20.02.2014

Norge sponser Sverige med 33 milliarder

2013.06.05

Europower: Haakon Barstad

Siden Sverige bygger ut betydelig mer fornybar kraft, betaler norske strømkunder milliarder for bygging i Sverige. – En overføring på 33 milliarder kroner til Sverige er mye. En god del av dette burde gått til norske distrikter, mener markedsdirektør Rune Valle i Markedskraft. Illustrasjonsfoto: Haakon Barstad.

Hvis skjevfordelingen av elsertifikat-prosjekter fortsetter, vil norske strømkunder betale 33 milliarder kroner for utbygginger i Sverige. – Den norske regjeringen er utrolig passiv, sier Rune Valle i Markedskraft.

Det er Markedskraft som står for utregningen.

– 33 milliarder kroner er mye penger. Jeg tror verken bransjen eller politikerne er klar over hvor mye penger det er snakk om. Disse pengene ville ha kommet godt med i norske distrikter, sier markedsdirektør i Markedskraft, Rune Valle.

Regnestykket tar utgangspunkt i hvor mye elsertifikatene er beregnet til å koste, og fordelingen av utbyggingen mellom Norge og Sverige.

33 milliarder

Det felles sertifikatmarkedet har vart i to år. Så langt er det bygd ut 6,2 TWh, derav 5,3 TWh i Sverige og kun 0,9 TWh i Norge. Altså mer en fem sjettedeler i Sverige.

I innstillingen som ble sendt til Stortinget i desember 2010 ble det lagt til grunn at gjennomsnittlig pris for sertifikatene over hele perioden vil være 25 øre/kWh.

– Basert på denne prisen vil elsertifikatene øke kostnaden for norske strømforbrukere med 50 milliarder kroner. Tilsvarende gjelder for svenske forbrukere. Norske og svenske strømkunder vil totalt betale 100 milliarder kroner for denne fornybarsatsingen, sier Valle.

Fortsetter skjevfordelingen i utbyggingen, med fem sjettedeler i Sverige, vil utbyggere i Sverige få rundt 83 av milliardene, mens utbygging i Norge kun vil få 17 milliarder kroner. 33 milliarder kroner fra norske strømkunder går dermed til utbygging av svenske prosjekter.

– Det er et veldig stort beløp, fastslår Valle.

Utligner ikke forskjellene

NVE og tilsvarende etat i Sverige, Energimyndigheten, leverte i forrige uke grunnlagsmaterialet for kontrollstasjonen i 2015. I kontrollstasjonen kan det gjøres justeringer av ordningen som sikrer at målet på 26,4 TWh blir nådd.

Direktoratene foreslår å senke kvotene i Norge tilsvarende 1 TWh, og heve dem i Sverige med 8 TWh. Norske strømkunder blir altså pålagt å kjøpe færre kvoter, mens svenske strømkunder blir pålagt å kjøpe flere.

Dette grepet hevet umiddelbart prisen på sertifikatene, men vil ikke påvirke skjevfordelingen i utbyggingen mellom de to landene. Det bekreftet NVE-direktør Per Sanderud ved overlevering av rapportene.

– Nei, isolert sett gir justeringene ingen slike konsekvenser. Men hvis prisen øker betydelig, vil det kunne skape tillit hos norske investorer som kanskje har vært mer usikre på ordningen enn de har vært i Sverige, sa han.

Sanderud føyde til at NVE ikke vil gjøre noen tiltak for at det skal bygges flere prosjekter her i landet.

– Prosjektene må være konkurransedyktige. Vi er opptatt av at de beste prosjektene skal komme fram, det er hele saken. Men det er et åtte års løp mot målet, og Norge kan komme sterkt på slutten, sa han.

De to direktoratene gjorde ingen vurdering av forskjeller i ulike skatteregler. Det lå utenfor mandatet.

Nettodebitering

Rune Valle i Markedskraft reagerer særlig på ett forhold i som berører sertifikatordningen.

– I Sverige tillates nettodebitering av vindmølleproduksjon. Det gir eierne av svenske vindmøller rundt 30 svenske øre/kWh i bedre rammevilkår per produsert kWh hvis eier samtidig har tilsvarende forbruk, sier Valle.

Hvis en bedrift i Sverige bruker for eksempel 100 GWh, kan de kjøpe vindmøller for et tilsvarende volum og komme i null i avgifter.

Valle er klar over at i sertifikatordningen ligger det en avtale om at landene bestemmer sine egne skatteregler. Han mener likevel at nettodebiteringen i Sverige går langt forbi det som er rimelige forskjeller.

– En ting er marginale skatteforskjeller, det jevner seg gjerne ut over tid. Men med mulighet for nettodebitering har utbygginger i Sverige en stor fordel i en avgjørende fase. 30 øre/kWh er jo mer enn man forventer fra selve sertifikatene, sier Valle.

90 mot 130 TWh

Selv om Sanderud i NVE påpeker at norske utbyggere har åtte år på å ta igjen forspranget, er det foreløpig ingenting som tyder på at skjevheten vil endre seg. Mengden prosjekter er betydelig større i Sverige.

NVE har beregnet alle norske potensielle prosjekter til 90 TWh. Den tilsvarende mengden i Sverige er 130 TWh. Imidlertid er ikke alle disse prosjektene er realistiske.

Når NVE har skrellet bort alt som neppe blir bygd ut, sitter man i Norge igjen med et tilgjengelig realistisk kraftvolum på 20 TWh i 2019. Energimyndigheten har ikke gjort samme regneøvelse, så her finnes ikke sammenlignbare tall.

Den totale mengden prosjekter, 130 mot 90 TWh, viser likevel at det er mer på gang i Sverige enn i Norge.

– Regjeringen utrolig passiv

Rune Valle i Markedskraft mener at som en del av en klimaavtale, er sertifikatordningen en bra ordning. Forskjeller i rammevilkårene mellom Norge og Sverige, og da særlig den svenske nettodebiteringen, mener han imidlertid må rettes opp i så fort som mulig.

– Markedskraft har ingen interesser i dette, men denne situasjonen synes jeg er så ille at noen må si fra. På vegne av de norske distriktene vil jeg protestere. En god del av de 33 milliarder kronene som havner i Sverige, kunne gått til lokale norske entreprenører i utbygging av småkraftverk. Jeg skjønner ikke hvorfor norske strømkunder skal være med å finansiere vindmøller i Sverige hvis det ikke skjer på konkurransemessig like forhold, sier Valle.

Så langt har den nye norske regjeringen ikke imponert han når det gjelder sertifikatordningen.

– Jeg synes den norske regjeringen er utrolig passiv. Greit nok at vi ikke kan blande oss inn i generelle skatteregler i Sverige, men her gir svenskene en ekstra subsidie på 30 øre og de ødelegger jo hele intensjonen i ordningen, sier Valle.

Derfor er strømprisen uvanlig høy i år

Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss rikelig tilgang på ren og rimelig strøm. Så hvorfor er strømprisene uvanlig høye i år?

Les mer

Lavere forbruk og importert vindkraft reduserte strømprisen i Norge

I sin ukentlige kraftsituasjonsrapport for uke 49 skriver NVE at strømprisene gikk ned som følge av lavere nordisk strømforbruk, samt høy vindkraftproduksjon mot slutten av uken.

Les mer

Elhub-prosjektet står i fare for å bli utsatt igjen

107 nettselskaper har ikke oppfylt kravene til milepæl i Elhub-prosjektet, og får varsel om tvangsmulkt

Les mer

Markedskommentar uke 49 2018

Denne uken har vært relativt mild med temperaturer over eller på det som er normalt for årstiden, og prisen har variert noe lavere enn uken før.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?