07.11.2014

Norge på etterskudd i europeisk klimaarbeid

(Bellona) Forrige uke vedtok EU sitt nye rammeverk for klima og energi mot 2030. Bakteppet var langt fra optimalt: Et kontinent preget av store økonomiske og sosiale utfordringer, toppet av en sikkerhetskrise i Ukraina, kunne feid klimaspørsmålet under et teppe, skriver Bellona-leder Frederic Hauge.

Frederic HaugeMen de 28 statslederne i EU signerte til slutt på følgende relativt ambisiøse mål:

  • Utslippene skal kuttes med minst40 prosent
  • Energiforbruket skal ned med minst 27 prosent
  • Minst 27 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder.



Dette skjedde ikke takket være Norge. Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) drev lobby i Brussel for å argumenteremot at EU skulle sette seg mål for energieffektivisering og fornybar energi. Forklaringen er enkel: Dersom europeerne isolerer husene sine og produserer mer grønn energi, vil de få mindre behov for norsk gass.

Målet for energieffektivisering ble dessverre jekket ned fra 30 til 27 prosent de siste timene av forhandlingene. Dette er ikke uten betydning. Europakommisjonens egen rapport viser at for hvert prosentpoeng dette målet øker, vil Europas gassimport gå ned med 2,6 prosent.

Britenes statsminister David Cameron avgjørende for EUs satsing på CO2-håndtering

Når den norske regjeringen framstiller norsk fossil gass som en redning for klimaet, viser de til følgende skremmebilde: Europas avhengighet av russisk gassimport gjør at land i Øst-/Sentral-Europa øker bruken av sin kullkraft.

Derfor er det veldig gledelig at vi lykkes med å få CO2-fangst og -lagring (CCS) inn som en nøkkel for å løse klimautfordringene inn EUs nye klima- og energiplan.

CO2-håndtering fra store utslippskilder kan fjerne halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene i verden. Bellona jobber derfor aktivt for dette klimatiltaket, blant annet gjennom lederverv i Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP) og som rådgiver for EUs energikommissær. Det at CCS nå sentralt åpner potensialet ytterligere for at fossilavhengige land skal kunne realisere sine klimaambisjoner. Bruk av fossil energi i Europa kan ikke finne sted uten at det fanges og lagres CO2 i stor skala. I vår fikk Bellona denne forutsetningen inn i EUs strategi for energiforsyningssikkerhet.

Skal du merke deg kun én ting fra EUs nye klima- og energiplan når det gjelder CCS, husk «NER400». Bellona var aktive med å få designet forgjengeren NER300 tilbake i 2008, og NER400 er en nødvendig videreføring for en direkte allokering av penger til å utvikle denne viktige klimateknologien videre.

Storbritannias energiminister Ed Davey fortjener heder og ære også her i Norge for hans ufravikelige krav i forhandlingenes innspurt for at CCS fikk en så sentral plass i 2030-teksten. Således fikk Bellona valuta for alle timene vi har brukt med britiske myndigheter i Brussel og London.

Etter flere omskrivninger ble CCS sikret som en del av klima- og energiplanen, og dette har også en verdi for norske aktører.

Nå skal inntektene fra 400 millioner av EUs klimakvoter øremerkes til grønn energi og CO2-fangst. Dette er en økning på 100 millioner kvoter. Det er noe mindre enn Bellona hadde ønsket seg, men EU sender likevel et klart signal om at CO2-fangst er en nøkkelteknologi som det skal satses på i Europa.

Norge må love minst 40 prosent kutt

Hovedmålet EU nå har satt seg, er å redusere utslippene med minst 40 prosent. Det er i underkant av hva som må til, men bedre enn Norges mål om 30 prosent kutt innen 2020. EU sier at de kan øke dette målet dersom andre land viser høye nok ambisjoner. Dermed har EUs ledere lagt listen for det viktige klimatoppmøtet i Paris om et år.

Fram mot Paris i 2015 skal vi også ha klimaminister Tine Sundtofts ord i bakhodet. I november 2013 sa hun at regjeringen er beredt til å love utslippskutt på 40 prosent dersom det kan bidra til å få på plass en internasjonal klimaavtale.

Regjeringen skal melde inn sine mål for nasjonale utslippskutt i tidlig 2015. Da kan ikke Norge, som selvutnevnt pådriver for en ambisiøs klimaavtale, være dårligere enn EU.

*Saken er gjengitt med tillatelse fra Bellona.

Markedskommentar uke 48 2020

Spotprisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 1,3 øre/kWh. Denne uken ser prisen ut til å bli rundt 5 øre/kWh. Forventet pris for kommende uke er 12 øre/kWh for Sør-Norge.

Les mer

Dette er kundenes dom over strømselskapene

EPSI måler hvert år kundetilfredsheten i de fleste bransjer og i 2020 er igjen Gudbrandsdal Energi tilbake på toppen av listen. Det er i år kundene til Gudbrandsdal Energi som er mest fornøyde, og tar med det tilbake førsteplassen i denne målingen.

Les mer

Markedskommentar uke 47 2020

Gjennomsnittlig spotpris denne uken på Østlandet i prisområdet NO1 ser ut til å bli rundt 1,3 øre/kWh. Spotprisen i forrige uke ble 5,8 øre/kWh for Østlandet og prisen i den kommende uken er ventet rundt 3 øre/kWh.

Les mer

Forbrukertilsynet har konkludert: Gudbrandsdal Energi bedriver ikke prisjuks!

Forbrukertilsynet har vurdert klagen fra Forbrukerrådet og konkluderer med at Gudbrandsdal Energi ikke har gjort noe lovstridig.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?