har beregnet hva disse forpliktelsene vil bety for energibruken i Norge, kraftbalansen og måloppnåelsen av fornybardirektivet frem mot 2020. Disse beregningene viser at sluttforbruket av energi i 2020 blir 23 TWh (10 prosent) lavere enn i et scenario uten disse tiltakene (den såkalte referansebanen). Direktivet åpner imidlertid for justeringer av energieffektiviseringsforpliktelsene. Når man benytter seg av disse mulighetene, blant annet utelater transportsektoren, blir sluttforbruket nesten 14 TWh (6 prosent) lavere enn i referansebanen.

Skiller seg ut med petroleum og vannkraft


Energieffektiviseringsforpliktelsene berører hovedsakelig sluttbrukersiden. Det overordnede målet for EU er imidlertid formulert som en reduksjon i primær energibruk som også omfatter forbruket i energiproduserende næringer. Når man gjennomfører minst mulig tiltak på sluttbrukersiden, må man gjennomføre desto større tiltak hos andre sektorer, det vil si energiproduserende næringer, for å kunne oppnå det overordnede målet. Her er Norge i en særstilling, siden olje- og gassutvinning er en stor og energikrevende næring som produserer hovedsakelig for eksport. Et annet særtrekk er at nesten all elektrisitet i Norge produseres ved hjelp av vannkraft. I EU er kraftproduksjon, som i stor grad er basert på fossilt brensel, den dominerende energinæringen, og tilbudssidetiltak i energieffektiviseringsdirektivet er først og fremst myntet på termiske kraftverk.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra og finansiert av Energi Norge.



Markedskommentar uke 41 2019

Denne uken startet med en høy systempris på hele 44,1 øre/kWh, den høyeste systemprisen på nesten seks måneder. Lite vind, lavt tilsig kombinert med lave temperaturer som resulterte i høyt forbruk var årsaken til den høye systemprisen.

Les mer

Flytende vindkraft opptil fem ganger dyrere enn landvind

Norgessjef Ben Bjørke i Siemens Gamesa mener det er realistisk med bunnfast havvind på norsk sokkel, men at det er behov for stor skala dersom en skal få ned kostnadene for flytende havvind.

Les mer

Regjeringen jekker elavgiften til 16,13 øre/kWh

Etter å ha kuttet elavgiften med ett øre i statsbudsjettet i fjor, vil regjeringen nå øke avgiften med 1,9 prosent til 16,13 øre/kWh.

Les mer

Markedskommentar uke 40 2019

I forrige uke ble gjennomsnittsprisen for Østlandet (NO1) 31,4 øre/kWh, denne uken blir prisen rundt 35 øre/kWh som for det meste skyldes høyere forbruk etter hvert som gradestokken kryper mot kuldegrader.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?